Klage nr 2012020
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 16.mai 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DnB Eiendom AS Lørenskog
Saken gjelder: Meglers utlegg/ vederlag ved oppsigelse av oppdrag
Saksfremstilling:
Klageren inngikk en oppdragsavtale med innklagede om salg av sin bolig. Etter ca. to måneder ble oppdraget sagt opp. Tvisten dreier seg om hvor mye klageren er pliktig å betale innklagede.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren hadde inngått oppdrag med innklagede om gjennomgang av hennes eiendom osv. etter at hun nettopp hadde blitt enke. Klageren ønsket imidlertid å bytte megler etter kort tid da hun følte seg overkjørt av innklagede under befaring. Hun var i en vanskelig og sårbar situasjon idet hun nettopp hadde mistet sin mann. Det var hennes mann som tidligere hadde tatt seg av slike ting. Klageren følte at hun som kunde hos innklagede ble presset opp i et hjørne, og var nærmest pålagt å bruke deres megler.
På grunn av sykdom tok det noe tid før klageren kom i gang med ny megler. Siden innklagede ikke hadde startet salget enda trodde ikke klageren at det ville være så store kostnader forbundet med dette. Klageren fikk sjokk da hun forsto at innklagede skulle ha kr. 22 302 etter kun å ha vært på befaring.
Klageren mener innklagede ikke har gått igjennom punktet om oppsigelse i oppdragsavtalen sammen med henne. Dette var helt ukjent for både klageren og hennes datter som var til stede. I en slik situasjon som klageren var i bør det kunne forventes at megleren er ekstra påpasselig med slike vesentlige ting. Det er heller ikke korrekt at klageren fikk et bedre tilbud fra en annen megler, disse to tilbudene var ifølge klageren jevnbyrdige.
Grunnlaget for oppsigelsen var misnøye med den innledende situasjonen, samt manglende informasjon om blant annet alt for dyr takst i forhold til det som var normalt i området. Klageren mener det ikke var tilstrekkelig av innklagede å sende pris på takst som vedlegg til hennes datter, og håpe på at dette var godt nok informert. Klageren forsto det også slik at hun ikke skulle betale noe som helst før boligen var solgt, men taksten ble likevel fakturert klageren direkte uten informasjon fra innklagede.
Grunnlaget for bytte av megler var som nevnt at klageren var misfornøyd med den foreløpige prosessen og følte seg utrygg, samt at megler virket usikker. Klageren ville derfor bruke en annen megler hun kjente til.
Klageren viser til at innklagede har anført at megleren hadde jobbet mye med saken, og var tilnærmet ferdig med å utarbeide salgsoppgaven. Klageren mener dette er usannsynlig da bilder ikke forelå, og da hun heller ikke hadde fått tilsendt noe til gjennomlesning.
Klageren anfører at hun har forhørt seg med andre meglere som opplyser at det er relativt enkelt og fort gjort å fylle inn tall og informasjon fra taksten, og at dette på ingen måte rettferdiggjør oppsigelseskravet. Slik klager ser det, har innklagede i denne saken vært lemfeldig med hva man bør opplyse eldre kunder som nettopp er blitt enke om. Innklagede kan ikke ha gjort stort mer enn å bruke et par timer på befaring og innhenting av opplysninger.
Klager mener det er urimelig at hun skal betale kravet på kr. 22 302.
Innklagede anfører:
Innklagede bemerker at når en oppdragsavtale er inngått, følger det av avtalens og eiendomsmeglingslovens bestemmelser hva oppdragsgiveren skal betale. Innklagede kan ikke se at innklagedes opptreden på noen måte skulle tilsi at vederlagte helt eller delvis bør nedsettes.
Utover dette henviser innklagede til sitt brev til klageren datert 13. januar 2012. Av dette brevet følger det:
Den 6. oktober 2011 mottok innklagede en henvendelse fra finansrådgiver NN i X bank. Innklagede ble bedt om å ta kontakt med klageren to uker senere, etter ønske fra kunden, vedrørende vurdering/ salg av hennes bolig.
Innklagede ringte klageren den aktuelle uken og de avtalte befaring den 24. oktober. Klagerens datter var også til stede denne dagen. Etter en gjennomgang av boligen, satt de seg ned alle tre og snakket om prosessen videre. Innklagede ble hos klageren i nærmere to timer.
