Klage nr 2011179
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. september 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: PrivatMegleren Drøbak
Saken gjelder: Seksjonering
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin leilighet gjennom innklagede i 2011. Innklagede skulle bistå med reseksjonering av boligen. Klageren krever erstatning på grunn av forsinket oppgjør.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren kjøpte i 2007 en leilighet. Leiligheten var en av fire seksjoner i et hus eid av kommunen. Den ene delen ble av kommunen gitt i gave til X museum. Da klageren skulle refinansiere sitt lån etter en mellomfinansiering i juni/juli samme år, oppdaget han at seksjoneringen av boligen ikke var i orden. Denne seksjoneringen skulle megleren foreta på vegne av kommunen i forbindelse med salgsprosessen. Seksjoneringen ble først i orden i oktober 2007. Dette fikk store økonomiske konsekvenser for klageren.
I februar 2011 bestemte klageren seg for å selge leiligheten og kontaktet innklagede for å forestå salget. Klageren opplyste innklagede om at han hadde kjøpt en liten del av seksjonen som tilhørte X museum og at han derfor sikkert måtte seksjonere på nytt før salget. Innklagede skulle ordne dette og fikk fremlagt kjøpekontrakt mellom klageren og museet.
Leiligheten ble solgt sommeren 2011, med overtakelse 1. september. I begynnelsen av august
purret klageren på innklagede angående seksjoneringen. Innklagede fant da frem noen papirer sameiet måtte signere på. Klageren fikk disse signert og leverte dem tilbake til innklagede.
Leiligheten ble overlevert som avtalt. I kontakt med kommunen viste det seg imidlertid at de ikke hadde fått noen papirer fra innklagede angående seksjoneringen, og dermed ville ikke klageren få oppgjøret 15. september slik det var avtalt. Innklagede sendte deretter papirene til kommunen, og klageren fikk bekreftet av kommunen at de tidligst kunne se på saken i oktober. Innklagede og klageren hadde et møte. Innklagede beklaget feilen. Da klageren fortalte at det ville påløpe renter på en rekke krav som forfaller den 15, fikk han låne kr.
50 000 av innklagede til å betale de kravene som ikke kunne vente.
Oppgjøret kom 18. oktober etter mange telefoner, e-poster og purring. Klageren hadde et møte med innklagede 16. november der han fremmet krav om erstatning for de ekstrakostnadene han var påført med kr. 26 645,89. Innklagede på sin side mente at beløpet kun var kr. 10 140.
Klageren ønsker å få erstattet sine merutgifter på grunn av innklagedes feil, samt at meglerens vederlag settes ned.
Klageren har også lagt frem en utskrift av taleopptak mellom klageren og innklagede den 16. november 2011.
Innklagede anfører:
Det ble inngått oppdragsavtale mellom klageren og innklagede den 16. februar 2011. I denne avtalen ble det ikke tatt inn noe punkt om at innklagede skulle reseksjonere leiligheten, men det var underforstått at innklagede skulle bidra til dette. Leiligheten ble solgt under forutsetning av at reseksjoneringen falt på plass, og overtakelse ble avtalt til 1. september 2011.
Innklagede har overfor klageren innrømmet at han kunne ha utført utsendelse av papirene til reseksjoneringen raskere. Ideelt sett skulle oppgjøret vært utført omkring den 15. september, men det ble ikke foretatt før 18. oktober.
Innklagede var enige med klageren om at han skulle komme til dem med en oversikt over merkostnadene han var påført i forhold til renter som følge av forsinkelsen. Møte ble avholdt 16. november 2011. Under dette møtet fremla klageren en oversikt som tilsa at rentebelastningen i perioden beløp seg til kr. 26 556. Fratrukket 28 % skattefradrag blir dette kr. 19 121 fratrukket renter opparbeidet på klientkonto, utbetalt klageren med kr. 8 981 gjensto da kr. 10 140. På møtet ble partene enige om at dette beløpet skulle utbetales til klagerens konto. Når klageren i sin klage hevder å være uenig i dette beløpet står det i sterk kontrast til det han uttrykte under møtet med innklagede.
