Klage nr 2012034
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 16. mai 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Krogsveen AS avd. Drammen
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en leilighet formidlet gjennom innklagede. Boligen ble solgt ved tvangssalg. Budet på eiendommen ble stadfestet av tingretten den 9. januar 2012. Klageren satte ting i ”carporten” tilknyttet eiendommen. Disse ble fjernet sammen med ting fra tidligere eier. Klageren mener at det forelå en avtale om oppbevaring av klagerens eiendeler og at disse ikke skulle fjernes.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren kjøpte en leilighet formidlet gjennom innklagede. Leiligheten ble solgt ved tvangssalg. Budet på leiligheten ble stadfestet av tingretten den 9. januar 2012. Budet ble avgitt med forbehold om at uteboden tilknyttet leiligheten ble tømt for ting etter tidligere eier.
Grunnet regler som gjelder kjøp av eiendommer ved tvangssalg, kunne klageren ikke motta nøklene før 22. mars 2012. Imidlertid fikk klageren lov av innklagede til å sette sine eiendeler i leiligheten og ”carporten”. Klageren leverte deretter nøklene til innklagede. Da tidligere eier ikke hadde hentet tingene sine, avtalte klageren med innklagede at klageren skulle sette en lapp på sine eiendeler og dekke eiendelene med en pressenning.
Klageren besøkte leiligheten en gang i uken for å kontrollere at tingene sto urørt. Etter en periode mottak klageren et brev fra innklagede om at uteboden hadde blitt tømt i henhold til klagerens forbehold i budet. Klageren ringte deretter innklagede for å få utlevert nøkler til leiligheten. Innklagede informerte om at også tingene i ”carporten” hadde blitt kastet via en ekstern vaktmestertjeneste. Dette viste seg å stemme.
Klageren henvendte seg til innklagede for å forhøre seg om hva en skulle gjøre med saken. Innklagede sa at dette ikke var innklagedes problem. Klageren ringte da foretakets juridiske avdeling og forklarte saken. En rådgiver i avdelingen sa at forholdet ikke var innklagedes problem. Innklagede tok deretter kontakt med vaktmesterselskapet som hadde kastet tingene til klageren. Selskapet bekreftet at de hadde fått oppdraget fra innklagede og at tingene var kastet på fyllingen.
Klageren påpeker at klageren skrev i budet at forutsetningen for kjøpet var at et kjøkkenbord, stoler og et garderobeskap skulle fjernes fra leiligheten før overtakelse. Tingene ble fjernet, men da klageren spurte innklagede hvem som hadde fjernet tingene, hevdet innklagede at det hadde vært innbrudd i leiligheten og at forholdet måtte anmeldes. Klageren mener at dette beviser at innklagede ikke har hatt oversikt i saken.
Klageren mener at overtaksprotokollen ble signert hos innklagede og ikke i leiligheten. Dersom overtakelsesprotokollen hadde blitt signert i leiligheten, ville man kunne avklart en del spørsmål som oppstod etter overtakelse. Blant annet hvordan en skulle gå frem ved strømavlesning og ting fra tidligere eier.
Klageren kan ikke se at det er riktig at innklagede skal kunne fraskrive seg ansvar i saken og håper at innklagede kan erstatte tingene som har blitt kastet.
Innklagede anfører:
I klagerens bud av 19. desember 2011 ble det tatt forbehold om at leiligheten og tilhørende bod måtte tømmes for saksøktes eiendeler før overtakelse. Til tross at det ikke er vanlig med forbehold i tvangssalg, bekreftet saksøkeren at tingene ville bli fjernet.
Den 22. desember kontaktet klageren innklagede og ba om å få tilgang til boligen for oppbevaring av møbler fra og med midten av januar. Klageren ble informert om at man måtte avvente kjennelse om stadfesting av budet. Klageren gjentok anmodningen 10. januar 2012, men fikk samme svar ettersom innklagede ikke hadde mottatt tingrettens kjennelse.
Den 12. januar 2012 mottok innklagede tingrettens kjennelse av 9. januar hvor klagerens bud ble stadfestet og oppgjørsdagen ble satt til 22. mars. Innklagede kontaktet klageren og opplyste samtidig at klageren kunne overta leiligheten tidligere om ønskelig.
