Klage nr 2012023
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 6. juni 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Aktiv Eiendomsmegling Furuset
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren inngikk salgsoppdrag hvor innklagede skulle selge hennes eiendom. Eiendommen ble ikke solgt, og oppdraget ble oppsagt. Klagen dreier seg om det fakturerte beløpet, samt innklagedes inndrivelse av kravet ved bruk av inkassobyrå og forliksklage. Saken ble trukket fra forliksrådet og ble således ikke behandlet der.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klagen inneholder to punkter:
- Størrelsen på beløpet innklagede har beregnet basert på at klageren hadde solgt eiendommen til en navngitt kjøper
- At innklagede fremmet saken til forliksrådet, benyttet et inkassoselskap og oppføring i gjeldsregistre nesten to måneder etter at beløpet var innbetalt.
Klageren anfører at hun har klaget på de svært vanskelige forholdene vedrørende hennes eiendom til Reklamasjonsnemnda tidligere, uten å få medhold. Saken er spesielt ille for klageren da hun er helt sikker på at hun aldri har signert pantobligasjonen. Dette ville i følge klageren være det siste hun kunne gjøre idet utviklingen av eiendommen ville blitt umulig.
Klageren anfører at hun anmeldte forfalskingen til politiet, som henla saken. De ser nå på om klageren skal tiltales for å ha gitt falsk forklaring. Klageren kan ikke begripe at politiet kan la være å se hennes klare bevis. I denne tvisten har klageren engasjert advokat.
Det første punktet i klagen gjelder altså størrelsen på beløpet. Innklagede mener at klageren har solgt eiendommen til en navngitt kjøper. Dette er i følge klageren ikke riktig idet eiendommen ikke ble solgt, nettopp på grunn av pantobligasjonen som var blitt tinglyst på eiendommen uten at klageren var klar over det.
Det andre punktet i klagen går på innklagedes oppførsel. Klageren anfører at innklagede har iverksatt inkasso og forliksrådsbehandling av inkassosaken, noe som har gitt klageren betalingsanmerkning selv om hun allerede hadde betalt innklagedes krav.
Innklagede anfører:
Innklagede anfører at begge punktene i klagesaken er grunnløse.
Størrelsen på beløpet
Innklagede anfører at klagerens anførsel om beregningen av beløpet er feil. Klageren er blitt fakturert for oppsigelsen av oppdraget hun sendte innklagede på e-post den 22. juni 2010.
Innklagede har derfor fakturert klageren i henhold til oppdragsavtalen punkt 8.1 som sier at innklagede ved oppsigelse fra selger kan kreve vederlag for arbeid som er medgått basert på en timesats på kr. 1 300, samt utlegg som fremkommer under punkt 7.3, markedspakke, tilretteleggingsgebyr og visninger.
Innklagede understreker at boligen ble lagt ut for salg, med salgsoppgave og markedsføring i henhold til avtale, før oppdraget ble oppsagt av klageren.
Det nå omstridte beløp er et beløp klageren har akseptert. Innklagede viser til skriftlig avtale mellom dem og klageren inngått den 12. oktober 2010, hvor klageren har signert på at innklagede skulle motta kr. 83 573 senest 15. november. Etter uttallige purringer ble beløpet innbetalt den 30. november, godt over ett år siden.
Inkassosaken og oppføring i gjeldsregisteret
Innklagede viser til klagerens brev av 24. mars 2012 og vedleggene til dette. I vedlegg 1 bekrefter klagerens nye eiendomsmegler, A, den 16. desember ovenfor klageren at pengene ble overført den 30. november. Han bekrefter samtidig at han har vært i kontakt med innklagede som foreteller at pengene er mottatt og inkasso er trukket tilbake. Dette vedlegget sier derimot ikke noe om når pengene ble registrert mottatt hos innklagede.
Dette har vært en pågående inkassosak, som ble oversendt Forliksrådet den 7. desember. Samme dag ble klageren varslet om dette. Klageren påstår i følge innklagede at disse to brevene ble sendt henholdsvis tre og to uker etter at kravet var mottatt hos dem. Dette er beviselig feil.
