Klage nr 2012029

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 16. mai 2012. Nemnda har bestått av:

 

Tore Bråthen, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                     PrivatMegleren Vikebø & Jørgensen AS

 

Saken gjelder:              Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

Klagerne la 6. juni 2011 inn et bud på en eiendom på kroner 4 450 000. Etter budet var avgitt, ringte innklagde klagerne og orienterte om at selgeren godtok budet på kroner 4 550 00. Klagerne mener at det aldri ble avgitt et bud på 100 000 kroner over deres siste bud.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

 

Klageren anfører:

Tirsdag 5. juni 2011 var klagerne på visning på eiendommen holdt av innklagede. Den 6. juli 2011 var klagerne med i budrunden som endte med at klagerne ble bundet til kjøp av eiendommen med det påståtte høyeste budet og et beløp som aldri var avgitt.

Klokken 12.53 ble klagerne ringt opp av innklagede som informerte om at budet var kommet opp i kroner 4 420 000. Klagerne la deretter inn et motbud på kroner 4 450 000 til klokken 13.00. Dette budet ble aldri gjengitt av innklagede på telefonen, noe som klagerne i etter tid syntes var rart når dette er vanlig praksis i budrunder for å kunne avverge misforståelser. Klagerne var på forhånd blitt enige om et tak på kroner 4 500 000 og klagerne holdt hverandre orientert om bud som ble inngitt.

Klokken 13.00 ringte innklagede en av klagerneav. Han gratulerte klagerne og sa at de hadde vunnet budrunden uten å nevne størrelsen på budet. Klagerne trodde det dreiet seg om det siste budet på kroner 4 450 000. Klokken 13.20 ringte innklagede og fortalte at selgeren godtok et bud på kroner 4 550 000. Klagerne mener at dette er 100 000 over det som var klagernes siste bud. Klageren som hadde vært i kontakt med innklagede orienterte den andre klageren og ba henne ordne opp i misforståelsen av beløpet. Hun prøvde flere ganger å få kontakt med innklagede for å presisere at dette budet ikke var avgitt av dem.

Klagerne pratet lenge med innklagede i telefonen samme kvelden da de følte seg misforstått og ikke tatt vare på i budrunden. Innklagede sa at klagerne kunne komme innom kontoret dagen etter slik at de kunne løsrive seg fra avtalen. En av klagerne var skeptisk til å signere på dokumenter, men ble overtalt av den andre klageren.

Innklagede ”lokket” klagerne ned til kontoret og fikk dem til å underskrive på at det skulle foretas et dekningssalg. Klagerne ble presset til å skrive under på dokumentet midt i innklagedes lokaler. Klagerne følte seg overkjørt og lurt til å signere på noe som i realiteten var en kontrakt om dekningssalg.

Etter å ha fordøyet og forstått konsekvensen av signeringen, sendte en av klagerne en e-post med brev til innklagede og selgeren for å kansellere den avtalen som klagerne ble presset til å skrive under på. Dette ble ikke imøtekommet og klagerne rådførte seg med en advokat. Her kom det frem at det var stor risiko for tap ved dekningssalg. Klagerne bestemte seg derfor å overta huset.

Klagerne mener innklagede har behandlet dem på en uforsvarlig og respektløs måte. Klagerne synes det er urimelig at innklagedes feil ikke får følger for ham, men kun for dem.

 

Innklagede anfører:

Budrunden foregikk den 6. juni 2011.

Klokken 11.39 mottok innklagede et bud på kroner 4 400 000 fra en annen budgiver. Dette budet ble videreformidlet til klagerne. Tilbakemeldingen var at klagerne ikke ville komme med ytterligere bud.

Klokken 11.58 og 12.13 mottok innklagede to bud fra en tredje budgiver, det høyeste var på kroner 4 401 000. Klokken 12.32 økte den andre budgiveren sitt bud til kroner 4 420 000.

Innklagede ble etter dette kontaktet av klagerne. Det ble i denne samtalen forklart at årsaken til at klagerne avsto fra å by var korte frister i budrunden. Videre ga de utrykk for at de håpet at budrunden ville avventes til neste dag. Innklagede forklarte at han ville forsøke å få budgiverne til å forlenge fristene. Videre forklarte innklagede at selgeren neppe ville godta bud under takst på kroner 4 500 000, etter første visning. Klagerne ble også informert om størrelsen på det høyeste budet og de ba om å bli holdt oppdatert.

Klokken 12.43 mottok innklagede bud på kroner 4 500 000 fra en annen budgiver.

Innklagede kontaktet de øvrige budgiverne med informasjon om budet. Klagerne ble kontaktet klokken 12.48. Klagerne kom da med et bud på kroner 4 550 000. Fristen ble satt til klokken 13.00. Denne samtalen varte i 3,5 minutter og innklagede hadde således god tid til å informere om budet som var gitt, motta og gjenta budet på ordinært vis. Øvrige budgivere ønsket ikke å overgå 4 550 000.

