Klage nr 2012010
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 17. april 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Meland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Privatmegleren Aksept
Saken gjelder: Forsinket oppgjør
Saksfremstilling:
Klageren og innklagede inngikk oppdragsavtale i februar 2010. Leiligheten ble solgt i midten av mai 2011. Oppgjør skjedde ikke før februar 2011 og klageren krever dekket kr 200 000 han har hatt i renteutgifter pga forsinkelsen.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren anfører at han engasjerte innklagede i forbindelse med ”frivillig tvangssalg” i februar 2010. Klageren gikk personlig konkurs i perioden april-juli 2010 på grunn av langvarig sykdom. Det ”frivillige tvangssalget” var en konsekvens av konkursen.
Klageren anfører at oppgjørsdatoen fra den 26. august 2010, men at innklagede ikke innfridde lånet på leiligheten før den 28. februar 2011. På grunn av denne forsinkelsen på ca. 7 måneder har klageren blitt skyldig i overkant av kr. 200 000 i form av ekstra renteutgifter.
Klageren anfører at innklagede skal ha begrunnet forsinkelsen i diverse heftelser som ble tinglyst i grunnboken under salget, og at dette låste oppgjøret idet flere kreditorer nektet å gi pantefrafall. Innklagede skal også ha påstått at han måtte betale kr. 50 000 for å få frigjort eiendommen for pant. Klageren ble aldri informert om disse forholdene da han oppholdt seg i utlandet under salgsprosessen. Han ble ikke informert om dette før han mottok oppgjørsoppstillingen for salget i mars 2011.
Klageren anfører at han leverte fullmakt til innklagede i august 2010, altså før oppgjøret skulle skje. Etter dette hørte han ikke noe fra innklagede og antok derfor at oppgjøret var i orden.
Klageren mener innklagede ikke har innhentet/kontrollert grunnboken og heftelser ved salg av eiendommen. Klageren mener at innklagede ikke har kontaktet/informert ham om forsinkelsen og utbetalingen av de kr. 50 000 for å få slettet pantet, fordi innklagede hadde gjort feil i prosessen.
Innklagede anfører:
Innklagede anfører at han inngikk oppdragsavtale om salg av leiligheten med klageren den 16. februar 2010. Klageren måtte dekke hovedstol og renter til banken som var den eneste kreditoren. Salgssummen ville ikke dekke hele kravet. Klageren fortalte ikke innklagede at det var ytterligere utleggsforretninger som skulle behefte eiendommen.
Pantattest ble av innklagede innhentet allerede 18. februar, hvor kravet fra banken på kr. 2 400 000 fremkom. Innklagede skal ha prøvd å sette i gang salgsprosessen, men fikk ikke kontakt med klageren. Innklagede kom kun frem til en spansk telefonsvarer da han forsøkte å komme i kontakt med klageren. Klageren skal flere ganger, både skriftlig og muntlig, ha bekreftet at han både leste av svarer, at hans mobilnummer var operativt, samt at han mottok sms. Innklagede konkluderte etter dette med at klageren hele tiden har vært informert om salgsprosessen uten å gi noen form for tilbakemelding på dette.
Den 6. mai påløp det kr. 606 656 i pengeheftelser fra diverse inkassoselskaper med heftelse i eiendommen. Innklagede er ikke i tvil om at klageren var klar over disse heftelsene selv om han aldri informerte innklagede om det. Innklagede anfører at klageren selv er tidligere megler og derfor visste at innklagede hentet inn pantattest ved inngåelse av oppdraget, og at denne var gyldig i seks måneder. Innklagede gav flere ganger beskjed til klageren at han måtte betale ned disse kravene. Ingen av kravene, som stort sett skrev seg fra kredittkortgjeld, hadde innklagede blitt informert om, og innklagede kan vanskelig forstå at klageren ikke viste om disse.
I midten av mai fikk innklagede tak i klageren og satte i gang salget. Det ble oppnådd et bud på kr. 1 640 000 som både klageren og inkassoselskapet som sto for banklånet, godtok. Etter budaksept skulle klageren gi innklagede en generell fullmakt til å signere alle nødvendige dokumenter i klagerens fravær. Denne fullmakten mottok innklagede 1. september, nesten tre måneder etter budaksept. Konsekvensen av dette ble at både kontraktsmøtet og oppgjøret ble utsatt. I perioden mellom budaksepten og september skal innklagede flere ganger ha forsøkt å kontakte klageren uten å få svar.
Innklagede forhandlet med kreditorene slik at de frafalt sine krav med unntak av ett krav på kr. 46 000. Etter lang tid og utallige beskjeder til klager om at han måtte betale dette kravet, la innklagede ut for og nedbetalte dette. Innklagede har i ettertid bedt klager om å tilbakebetale dette uten hell. Det var av hensyn til kjøperen at innklagede betalte dette kravet.
Innklagede anfører at det i tilegg var ca. kr. 30 000 i utestående husleie, noe sameiet hadde tinglyst krav for. På denne bakgrunn beholdt derfor innklagede oppgjøret til alle formaliteter var ordnet og alle krav var frafalt.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder forsinket oppgjør.
Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har forsømt sine oppgaver på en slik måte at de må bære det rentetapet klageren har hatt. Mye av forsinkelsen synes tvert imot å skyldes klageren selv. Det er heller ikke innenfor en eiendomsmeglers arbeidsoppgaver å forhandle med uforutsette kreditorer om deres krav. Innklagede har etter Reklamasjonsnemnda syn strukket seg langt for å gjennomføre det ”frivillige tvangssalget” i denne saken.
Konklusjon:
Klager gis ikke medhold.