Klage nr 2012024

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. september 2012. Nemnda har bestått av:

 

Thor Falkanger, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Den norske Advokatforening og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                     FraTil AS

 

Saken gjelder:              Misnøye med saksbehandlingen

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en bolig formidlet gjennom innklagede i juni 2010. Ved overtakelse viste det seg at boligen ikke var vasket tilstrekkelig og at det var fjernet en varmtvannsbereder som hadde vært til stede ved besiktelsen. Forholdene ble bemerket i overtakelsesprotokollen og kjøperen tilbakeholdt kroner 15 000. Etter en avklaring av tvistene fikk klageren utbetalt kroner 9000. Imidlertid gjenstår kroner 6000 på klientkontoen som ikke har blitt utbetalt.

 

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

 

Innklagede er bistått ved advokat. Innklagede samt hans advokat blir i det følgende betegnet som ”innklagede”.

 

Klageren anfører:

I forbindelse med klagerens kjøp av bolig i juni 2010, valgte innklagede å skrive referat og overtakelsesprotokoll. I denne protokollen ble det anført at huset ikke var vasket, samt at det var fjernet en varmtvannstank etter at budet ble inngitt og antatt. Det ble enighet om at kroner 9000 skulle utgjøre kompensasjon for vaskingen og kroner 6000 for varmtvannsbereder Begge partene har underskrevet protokollen.

 

 

Da klageren ba om å få utbetalt beløpet oppstod et uventet argument. Innklagede hevdet at selgeren måtte akseptere kravet på nytt ved å attestere for utbetalingen. Etter mye frem og tilbake aksepterte selgeren beløpet for vasking, men ville ikke akseptere beløpet for varmtvannsbereder. Dette beløpet står fortsatt på klientkonto.

 

Klageren fikk ikke noen opplysning fra innklagede om en slik prosedyre og klageren stiller seg uforstående til at dette kan være riktig da selgeren har underskrevet avtalen. Klagen går i hovedsak ut på innklagedes rolle og manglende opplysninger.

 

Innklagede anfører:

Det ble foretatt overtakelse den 3. juni 2010. Det ble da holdt igjen kroner 15 300 på klientkontoen. Dette ble holdt tilbake på grunn av misnøye med vaskingen og manglende varmtvannsbereder.

 

Selgeren av boligen var da enig i tilbakehold av beløpet, men var ikke enig i at varmtvannsberederen skulle følge med i avtalen. Klageren sa det var ok, slik at forholdet heller kunne diskuteres i ettertid.

 

Den 15. juli 2010 ble det utbetalt kroner 9300 til klageren som kompenasjon for vask av leiligheten. Utbetalingen var i samsvar med selgerens ønske.

 

Pr. 21. februar 2012 gjensto det kroner 6000 på klientkontoen og det er her klageren og selgeren ikke er blitt enige.

 

Slik innklagede husker saken var det to varmtvannsberedere nede i garasjen. Den ene tilhørte leiligheten i andre etasje. Den andre berederen sto ved siden av berederen som var i drift, men var ikke montert.

 

Leiligheten i første etasje var ikke ferdigstilt og en kunne derfor fort bli ”lurt” og hatt en forståelse av at den andre berederen skulle være til den leiligheten. Imidlertid, ved overtakelse, ga selgeren uttrykk for at den aldri skulle følge med, men sto i garasjen til oppbevaring og skulle brukes i et annet prosjekt.

 

Innklagede har fulgt opp selgeren flere ganger og spurt om han ville akseptere at pengene skulle utbetale til klageren. Imidlertid uttrykte selgeren at han ikke var villig til å utbetale pengene da han mener at han har ”gitt nok”.

 

På denne bakgrunn har innklagede ikke utbetalt det tilbakeholdte beløp.

 

Klagerens ytterligere anførsler:

Ved overtakelsen av huset, som består av en hovedleilighet og en utleieleilighet, ble det oppdaget at vaskingen ikke var utført tilfredsstillende. I tillegg til dette var det fjernet en varmtvannsbereder, som ved besiktigelse var plassert ved siden av varmtvannsberederen til hovedleiligheten i et felles teknisk rom. Under besiktigelse før budgivning ble det ikke opplyst noe om at denne berederen ikke tilhørte utleieleiligheten. Dette fremkommer heller ikke i salgsoppgaven.

