Klage nr 2012039
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 27. juni 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: PrivatMegleren Hallingdal
Saken gjelder: Tilbakeholdelse, herunder renter av tilbakeholdt beløp
Saksfremstilling:
Klageren var kreditor for et lån hos A. A unnlot å betale gjelden. Klageren begjærte tvangssalg i As eiendom. Salget av eiendommen ble gjennomført av innklagede, og budet ble stadfestet av tingretten ved kjennelse av 25. juli 2011. Klageren mener at innklagede utbetalte oppgjøret for sent og krever forsinkelsesrenter.
Innklagede er bistått ved advokat. Innklagede samt hans advokat blir i det følgende betegnet som ”innklagede”.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren var kreditor for et lån som A var debitor for. A unnlot å betale gjelden. Klageren begjærte tvangssalg i As eiendom. Begjæringen ble tatt til følge av tingretten som ga innklagede oppdraget med å selge boligen. Salget av eiendommen ble gjennomført, og budet ble stadfestet av tingretten ved kjennelse av 25. juli 2011. Fordelingskjennelsen ble avsagt 19. september 2011.
Klagen skyldes unnlatt umiddelbar utbetaling til klageren av hans tilgodehavende. Innklagede hevder at det skyldes at innklagede ikke hadde klagerens kontonummer. Dette medførte en forsinket utbetaling på tre måneder. Innklagede hadde klagerens navn, adresse og telefonnummer. Det var fullt mulig å sende oppgjøret på kroner 307 227,50 uten at innklagede hadde kontonummeret. Innklagede hevder at klageren ikke var tilgjengelig og at det var grunnen til at beløpet ikke ble overført.
Klageren har undersøkt hvorvidt det er nødvendig å kjenne mottakerens kontonummer for å sende penger. Klageren viser til brev fra Finansnæringens Fellesorganisasjon hvor de skriver:
”Ved ugyldig eller manglende kontonummer, vil en utbetalingsanvisning med det aktuelle overføringsbeløp bli sendt den mottakeren som er oppgitt med navn og adresse på giroblanketten”
Banken som innklagede er tilknyttet, følger samme ordning. Det er merkelig at innklagede ikke følger mønsteravtalen punkt 13. Det er derfor helt klart at det ikke er nødvendig å kjenne kreditors kontonummer for å sende oppgjøret.
Klagerens krav på forsinkelsesrenter opprettholdes fra retten avsa sin kjennelse til betaling fant sted med kroner 6 048,54.
Innklagede krever totalt kroner 8 048,54 som også dekker saksomkostninger, hvorav kroner 500 dekker Reklamasjonsnemndas behandling av saken.
Innklagede anfører:
Klagen var også sendt til tingretten. Retten viste til tvangsfullbyrdelsesloven § 11-27 1.ledd 4. punkt og § 11-38 1.ledd fjerde punktum og konkluderte med at forsinkelsesrenter ikke kan utbetales for perioden 20. september 2011 til 24. januar 2012.
På bakgrunn av dette legges det til grunn at tingretten med bindende virkning har fastsatt at det ikke skal betales forsinkelsesrenter for denne perioden. Klageren er derfor henvist til å rette et erstatningskrav mot innklagede tilsvarende det tap han hevder å ha lidt på grunn av at han ikke fikk utbetalt kjøpesummen tidligere. Det må her bemerkes at klageren i tillegg til sitt opprinnelige krav har fått utbetalt ordinær rente av beløpet i samsvar med reglene i tvangsloven. Klagerens eventuelle tap vil derfor være forskjellen mellom forsinkelsesrenten og den rente han allerede har mottatt.
Innklagede mener at dette kravet ikke kan føre frem. Primært vises det til lagmannsrettens avgjørelse LB-2005-154167. I denne saken ble det fremmet erstatningskrav direkte mot medhjelperen på grunn av påståtte feil som hadde ført til at det budet som ble stadfestet var for lavt. Kravet ble avvist med henvisning til tvistemålsloven § 435 og § 436. Begrunnelsen var at medhjelperens virksomhet ble ansett som ”offentlig tjeneste” og riktig saksøkt ville da være medhjelperens oppdragsgiver, herunder staten.
Innklagede mener at man på bakgrunn av denne avgjørelsen må legge til grunn at erstatningskrav på bakgrunn av medhjelperens eventuelle feil må rettes direkte mot staten/ domstolen. Klageren har rettet krav mot tingretten, men kravet ble avvist.
Saken skal derfor ikke behandles i Reklamasjonsnemnda. Saken må eventuelt bringes inn for tingretten.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt det er grunnlag for å kreve forsinkelsesrenter for forsinket utbetaling av klagerens utestående ved tvangssalget.
Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende sak uttaler klageren at grunnen til at beløpet ikke ble utbetalt var at innklagede ikke overførte pengene uten kontonummer. Innklagede hevder på sin side at han har prøvd å ta kontakt med klageren gjentatte ganger. Partene har ikke kommentert hverandres innsigelser til hvorfor pengene ikke ble utbetalt. Reklamasjonsnemnda kan ikke vurdere hva som er grunnlaget for at utbetaling ikke skjedde tidligere.
Tidspunktet for når utbetaling til klageren fant sted er for øvrig ikke dokumentert av verken klageren eller innklagede.
Reklamasjonsnemnda har merket seg tingrettens brev av 2. februar 2012 til klageren der tingretten skriver at den ikke kan se at forsinkelsesrenter kan utbetales for perioden 20.09.2011 til 24.01.2012.
Konklusjon:
Klagen avvises.