Når innklagede ble oppmerksom på at pengene var kommet inn, selv om dette kun var det opprinnelige kravet uten forsinkelsesrenter for perioden på nesten ett år, ble deres regnskapsfunksjon informert om at de anså seg ferdig med saken, og at forliksklagen skulle trekkes tilbake. Den 15. desember ble det derfor sendt et brev til klageren fra inkassoselskapet som bekreftet at saken ble ansett som oppgjort og at forliksklagen trekkes. I dette brevet ble det også opplyst om at innklagede ikke krever de påløpte rentene og saksomkostningene, kr. 14 328, for å bli ferdige med saken.
Kopi av rettsboken datert 23. januar 2012 viser at forliksklagen ble trukket av innklagedes prosessfullmektig. Årsaken til at de betalingsanmerkningene klageren viser til fremdeles var notert 13. januar, skyldes at Forliksrådet ikke behandlet saken før 23. januar. Innkassoselskapet bekrefter nå at alle anmerkninger er fjernet.
Innklagede ønsker å bemerke at anmeldelsen av eiendomsmegler X hva gjelder dokumentforfalskning ble etterforsket i over ett år, og etterforskningen viste at dokumentene var ekte. Politiet konkluderte med at anmeldelsen var åpenbart grunnløs, og besluttet på eget initiativ å etterforske klageren for falsk forklaring.
Innklagede understreker også at klageren har klaget inkassoselskapet inn for Inkassoklagenemnda, som avviste saken.
Klageren hevder i udatert brev mottatt av Reklamasjonsnemnda den 20. mars 2012 at innklagede hindret salg av boligen på grunn av tinglyst urådighet. Dette er feil. Innklagede viser til sitt vedlegg nr 5 der det fremkommer at klageren ønsket å forføye over eiendommen, noe de sa seg behjelpelige med å bidra til.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren er ikke enig i slik innklagede fremstiller saken. Advokat S hadde utformet avtalen med den klare hensikt at innklagede skulle måtte saksøke klageren etterpå. Beløpet i avtalen var ikke fast bestemt, fordi avtalen ble inngått før klageren hadde fått en oversikt over hvordan beløpet var fremkommet. Beløpet er således gjenstand for diskusjon, og det er det klageren ber om. Klageren anfører at hun ikke lenger er i besittelse av avtalen
Klageren anfører at nemnda vil se hva som er skjedd i inkassosaken ved å se på datoene i de forskjellige brevene.
Klageren anfører videre at politiet ikke har kommet til en konklusjon i sin sak, og at dette derfor ikke kan vektlegges.
Klageren har lagt frem et brev fra et kredittopplysningsfirma datert 24. april 2012, som hun mener beviser at innklagede lar inkassoselskapet fortsette å forfølge henne.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Innklagede viser til at klageren påstår at hensikten med avtalen var at innklagede måtte gå til søksmål mot klageren i etterkant. Dette viser at hun ikke hadde tenkt å oppfylle sin del av avtalen på avtaletidspunktet og inngikk således en avtale med hensikt å ikke oppfylle den.
Klageren har videre påstått at beløpet i avtalen ikke var fast bestemt. Dette er innklagede ikke enig i og viser til avtalen innklagede har fremlagt der det fremkommer av punkt 2:
”[Klageren] forplikter seg til oppgjør for meglerarbeid og utlegg ihht avtale på kr 83.573,- innen 15.november 2010”.
Klageren påstår videre at hun ikke har mottatt en oversikt over hvordan beløpet har fremkommet. Dette er direkte feil i følge innklagede. Innklagede viser her til en e-post som klageren selv har fremlagt for Reklamasjonsnemnda. E-posten er datert 5. juli 2010 hvor eiendomsmegleren har forklart hvordan innklagede fakturerer og hvordan de er kommet frem til beløpet. Videre er det vedlagt timeoppstilling og oversikt over hvordan utleggene er fordelt. De to siste vedleggene er fremlagt av innklagede.
Klageren påstår at gjenpartsbrevet om kredittopplysninger er en forfølgelse av henne og at innklagede står bak dette. Innklagede understreker at de ikke har bedt innkassoselskapet om å gjennomføre en kredittsjekk av klageren.
Ut fra datoen på når det er utført vil innklagede anta at årsaken er at de i forbindelse med deres første tilsvar til Reklamasjonsnemnda tok kontakt med inkassoselskapet for å dobbeltsjekke at den anmerkningen klageren påsto fortsatt var registrert på henne, nå var slettet. De bekreftet da at denne var slettet. Uten å kjenne til hvordan innkassoselskapet sjekket dette kan innklagede ikke utelukke at de da gjennomførte en kredittsjekk for å dobbeltsjekke at anmerkningen var fjernet.
