Klage nr 2012018
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 17. april 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Meland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Bodø Moloveien
Saken gjelder: Feil/ manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte 11. september 2009 en bolig formidlet gjennom innklagede foretak. Eiendommen var en delt tomannsbolig med hver sin eierbrøk. Klageren mener at eierbrøken som fremkom i salgsoppgaven var feil, og at innklagede burde ha gitt riktig dokumentasjon om boligens areal.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren kjøpte 11. september 2009 en bolig formidlet gjennom innklagede foretak. Klageren mener at boligen ikke samsvarer med det som ble forespeilet i salgsoppgaven utarbeidet av innklagede. Klageren mener at opplysningene som var gitt om eiendommen, var umulig å forstå for en vanlig huskjøper. Klageren mener at innklagede tilbakeholdt dokumenter som hindret klagerens videresalg av eiendommen.
Klageren viser til salgsoppgaven hvor det fremkommer at interessentene kunne ta kontakt med kommunen dersom de ønsket ytterligere informasjon. Videre står det at ”megler har kopi av reguleringsplan og gjeldende plan for området…”.
Før klageren kjøpte boligen, innhentet klageren papirer fra kommunen som viste at det var gitt tillatelse til ”Enebolig m/ bileilighet og garasje. Parkeringskrav er 3 p-plasser, her er 2 p-plasser + garasje”.
Videre fulgte det av matrikkelen på Internett at det kunne bygges ”garasjehusanneks til bolig BRA 33m2”. Opplysningene var de samme som kommunen solgte i meglerpakken i info-land.
Det ble hevdet fra kommunen før kjøpet, at byggingen av garasjen ville være proforma siden byggetillatelsen, som var godkjent, hadde utgått.
I situasjonskartet over eiendommen i salgsoppgaven fremkommer det at garasjen ikke er merket som fellesareal på eiendommen, men med arkivnummer og seksjonsnummer 2, og blå farge som i følge merking ved seksjonering er seksjon nummer 2.
Klageren mener at innklagede og selgeren ikke har overholdt lovens krav om dokumentasjon som skal følge med salget. Innklagede har ikke opplyst om sameiet, tinglyst seksjonsbegjæring eller vedtekter. Klageren har ikke hatt noen reell mulighet til å vurdere kjøpet ut fra riktig dokumentasjon. Innklagede har solgt eiendommen en gang tidligere og en skulle tro at innklagede da hadde all nødvendig dokumentasjon om eiendommen.
Klageren ønsket en utlevering av vedtektene i sameiet. Klageren mottok tre forskjellige versjoner av vedtektene. Klageren visste ikke hvilken versjon som var gjeldende for eiendommen. Klageren trodde at papirene han mottok var offentlige godkjente og riktige. Klageren trodde også at opplysninger i matriklene hadde samme verdi som opplysningene som var tinglyst. Klageren bygget kjøpet på forutsetningen om at dokumentene var riktige.
Klageren mener at de riktige vedtektene og øvrig dokumentasjon burde kommet fra innklagede, selgeren og takstmann før klageren engasjerte en advokat.
Før overtakelse ble klageren opplyst om en vannlekkasje fra seksjon 2 som hadde medført at vann hadde kommet ned i seksjon 1. Etter en samtale med eieren av seksjon 1, ringte klageren selgeren av seksjon 2 og forespurte om opplysninger vedrørende lekkasjen. Selgeren av eiendommen sa at det kun var snakk om noen dråper fra en avtining av et kjøleskap. Klageren slo seg til ro med dette.
Etter overtakelsen 23. november 2009 fikk klageren en telefon fra eieren av seksjon 1, som fortalte at han var utbygger av eiendommen og hadde alle riktige papirer. Han fortalte at det forelå en sameiekontrakt fra tidligere som han ønsket at klageren skulle underskrive. Han påpekte vannlekkasjen fra seksjon 2 og sa at det hadde kommet betydelige mengde vann ned i seksjon en. Klageren mente at lekkasjen var et anliggende mellom selgeren av seksjon 2 og eieren av seksjon 1.
Klageren mener at eierbrøken som fremkom av salgsoppgaven, var feil. I søknaden til kommunen, om tillatelse til tiltak, fremkom det: ”Garasje regnes som areal til en bolig når den er en del av boligbygningen Regler for arealmåling, se TEK kapittel 3.”. Klageren mener at dette viser en eierbrøk hvor garasjen er tillagt seksjon 2. I salgsoppgaven står det at bebyggelsen har et bruttoareal på 155 kvadratmeter + garasjen med bruttoareal på 36 kvadratmeter.
Ved nærmere undersøkelse fant klageren ut at da papirene ble sendt til kommunen lå garasjen til seksjon 2. Ved søknad om seksjonering skrev kommunen at utenomhusareal og garasjebygg skulle regnes som fellesareal og at det ble tinglyst uten at garasjen ble trukket fra eierbrøken. Klageren kjøpte da huset med en eierbrøk på 192/268 mens korrekt brøk skulle være 155/232 for seksjon 2. Klageren har derfor betalt for mye for både tomten og huset.
Da klageren solgte sin bolig videre, ble det innhentet en ny oppmåling av boligen. Etter en vurdering fra en ny saksbehandler kom han frem til at riktig brøk for eiendommen var 142/218 og 76/218. Klageren har betalt eiendomskatt av et bruksareal på 144 kvadratmeter.
Innklagede anfører:
Innklagede kan ikke se at det har blitt gitt uriktige opplysninger i salgsoppgaven eller saksbehandlingen ellers. Dokumentene og opplysningene som har blitt fremlagt, er mottatt fra selgeren og offentlige innstanser.
Det er ikke gitt informasjon om eventuell bygging av garasje i salgsoppgaven. Hva klageren måtte ha fått av feil informasjon fra kommunen eller andre, kan ikke innklagede ta stilling til. Hva gjelder eierforholdet på tomten går det klart frem av salgsoppgaven og taksten at:
”oppgitt tomteareal med henvisning til målbrev fra [x] Kommune datert den 21.04.2004, samt oppmåling på kartriss hvor tomteareal grenser mot veiside og naboeiendommer, og hvor beskrevne eiendom eier en ideell andel ifølge sameiebrøk 182/268”
I Innklagede kan ikke se at innklagede har opptrådt i strid med loven, forskriften eller god meglerskikk. Innklagede avviser ethvert erstatningsansvar i saken.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren mener at innklagede burde ha ansvaret da innklagede hadde oppdraget også forrige gang boligen ble solgt.
I forhold til opplysningene angående sameiet er det i takstens punkt 9 krysset ”nei” for sameierforhold. Dette medførte at det ikke var naturlig for klageren selv å undersøke sameieforholdet.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Spørsmålet i saken er hvorvidt innklagede har misligholdt sin opplysningsplikt ved ikke å ha gitt tilstrekkelige opplysninger om sameiet, vedtektene og seksjonsbegjæringen.
Reklamasjonsnemnda behandler kun forholdet mellom klageren og innklagede. Forholdet til selgeren, kommunen eller takstmann vil ikke bli vurdert.
Eiendomsmeglere er underlagt en omfattende undersøkelsesplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7. Imidlertid hefter ikke en megler for feilaktige opplysninger gitt av tredjeperson, dersom det ikke var grunn til å betvile at opplysningene fremsto som riktige. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har misligholdt sin undersøkelsesplikt ved innhenting av arealopplysninger om boligen.
Slik Reklamasjonsnemnda ser det, har innklagede oppgitt korrekt sameiebrøk i henhold til seksjoneringsbegjæringen. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at påstanden om at tomten eies med en halvpart på hver seksjon er dokumentert, og nemnda kan derfor ikke ta stilling til denne delen av klagen.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.