Klage nr 2011171
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 17. april 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Meland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Megleren i Grimstad
Saken gjelder: Meglers utlegg/vederlag
Saksfremstilling:
Klageren solgte 19. juni 2011 sin obligasjonsleilighet gjennom innklagede. Klageren etterspurte flere ganger oppgjørsstillingen og oppdragsavtalen uten at disse ble fremlagt. Klageren mener at innklagedes vederlag på kroner 50 000 er for høyt og i strid med god meglerskikk.
Klageren er bistått ved advokat. Klageren og hennes advokat blir i det følgende betegnet som ”klageren”.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Innklagede påtok seg våren 2011 et salgsoppdrag for klageren. Klagerens bolig var en obligasjonsleilighet. Leiligheten ble solgt for kroner 400 000. Budet ble akseptert av klageren 19. juli 2011.
Eierselskapet var ikke villige til å godkjenne salget. Regelen var slik at det bare kunne nektes
dersom det forelå saklig grunn. Eierselskapet mente at det var en saklig grunn for nektelsen. Det måtte to rettskjennelser og en forliksklage til for å fastslå at nektelsen var rettstridig. Eierselskapet ble dømt til å betale klagerens saksomkostninger og kjøperen fikk til slutt godkjennelse fra eierselskapet den 10. oktober 2011.
Det tok deretter svært lang tid før oppgjøret fant sted.
Under oppgjørsprosessen opplyste innklagede at han ville ta honorar på kroner 50 000 av salget. Ved flere anledninger ga klageren utrykk for at et slikt krav ikke ville bli akseptert.
Klageren har flere ganger bedt om oppgjørsstillingen, men har kun mottatt et bilag som viste at hun hadde fått utbetalt kroner 236 168. Klageren har ikke fått noen oppgjørsstilling.
Klagen gjelder håndteringen av oppgjøret og at honoraret var så høyt. Klageren mener at et slikt honorar ikke følger av oppdragsavtalen.
Innklagede anfører:
Innklagede viser til punkt 2 i oppdragsavtalen, og påpeker at innklagede ikke har tatt godtgjørelse utover de avtalte kroner 50 000.
Innklagede er enig i at kjøpesummen kunne virke lav, men mener at byggets stand, eierform og at det nylig hadde blitt begått drap i bygget, tilsa at oppdraget ble tidkrevende.
Innklagede mener at klageren tidvis har vært svært vanskelig å forholde seg til.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren mener at oppdragsavtalen først kom frem under saksbehandlingen i Reklamasjonsnemnda. Klageren anfører at dette også gjelder oppgjørsstillingen, til tross for at klageren flere ganger har reagert på honorarets størrelse i forhold til prisen innklagede oppnådde på leiligheten. Klageren mener at honorarets størrelse er i strid med god meglerskikk.
Klageren fremhever at hun er 82 år, hjertesyk og delvis dement. Det er ikke mulig å inngå avtaler med klageren uten at hun på forhånd grundig er gjort kjent med vilkårene.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Klagerens representant sendte klageren til innklagede da hun ønsket å selge. Innklagede opplyste om sine betingelser, hvorpå klagerens representant sendte klageren til innklagede.
På enheter med omsetningsverdi på dette nivået, tilbyr innklagede kun fastpris.
Innklagede kjenner ikke til klagerens demens. Klageren har vært innom innklagedes kontor ved flere anledninger og hun virker som en oppegående eldre dame. Etter innklagedes kunnskap er klageren ikke umyndig og hun ga inntrykk av at hun var oppegående.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder spørsmålet om hva som er avtalt verdrørende innklagedes honorar.
Det følger av oppdragsavtalen at honoraret skal utgjøre kroner 50 000. Reklamasjonsnemnda mener at vederlagets størrelse ikke er urimelig, jf. avtaleloven § 36.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har handlet i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke at megleren må sørge for at oppdragsgiveren får sin gjenpart av oppdragsavtalen.
Megleren plikter å sende kjøperen og selgeren oppgjørsoppstilling straks oppgjøret er gjennomført, jf. forskriften § 3-13 (1). Det er påstått at dette ikke er gjort i denne saken, og påstanden er ikke imøtegått av innklagede. Reklamasjonsnemnda har for øvrig merket seg at oppgjørsoppstillingen synes å være mangelfull ut fra kravene i forskriften § 3-13. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning har innklagede opptrådt i strid med god meglerskikk ved ikke å overholde kravene til oppgjørsoppstilling. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at denne forsømmelsen gir klageren noe krav på økonomisk kompensasjon.
Konklusjon:
Innklagede har handlet i strid med god meglerskikk.