Klage nr 2012022
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 16. mai 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Aktiv Eiendomsmegling Grønland
Saken gjelder: Lokkepris
Saksfremstilling:
Klageren henviser til to leiligheter formidlet gjennom innklagede meglerforetak og mener innklagede her bevisst har benyttet seg av lokkepriser.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren mener innklagede bevist har brutt markedsføringsloven ved utstrakt bruk av lokkepriser, med prisantydning på svært ettertraktede, sentrale leiligheter, svært langt under den reelle verditakst.
Klageren mener dette skaper et helt skjevt bilde for publikum omkring hva det er mulig å kjøpe leiligheten for, og er kun ment for å lokke horder av mennesker på visning, og for å starte budrunder. Klageren viser særskilt til tre oppdrag/ salg som innklagede hadde på klagetidspunktet. Klageren har vedlagt salgsoppgavene til disse tre leilighetene.
Klageren viser til Forbrukerrådets uttalelser i slike saker:
”I den grad enkelte meglere bevisst går ut med en prisantydning som ligger under forventet salgspris, for å ”lokke” flest mulig kunder til visning, anses dette som
villedende markedsføring, i strid med markedsføringsloven § 6 jf. forskriftens § 1 nr. 5. For kundene vil en angitt prisantydning måtte forstås som den pris megleren i kraft av sin erfaring mener et objekt kan omsettes for, ok likedan at denne er en pris som selger er inneforstått med å la objektet bli solgt for. ”
Innklagede anfører:
Innklagede anfører at ett av de salgene klageren viser til ikke er solgt eller markedsført gjennom innklagede meglerforetak, og dette ses derfor bort i fra.
I forhold til salg av leilighet A anfører innklagede at styret i borettslaget er villige til å selge til prisantydning. Dette har innklagede opplyst klageren om, men klageren har ikke tatt seg bryet med å få dette bekreftet av styret. I dette tilfellet selger innklagede et titalls leiligheter for styret i borettslaget, noen av dem er solgt over takst mens noen er solgt under takst. Innklagede viser til at det på kort tid har vært en forskjell på nærmere 30 % på nærmest identiske leiligheter.
I forhold til salg av leilighet B har innklagede nylig oversendt omsetningsrapport til styret i dette borettslagte, da han har svært høy markedsandel der og hans oversikt gir derfor et bredt bilde av omsetningsnivåene.
Det innklagede salget (leilighet B) hadde en kvadratmeterpris på kr. 51 111, hvilket er en rekord i sameiet. Den nest høyeste salgsprisen for sammenlignbare objekter er på 43 077 per kvadratmeter. To andre salg i samme kvartal gav en kvadratmeterpris på kr. 42 857 og kr. 42 593. Det innklagede salget nådde en pris på ca 20 % mer enn det nest høyeste salget. Det er altså den svært høye prisen som ble oppnådd i dette enkeltstående tilfellet som forklarer avstanden mellom pris og prisantydning, og ikke at prisantydningen ble satt lavt. Faktum er at innklagede oppjusterte prisantydningen betydelig i forhold til sammenlignbare objekter som nylig var solgt.
Innklagede avviser påstanden om at de har benyttet lokkepriser i sin markedsføring.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Spørsmålet er om innklagede har brutt markedsføringsloven ved å medvirke til bruk av lokkepris.
Både leilighet A og B ble lagt ut med en prisantydning på kr. 1 990 000. Leilighet A hadde en takst på kr. 2 150 000. Det er ikke for Reklamasjonsnemnda dokumentert hva taksten på leilighet B var.
Reklamasjonsnemnda tar utgangspunkt i at lokkepris er en pris som blir satt vesentlig lavere enn det nivå selgeren på det tidspunktet prisen blir fastsatt kan tenke seg å godta bud på. Dette innebærer imidlertid ikke, slik klageren i dette tilfelle synes å mene, at det automatisk må regnes som lokkepris dersom prisantydningen settes kr. 160 000 – 200 000 lavere enn taksten.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke at prisantydningen fastsettes av megleren i samråd med selger, mens en takst fastsettes av takstmann. Det er ikke uvanlig at det er et visst sprik mellom disse to, dette kan være seg i begge retninger.
Reklamasjonsnemnda er ikke forelagt dokumentasjon som tilsier at selgeren av disse to leilighetene ikke var villig til å godta bud på omkring kr. 1 990 000 på det tidspunkt leilighetene ble annonsert.
Innklagede har etter dette verken brutt reglene om god meglerskikk eller bestemmelsene i markedsføringsloven.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.