Innklagede kan ikke se hvordan klageren kan føle dette som en personforfølgelse. Her er det kun kontrollert at de anmerkningene som rettmessig var registrert på henne nå var fjernet. Dette beviser også gjenpartsbrevet idet det fremkommer at ”ingen betalingsanmerkninger eller frivillige pantsettelser [er] funnet”.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder to forhold, hvorvidt det fakturerte kravet er for stort og hvorvidt innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å sende saken til inkasso og til forliksrådet.
Det fremkommer av partenes bemerkninger at det underliggende er en tvist om dokumentforfalskning av en urådighetserklæring, dette er en sak som er behandlet av politiet og vil ikke være gjenstand for diskusjon i denne saken. Saken for Reklamasjonsnemnda dreier seg kun om de to førstnevnte forhold.
Beløpets størrelse
Det er dokumentert for Reklamasjonsnemnda at det i oktober 2010 ble inngått en avtale mellom partene der klageren forpliktet seg til å innbetale kr. 83 573 innen 15. november samme år. En slik avtale er bindende for partene og kan kun settes til side eller endres dersom det vil virke urimelig, eller det er i strid med god forretningskikk å gjøre den gjeldende, jf. avtaleloven § 36.
I oppdragsavtalens punkt 8.1 fremkommer det at ved oppsigelse av oppdraget har innklagede krav på vederlag for arbeid etter en medgått tid basert på en timesats på kr 1 300. Innklagede har videre krav på dekning av de utlegg som fremkommer i punkt 7.3, samt markedspakke, utleggsgebyr, tilretteleggingsgebyr og visninger.
Innklagede har lagt frem en timeliste som viser at det er benyttet 40 timer på oppdraget. Dette utgjør et krav på kr. 52 000, noe som også fremkommer av oppgjørsoppstillingen. I tillegg følger det av oppgjørsoppstillingen at klageren er fakturert for tilrettelegging, visninger, grunnpakke, sikkerhetsstillelse, styling, grunnboksutskrift, innhenting av kommunale opplysninger, fotografering, annonsering og tinglysning av pant og urådighet.
Reklamasjonsnemnda er kommet til at den inngåtte avtalen er i henhold til både oppdragsavtalen og oppgjørsoppstillingen. Avtalen er ikke urimelig og kan ikke settes til side eller endres.
Inkassosaken
Klageren sa opp megleroppdraget den 22. juni 2010. I e-post datert 5. juli bekreftet innklagede at oppdraget var registrert oppsagt og at klageren ville motta faktura. Fakturaen er datert 8. juli og har betalingsfrist den 22. samme måned. I den inngåtte avtalen var betalingsfristen satt til 15. november 2010. Inkassosaken ble registrert som en betalingsanmerkning på klageren den 23. juni 2011, og forliksklage ble sendt inn
Klageren skulle altså opprinnelig betale kravet ved forfall den 22. juli 2010. Hun ble i avtalen inngått i oktober gitt en forlenget frist til 15. november. Da klageren heller ikke da betalte gikk innklagede til rettslige skritt, som endte med at forliksklage ble sendt inn den 7. desember 2011.
Klagerens nye eiendomsmegler bekrefter den 16. desember 2012 at kravet ble overført fra dem til innklagede den 30.november 2011. I denne e-posten står det også at innklagede har bekreftet at pengene er mottatt, det står derimot ikke hvilken dato de er mottatt. Det legges til grunn at pengene er mottatt hos innklagede på et tidspunkt mellom 1 og 15. desember. Da forliksklagen ble trukket den 7. desember, kan Reklamasjonsnemnda ikke se at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. Et meglerforetak må kunne gå til inndrivelse av krav som er forfalt og ikke betalt, jf. RfE 2010100-2. Forliksklagen ble trukket så snart kravet var betalt og innklagede frafalt det rentekrav som ikke var innbetalt.
Reklamasjonsnemnda ønsker å bemerke at brevet fra kredittopplysningsfirma datert 24. april 2012 kun viser at det er foretatt en kredittvurdering av klageren, og hvem som har etterspurt denne. Det firma som har etterspurt opplysningene, er det tidligere nevnte inkassoselskap. Det kan ikke uten annen tilleggsopplysning legges til grunn at dette er skjedd på instruks fra innklagede da det kan finnes andre som benytter samme firma. I dagens samfunn blir kredittvurderinger foretatt i stor grad.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold