Klage nr 2012035

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 6. juni 2012. Nemnda har bestått av:

 

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

 

Innklaget:                     Privatmegleren Tønsberg

 

Saken gjelder:              Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en bolig formidlet gjennom innklagede. Bud på kr. 1 390 000 ble akseptert den 21. august 2010. Innklagede hadde ikke opplyst klageren at budet på kr. 1 250 000 som hadde kommet inn i realiteten var et motbud fra selgeren.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

Klageren la inn bud på en eiendom formidlet gjennom innklagede. Budet var på kr. 1 200 000. Klageren ble kontaktet av innklagede som opplyste at en interessent hadde hengt seg på og at det var kommet inn et nytt bud på kr. 1 250 000 som kun sto i fem minutter. Klageren la inn nytt bud på kr. 1 390 000, og fikk tilslag på dette.

 

Klageren fikk ikke tilsendt budjournalen av innklagede, men måtte selv purre på denne. Da klageren hadde hentet budjournalen hos innklagede, så hun at budet på kr. 1 250 000 ikke var registrert og at hun var eneste budgiver.

 

Klageren anfører at innklagede i ettertid har opplyst om at budet på kr. 1 250 000 i realiteten var et motbud fra selgeren og ikke et bud fra annen interessent.

 

Klageren mener innklagede har holdt tilbake opplysninger for at hun skulle øke sitt bud. Klageren mener kjøpesummen ville vært kr. 1 250 000 dersom hun hadde blitt opplyst om at budet var et motbud fra selger.

 

Innklagede anfører:

Innklagede anfører at klageren la inn skriftlig bud på eiendommen den 20. august 2010. Dette budet var på kr. 1 200 000 med akseptfrist samme dag kl. 16.00

 

I forkant av fristens utløp ble klageren opplyst om at selgeren ikke var villig til å godta budet, men at han var villig til å la eiendommen gå for prisantydning. Denne var satt til kr. 1 390 000. Klageren ringte ifølge innklagede raskt tilbake og la inn bud på prisantydning.

 

Det var ingen andre interessenter, noe også budloggen viser. Innklagede mener selgeren uansett ikke ville solgt for noe lavere beløp enn prisantydningen.

 

Innklagede anfører at dersom klageren mener han hadde skremt henne med et bud på kr.
1 250 000, kunne hun valgt å legge inn bud rett over og ikke økt helt til kr. 1 390 000.

 

Innklagede anfører at klageren kom innom kontoret noen måneder etter overtakelsen. Hun ble da forklart hva som var de faktiske forhold. Innklagede hørte ikke noe mer om saken før klageren tok kontakt i 2012.

 

Klageren mottok budjournalen ved henvendelse. Innklagede mener denne også lå vedlagt akseptbrevet.

 

Innklagede mener klageren ikke høynet sitt bud uten grunn, men for å få tilslaget på boligen, da selgeren ikke var villig til å selge under prisantydning.

 

Innklagede avviser klagerens krav.

 

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren anfører at megler ringte henne før akseptfristen løp ut og uttalte ”Nå er det en til som har hengt seg på og lagt inn bud på 1.250.000,- dette budet vil stå i 5 minutter”. Klageren skal ha svart ”Er det lov med så kort frist.” Hvorpå innklagede svarte ”alt er lov”. Det ble aldri nevnt at selger ikke var villig til å selge for under kr. 1.390.000.

 

Grunnen til at klageren ringte tilbake ganske raskt, var at hun fikk en frist på fem minutter til eventuelt å forhøye sitt bud. Klageren anfører at hun forhøyet budet til prisantydning i et forsøk på å riste av seg den nye budgiveren.

 

Klageren anfører at det i denne saken har skjedd en fiktiv budrunde. Hun mener også at budjournalen ikke fulgte med akseptbrevet, men at hun først fikk denne ved oppmøte på innklagedes kontor den 5. juli 2011, 11 måneder etter kjøpet. Budjournalen ble innhentet etter anbefaling fra hennes bank.  

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder budgivning og hvorvidt det i saken er formidlet et bud fra fiktiv budgiver.

Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I denne saken er partene uenige om sakens kjerne, altså hvorvidt det over telefon ble formidlet et bud på kr. 1 250 000, og hvorvidt dette skulle vært et motbud fra selger. Det er ikke på noen måte dokumentert for Reklamasjonsnemnda hva som ble uttalt i denne telefonsamtalen.

 

Etter dette fremstår sakens faktum som så usikkert at Reklamasjonsnemnda anser den som uegnet for forenklet behandling.

 

 

Konklusjon:

 

Klagen avvises.