Innklagede forsøkte etter dette å få kontakt med klagerne. Klokken 13.00 fikk han kontakt med klagerne og fikk fristen på bud utsatt med 15 minutter til klokken 13.15. Innklagede snakket med selgeren 13.04 og fikk aksept på bud 4 550 000. Aksepten ble deretter meddelt klagerne. Innklagede bekreftet overfor klagerne budet på kroner 4 550 000. Dette ble da ikke bestridt av klagerne.

Innklagede ringte klagerne klokken 15.00 samme dag. I samtalen informerte klagerne om at de ønsket å trekke seg fra budet da de mente å legge inn et bud på kroner 4 450 000. Innklagede spurte klagerne om de ønsket at innklagede skulle forhøre seg med andre budgivere om de ønsket å tre inn i et bud på kroner 4 550 000. Omkring 16.15 mottok innklagede telefon fra klagerne. De hevdet at budet var på kroner 4 450 000. Innklagede sa at dette ikke kunne være korrekt da det allerede var bud på 4 500 000 på dette tidspunktet.

Klokken 17.58 ringte klagerne og sa at de stod ved budet sitt på kroner 4 550 000. Videre spurte de om det var greit at forskuddet ble utsatt til midten av august slik at de slapp å låne pengene. Klagerne vedgikk at de hadde kommet med bud på kroner
4 550 000.

Samme kveld opplyste klagerne at de ikke ønsket boligen. Dette ble begrunnet med at det ikke føltes rett og at boligen lå utenfor det området som klagerne ønsket. Innklagede fastholdt at det var inngått en bindende avtale.

Klokken 09.43 den 7. juni ringte innklagede klagerne og spurte hva de tenkte å gjøre videre i saken. Klagerne fastholdt at de ikke ønsket boligen. Innklagede orienterte om mulige konsekvenser dersom de ikke ønsket å oppfylle avtalen. Klagerne ønsket likevel at selgeren skulle selge eiendommen på nytt selv om dette kunne medføre et tap for dem. Innklagede ba om at dette ble sendt ham skriftlig. Klagerne kom isteden ned til innklagedes kontor og signerte på at de ønsket et dekningssalg og at de erkjente eventuelle tap.

Klokken 12.00 da en av klagerne kom ned til innklagedes kontor, forklarte klageren at hun trodde at hun skulle signere på at de var fristilt. Det ble så en diskusjon om hvilket bud som var inngitt. Innklagede påpekte at budet var på kroner 4 550 000 og orienterte henne om at dersom hun ikke var enig i dette så burde hun kontakte en advokat og ikke signere avtalen. Dette ønsket ikke klageren og signerte avtalen.

Innklagede kontaktet de andre budgiverne, men ingen ønsket å tre inn i avtalen. Innklagede ringte deretter klagerne og orienterte om dette. Klagerne ønsket likevel ikke å oppfylle avtalen og mente at eiendommen burde selges på nytt. Innklagede informerte klagerne om at selgeren ville stå ved avtalen. Kjøpekontrakt ble signert 4. august 2011.

Innklagede anfører at budet på kroner 4 550 000 er ført i budjournalen. Budjournalen viser at dette budet er mottatt etter at budet på kroner 4 5000 var mottatt. Dette taler for at innklagede har informert klageren om bud på kroner 4 500 000 og at klagerne har kommet med bud over dette i samsvar med budjournalen. Budjournalen ble oversendt etter budrunden.

Innklagede anfører at innklagede har opptrådt i samsvar med god meglerskikk og at man har søkt å ha omsorg for begge parters interesser. Innklagede har prøvd å imøtekomme klagernes ønsker da de ønsket dekningssalg, ved å kontakte tidligere budgivere.

 

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerne bestrider at innklagede, da han informerte om at de hadde vunnet budrunden, bekreftet at summen var kommet opp i kroner 4 550 000. Dette var den av klagerne som ble oppringt uvitende om.

Innklagede prøver å bortforklare at han gjorde seg utilgjengelig rett etter at budet var akseptert fra selgeren. Klagerne gjorde uttallige forsøk på å få kontakt på dette tidspunktet.

Det medfører heller ikke riktighet at innklagede gjentok budet da klagerne avga sitt bud på kroner 4 450 000. Da ville feilen ha blitt oppdaget.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder påstand om innklagedes formidling av bud samt innklagedes etterfølgende opptreden.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig.

Det fremkommer av budjournalen at siste avgitte bud er kroner 4 550 000. Reklamasjonsnemnda kan ikke se det dokumentert at budet skulle være kroner 4 450 000. Budet som fremkommer av budjournalen, må legges til grunn.

Reklamasjonsnemnda bemerker at den som underskriver på et dokument, som utgangspunkt selv har risikoen for at man forstår innholdet i det man har underskrevet på. Nemnda kan ikke se det godtgjort at det ble utøvet utilbørlig press i saken og klagerne må følgelig bære risikoen for at de signerte på avtalen om dekningssalg.

 

 

Konklusjon:

Klagerne gis ikke medhold