Den 17. januar var innklagede innom boligen for blant annet å sjekke om boden og carporten var tømt. Da dette viste seg ikke å være gjort, tok innklagede kontakt med borettslaget og minnet om at de hadde påtatt seg å fjerne saksøktes eiendeler. Borettslaget bekreftet 19. januar at dette ville bli ordnet snarest mulig.
Den 23. januar ble innklagede igjen kontaktet av klageren som ønsket å låne nøkler til boligen for oppbevaring av eiendeler. Klageren fikk låne nøklene fra fredag 27. til mandag 30. januar. Nøklene ble utlånt for at klageren skulle kunne oppbevare innbo inne i leiligheten. Det var ikke avtalt at klageren skulle kunne sette eiendeler utenfor og/ eller i boden. Da klageren leverte nøklene mandag 30. januar, ble de returnert uten beskjed eller annen informasjon om at klagerens ting var satt andre steder enn inne i leiligheten. I ettertid har det imidlertid vist seg at klageren skal ha plassert tingene sine i boden og i carporten.
Den 27. januar bekreftet lederen for sameiet at boden og carporten ville bli ryddet. Klageren ringte innklagede 13. februar og spurte om boden var tømt. Innklagede kontaktet lederen for sameiet som bekreftet at dette var utført og innklagede forsøkte å kontakte klageren for å gi beskjed. Da innklagede ikke fikk tak i klageren, ble det lagt igjen beskjed på hennes mobilsvar. Klageren fikk tydeligvis ikke innklagedes beskjed, for hun tok på ny kontakt den 14. februar. Innklagede bekreftet overfor klageren at borettslaget hadde fjernet saksøktes eiendeler. Klageren svarte da at hun håpet ikke hennes ting var fjernet. På spørsmål fra innklagede forklarte klageren hvor tingene var blitt plassert, hvoretter innklagede dro ut til boligen for å sjekke. Samtlige gjenstander i boden og carporten var imidlertid ryddet.
Klageren hevder til Reklamasjonsnemnda i sin klage at hun har kontaktet innklagede, men ikke fått svar. Klagerens brev til innklagede er datert 16. februar. Brevet er besvart 28. februar. Brevet er også sendt pr. e-post 2. mars da klageren etterlyst tilbakemelding. Innklagede har imidlertid fått brevet i retur to ganger grunnet ukjent adresse.
I forhold til klagerens bemerkning vedrørende kjøkkenbord og fire stoler er det noe usikkert hva klageren mener. Klageren har i egne notater på kjennelsens side 3 vedlagt klagen, skrevet at disse skulle fjernes, men at dette ikke ble gjort. Imidlertid fremkommer det i e-post til nemnda 20. februar at de er fjernet.
Når det gjelder nøkler til boligen, viser innklagede til overtakelsesprotokollen hvor det anbefales at man bytter låssylinder. For ordens skyld opplyses det at det ble begjært fravikelse av eiendommen 22. september 2010. Fravikelse ble gjennomført av namsmannen 11. april, og innklagede fikk beskjed 4. mai 2011 om at nøklene til boligen kunne hentes. Ifølge innklagede er det normal prosedyre at låssylinder da er skiftet.
Klageren har overfor innklagede fremsatt krav om at eiendelene erstattes i henhold til oversikt over eiendelene fra klageren. Hvorvidt innklagede er erstatningspliktig beror på om han har opptrådt uaktsomt ved sin håndtering av oppdraget. Videre stilles det som vilkår at det kan dokumenteres et økonomisk tap, og at det er sammenheng mellom den uaktsomme handlingen og det økonomiske tapet.
Innklagede kan ikke se at han har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Det avvises at det skal ha blitt gjort en avtale om at klageren skulle kunne sette eiendelene utenfor boden og/ eller inne i carporten. Avtalen var at klageren skulle kunne oppbevare tingene sine inne i boligen. Innklagede ble ikke orientert om at klageren hadde plassert ting i boden og carporten. For ordens skyld opplyses det at innklagede har vært i kontakt med de som utførte tømmingen, og de har opplyst at ingen av tingene var merket med navn eller med annen instruks som at disse skulle bli stående. Innklagede kan følgelig ikke se at innklagede skal holdes ansvarlig for at klagerens eiendeler skal ha blitt kastet.