Det kom frem at klageren og datteren hadde en bekjent som var megler, og han hadde gitt dem en vurdering av boligen. Denne viste seg å være veldig høy i motsetning til innklagedes kunnskap om området og verdivurdering. De ga også beskjed om at de ikke ønsket å bruke den bekjente som megler idet dette ville bli for nært for dem.
Innklagede brukte god tid på å gjennomgå oppdragsavtalen punkt for punkt med begge to, og det ble stilt spørsmål underveis. Klageren signerte oppdragsavtalen, men partene ble enige om at prosessen ikke skulle settes i gang før klageren fikk omsorgsbolig. Samme ettermiddag sendte innklagede en e-post til klagerens datter, da dette var den e-postadressen klageren hadde opplyst at de skulle benytte. I denne e-posten var verdivurderingen og kopi av oppdragsavtalen vedlagt. Innklagede ringte også klagerens datter for å gi beskjed om at dette var sendt.
Den 28. november var innklagede i kontakt med klagerens datter. I denne telefonsamtalen ble det opplyst at klageren hadde fått omsorgsbolig, og at de ønsket å sette i gang salget. Det ble også avtalt at takstmannen skulle ta direkte kontakt med datteren for å avtale takseringsdato, samt at innklagede skulle komme til klageren den 12. desember for en gjennomgang før foto, hjelp til egenerklæringsskjema osv.
Takstmannen sendte bekreftelse på avtalen til klagerens datter. Bekreftelsen ble også sendt i kopi til innklagede. I denne e-posten var det også linket til takstmannens hjemmeside der man finner prisliste for tjenesten. Innklagede startet så med arbeidet, og innhentet informasjon fra kommunen, grunnboksutskrift, ligningsverdi, restgjeldsoppgave, bestilling av nabolagsprofil osv. Samme dag sendte innklagede klagerens datter en e-post vedrørende energimerking av boligen.
Den 5. desember mottok innklagede energiattest fra klagerens datter. Ettersom innklagede da hadde mottatt en del nødvendig informasjon og ville motta taksten et par dager senere, begynte han å utarbeide salgsoppgaven. Store deler av salgsoppgaven ble laget, men bildene gjenstod.
Den 11. desember mottok innklagede en e-post fra datteren om at klageren var blitt syk og at møtet dagen etter derfor måtte avlyses. Den 20. desember mottok innklagede plutselig en e-post om oppsigelse av oppdraget. Samtidig ble både banken og innklagede beskyldt for å ha utnyttet klageren og hennes situasjon. Innklagede stiller seg uforstående og avvisende til denne påstanden.
Så vidt innklagede forstår, ønsker klageren fortsatt å få gjennomført et salg av boligen, det dreier seg således ikke om å ha øvet press på en kunde som egentlig ikke ønsket å selge. Det gikk to måneder fra oppdraget ble inngått til det ble sagt opp, og i denne perioden kom det ingen form for innvendinger fra klageren.
Innklagede mener at siden klagen/oppsigelsesbrevet er sendt fra et annet meglerforetak, kan det spekuleres i om oppsigelsen er foranlediget av at klageren mottok et rimeligere tilbud.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder meglers vederlag ved oppsigelse av oppdragsavtale.
Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. Hvorvidt det har forekommet noe press fra innklagede er ikke dokumentert, og dette vil Reklamasjonsnemnda derfor ikke ta stilling til.
I oppdragsavtalens punkt nr 4 er det avtalt hvilke poster innklagede kan kreve at klageren betaler dersom oppdraget sies opp. Her er det avtalt følgende:
”Megler har krav på vederlag for tilrettelegging, gebyr for henvendelse til finansinstitusjon, visninger, annonsepakke/ markedsføringstiltak og utlegg jr. pkt. 2 A, 2 C og 3. Ved oppsigelse av oppdraget betales i tillegg et honorar stort kr 10 000.”
I oppgjørsoppstillingen er klageren fakturert for tilrettelegging, oppsigelseshonorar på kr. 10 000, grunnboksutskrift, informasjon fra kommunen og henvendelse til finansinstitusjon vedrørende restgjeld.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at klageren er fakturert i strid med oppdragsavtalen. Det er heller ikke sannsynliggjort eller dokumentert at meglers vederlag må settes ned på grunn av en ikke ubetydelig pliktforsømmelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.