Innklagede hadde på dette tidspunkt ikke mottatt faktura fra kommunen på gebyret i forbindelse med reseksjoneringen, og innklagede avventet derfor utbetalingen. Den 29. desember mottok innklagede faktura på kr. 4 128 fra kommunen. Denne ble betalt, og gjenstående kr. 6 012 skulle utbetales klageren. Innklagede så at han hadde glemt å utbetale dette beløpet, men har besørget at det er blitt gjort etter mottatt klage.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren anfører at innklagede tilbød seg å ordne med seksjoneringen. I og med at innklagedes firma surret med seksjoneringen da klageren kjøpte boligen i 2007, trodde klageren at innklagede ville gjøre alt han kunne for å løse saken på en bedre måte denne gangen.
Klageren bekrefter at han har fått utbetalt kr. 6.012. Klageren mener det er kritikkverdig at innklagede hadde glemt å utbetale dette beløpet da han på møtet sa at dette kun skulle ta noen få dager.
Klageren anfører at han ved samtale med kjøperen av leiligheten ble opplyst om at skjøtet ikke var overført henne, og at hun hadde måttet purre på dette.
Klageren krever nå erstatning for innklagedes feil både ved salget i 2011 og kjøpet av boligen i 2007. I 2007 anfører klageren at han på grunn av innklagedes feil har hatt utgifter på flere titusen kroner.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Innklagede sier at han skulle medvirke til seksjoneringen, men at klageren selv skulle innhente de nødvendige signaturene. Innklagede er ikke særlig positive til at selgerne ordner reseksjonering på egen hånd.
Innklagede har tidligere innrømmet at han skulle ha kunnet besørge utstedelse av papirene raskere, og har derfor utbetalt en erstatning på til sammen kr. 10 140.
Det hevdes av klageren at innklagede får sine oppgjør utført før skjøte til ny eier er tinglyst. Dette er ikke riktig. Innklagede viser til grunnboksutskrift som viser at reseksjoneringen ble tinglyst den 12. oktober, skjøte til ny eier den 13. oktober. Dette ble selvfølgelig ikke meddelt kjøperen før noen dager senere. Oppgjør ble foretatt 18. oktober.
Hva angår seksjoneringen av eiendommen i 2007, kjenner ikke innklagede til detaljene i denne saken, og det var for øvrig et megleroppdrag i et annet selskap.
Innklagede kan ikke huske å ha lovet klageren pengene i løpet av noen dager i møtet den 16. november. Det ville vært litt merkelig da påløpte utgifter fra kommunen ikke var fakturert innklagede enda. Det var heller ikke mottatt noen faktura fra kommunen den 23. november, da klageren tilskrev Reklamasjonsnemnda.
Hva angår krav som ikke er fremsatt mot x eiendomsmeglerfirma etter kjøp i 2007, vil krav som fremsettes nå bli avvist som foreldet.
Forsinkelsen i 2011 er erstattet ut fra klagerens påstander om merkostnader hva angår renter, brutto kr. 26 556 for 32 dager, hvilke gir en nominell rente på 9,6 prosent hvis man regner ut fra hele salgssummen. Innklagede har ikke etterprøvd om dette var gjeldende rente hos klagerens lånegiver i 2011, men innklagede mistenker at det kan være noe i overkant, anslagsvis 50-60 prosent over den rente andre betalte i samme tidsrom. Innklagedes utbetalte erstatning inneholder med andre ord allerede elementer av almisse.
Innklagede avviser ytterligere krav fra klageren.
Klagerens atter ytterligere anførsler:
Klageren anfører at oppgjøret og megleroppdraget ble utført både sent og slurvete av innklagede.
Det er i følge klageren riktig at saken i 2007 gjelder et annet firma, men at det er snakk om firma med samme daglig leder som innklagede meglerfirma.
Klageren krever at innklagede erstatter ham kr. 26 556 som var hans opprinnelige krav. Klageren krever også at innklagedes vederlag settes ned.
Innklagedes atter ytterligere anførsler:
Innklagede henviser til at Reklamasjonsnemnda håndterer klager mot foretak og ikke mot enkeltmeglere.
Klagerens atter atter ytterligere anførsler:
Klageren har valgt å påpeke innklagede meglers feil i saken fra 2007 mest for å vise at vedkommende har gjort slike feil før. At vedkommende nå skjuler seg bak et nytt firma er et faktum som ikke endrer på meglerens holdninger og ansvar overfor sine kunder.
Klageren krever innklagedes vederlag nedsatt med 30 %.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder forsinkelse ved seksjonering.
Reklamasjonsnemnda ønsker innledningsvis å påpeke at et eventuelt erstatningsansvar følger det enkelte eiendomsmeglingsforetaket, og ikke den enkelte megler. Kravet fra 2007 kan derfor ikke rettes mot innklagede i denne sak. Kravet vil ved en egen klage mot det aktuelle foretaket måtte vurderes mot den alminnelige foreldelsesfrist som er tre år, jf. foreldelsesloven § 2.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke at partenes fremstillinger har vært omfattende og at det derfor har blitt strammet noe inn i deres anførsler. Alle sakens dokumenter er imidlertid fremlagt for Reklamasjonsnemnda.
Når det gjelder kravet som har tilknytning til salget i 2011, fremstår det som om partene er enige om at klageren har fått utbetalt kr. 6.012, samt at innklagede har betalt en faktura fra kommunen med kr. 4.128, slik at klageren i realiteten allerede er gitt en erstatning på kr. 10.140. Klageren mener imidlertid at erstatningen skulle vært på kr. 26.556 som er det beløpet de ekstra rentene utgjorde.
Det er for Reklamasjonsnemnda lagt frem dokumentasjon på at det i perioden 15. september til 18. oktober påløp kr. 9.511,96 i renter hos klagerens lånegiver. I tillegg kommer kr. 14.319,93 i renter, gebyr og salær hos ulike kreditorforetak. De siste kr 2.724 skyldes renter, gebyr og salær hos x kreditor, som har sendt saken sin til inndrivelse hos Namsfogden den 26. september 2011.
Ved å la kravet fra x kreditor bli sendt til tvangsinndrivelse, har klageren etter Reklamasjonsnemndas oppfatning ikke har overholdt sin tapsbegrensningsplikt. Rentene påløpt i den aktuelle perioden beløper seg til kr. 58, mens resten av kravet utgjør kr. 1.075 i salær og kr. 1.591 i gebyr. Reklamasjonsnemnda antar at de to siste beløpene kunne vært unngått eller tvangsinndrivelse ville vært utsatt dersom klageren hadde betalt rentene før saken ble oversendt Namsfogden, noe klageren har fått varsel om, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Klageren kan således ikke kreve beløpet på kr. 2.666 dekket av innklagede. Hvor stor hovedstolen var for dette kravet er ikke opplyst for Reklamasjonsnemnda.
I tillegg må det i erstatningen gjøres fradrag for renter opptjent på klientkonto i den aktuelle perioden. Innklagede har anført at dette utgjør kr. 8 981, noe klageren ikke har bestridt. Reklamasjonsnemnda er også enig i at det skal gjøres fradrag for 28 prosent som er skatteeffekten. Begrunnelsen er at det kun er det reelle tapet som klageren har krav på å få erstattet.
Klageren krever videre at innklagedes vederlag skal settes ned med 30 prosent. Det er for Reklamasjonsnemnda verken lagt frem oppdragsavtale eller oppgjørsoppstilling, og Reklamasjonsnemnda har heller ikke fått opplyst hvor stort vederlag klageren har betalt. Innklagede har innrømmet å ha brukt for lang tid på oppdraget. Samtidig har innklagede imøtekommet klageren ved å legge ut for denne. På denne bakgrunn mener Reklamasjonsnemnda at innklagedes vederlag må nedsettes med et beløp tilsvarende det klageren har fått utbetalt for mye, dvs. kr. 2.666,-, jf. Reklamasjonsnemndas bemerkninger ovenfor.
Konklusjon:
Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.