Det bemerkes for øvrig at klagerens krav heller ikke er dokumentert eller sannsynliggjort.
Innklagede kan ikke se at man har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt og vilkårene for erstatning er således ikke oppfylt. Innklagede kan heller ikke se at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren kjenner seg ikke igjen i situasjonen som innklagede har beskrevet for Reklamasjonsnemnda. Klageren ønsker å presisere hvordan hun oppfattet hendelsesforløpet. Etter at klageren hadde vært på visning, la hun inn et bud på kroner 100 000 med forbehold om at utebod, loft og alle eiendelene som tilhørte forrige eier ble fjernet fra leiligheten. Dette inkluderte et stort garderobeskap som sto på et av soverommene, tre stoler, et kjøkkenbord og at andre garderobeskap i leiligheten ble ryddet ut av.
Etter noen uker fikk klageren beskjed fra innklagede om at budet var godtatt. Eiendelene til forrige eier skulle bli fjernet fra leiligheten.
Siden klageren skulle selge egen bolig, måtte klageren oppbevare noen eiendeler i den nye boligen før overtakelse. På dette tidspunktet var overtagelsesdato ikke satt. Klageren ringte da innklagede og forespurte om det kunne være muligheter for oppbevaring av klagerens ting i leiligheten siden denne var fraflyttet. Innklagede sa at det var i orden. Klageren orienterte innklagede over telefon om hvilke eiendeler klageren hadde og forespurte om innklagede ville være tilstedet og skrive en liste over eiendelene. Innklagede sa at det ikke var nødvendig. Klageren visste da at hun egentlig gjorde dette på egen risiko. Klageren opplyste også om at hun hadde tunge ting som ikke kunne settes inn i leiligheten da de kunne skade gulvet.
Klageren og innklagede ble enige om at hennes øvrige eiendeler skulle settes i carporten da dette var ting som ikke egnet seg for å settes inne. Klageren fikk beskjed fra innklagede om at hun måtte merke eiendelene godt. Dette ble gjort med presenning og en lapp med klagerens navn og telefonnummer.
Klageren oppsøkte carporten flere ganger for å undersøke om tingene fortsatt befant seg i carporten. Også naboer og klagerens mor kan bekrefte at klagerens eiendeler var plassert i carporten.
Klageren fikk så en tekstmelding fra innklagede der han skrev at eiendommen var tømt. Klageren fikk også en telefon fra nabo som for sent hadde observert at klagerens ting var borte.
Klageren mener at innklagede burde ringt klageren da han satte bort oppdraget om fjerning av eiendelene fra leiligheten og boden. Boden ble tømt, men det gjensto fremdeles personlige eiendeler i leiligheten som tilhører forrigeeier.
Klageren reagerer på at datoene innklagede referer til i sitt tilsvar er feil. Innklagede har ikke tatt med samtaler og tekstmeldinger som klageren har fått fra innklagede.
Klageren hadde aldri satt sine eiendeler i carporten hvis hun ikke hadde fått tillatelse og en bekreftelse fra innklagede på at dette var i orden. Klageren har kun fulgt de råd og den veiledning hun har fått av innklagede. Etter at hun oppdaget at tingene var borte, kontaktet hun innklagede. Klageren fikk da beskjed om å lete etter tingene på søppelfyllingen. Dette har klageren gjort og betjeningen på søppelfyllingen kan ikke bekrefte at tingene hun har beskrevet har kommet til søppelfyllingen.
I tilsvar kommenteres det at klageren ikke har dokumentert eller sannsynliggjort tapet av sine eiendeler. Klageren har vitner som kan bekrefte at eiendelene ble flyttet.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder spørsmålet om det forelå en avtale om at klageren kunne sette fra seg sine eiendeler i boden/ carporten.
Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig.
Reklamasjonsnemnda ser at tømmingen av garasjen har satt klageren i en vanskelig situasjon. Det følger imidlertid av klagerens budskjema at klageren tok forbehold om at: ”Utebod må tømmes for ting”. Budet ble stadfestet av tingretten hvor sameiet opplyste at det ville sørge for tømmingen. Reklamasjonsnemnda kan ikke se det godtgjort at det forelå en avtale som fraviker forutsetningen som klageren inntok i sitt bud. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt eller i strid med god meglerskikk.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.