 

Både manglende vasking og manglende bereder ble tatt opp under overtakelsen og det ble enighet om at vasking og bereder skulle godtgjøres.

 

Etter en tid etterlyste klageren oppgjør fra innklagede og innklagede orienterte om at selgeren måtte signere en gang til for at avtalen skulle være gyldig. Etter flere diskusjoner fikk klageren overført beløpet for vaskingen, men ikke for berederen.

 

Klageren påpeker at avtalen er undertegnet av begge parter uten forbehold.

 

Innklagedes ytterligere anførsler:

Etter at partene ble enige om at det skulle holdes tilbake kroner 15 300 til sikkerhet for de påståtte kravene som klageren fremsatte, ble partene enige om at klageren skulle få tilbakebetalt kroner 9300 grunnet for dårlig vask av leiligheten.

 

Den 15. juni 2010 ble det derfor utbetalt kroner 9300 fra klientkontoen til klageren. Innklagede forholdt seg her til hva som var avtalt mellom partene under overtakelsen og i ettertid med hensyn til minnelig ordning. Partene har ikke blitt enige om de resterende kroner 6000. Som et meglerforetak har innklagede forpliktet seg til å la beløpet stå på rentebærende konto inntil partene blir enige om hvordan beløpet skal fordeles.

 

Innklagede mener at det ikke er åpenbart at den ”ekstra” berederen fulgte med på kjøpet i forhold til gjeldende regler og hva partene avtalte. Som ledd i innklagedes omsorgsplikt for partene i henholdt til eiendomsmeglerloven § 6-3 har innklagede forsøkt å få partene til å bli enige. Innklagede har blant annet fremgoldt at beløpets størrelse og prosessrisiko ved videre tvistesak tilsier at partene bør finne en minnelig løsning.

 

Da partene ikke har kommet frem til en minnelig løsning, har det omtvistede beløpet blitt stående på innklagedes konto i påvente av enighet i saken, alternativt foreldelse av klagerens krav.

 

Innklagede mener for øvrig at forholdet er foreldet og at klageren ikke har reklamert i tide.

 

Klagerens atter ytterlige anførsler:

Klageren spør hvordan innklagede, som har oversendt seneste tilsvar, kan hevde at det ble inngått en muntlig avtale som skal overstyre den skriftlige avtalen som er undertegnet av begge parter, når vedkommende ikke selv var tilstede.

 

For øvrig er innklagedes fremstilling ukorrekt. Da det ikke ble overført penger fra innklagede til klageren måtte klageren kontakte innklagede flere ganger. Det ble aldri inngått noen avtale om at det skulle utbetales bare deler av summen. Denne beslutningen ble tatt av innklagede.

 

Når det gjelder overtakelsesdokumentet kan det i tillegg opplyses at øvrige forhold i dokumentene som selgeren skulle rydde opp i, aldri ble fulgt opp. Dette måtte klageren selv ordne opp i.

 

Da innklagede viser til foreldelse, undrer klageren på hvem pengene da tilfaller. Klageren anfører at underskrevet avtale neppe kan feiltokes i forhold til hvem sine penger dette er.   

 

Innklagedes atter ytterligere anførsler:

Klageren stiller spørsmål ved hvilke muntlige avtaler som er inngått under overtakelsen.

 

Partene ble, etter at klageren hadde konstatert mangler ved vaskingen og berederen, enige om at det skulle holdes tilbake kroner 15 300 til sikkerhet for de påståtte krav som klageren fremsatte under overtakelsen. Da innklagede henviste til at dette var en avtale så menes den avtalen som begge parter signerte i forbindelse med overtakelsen. Innholdet i avtalen har rettslig virkning som en avtale mellom selgeren og klageren. Noen ”muntlig avtale” er det derfor ikke snakk om.

 

Klageren anfører videre at han måtte purre flere ganger for å få utbetalingen av pengene. Innklagede fulgte opp saken mellom partene etter at overtakelsen var gjennomført. Det var imidlertid på det rene at selgeren ikke godtok å overføre mer enn de kroner 9300. Innklagede har på denne bakgrunn ikke hatt grunnlag for å utbetale de resterende kroner 6000. Det vises her til forskrift om eiendomsmegling § 3-9.

 

Innklagede tror klageren misforstår at deponeringen av kroner 15 300 på klientkontoen samtidig innebærer en utbetalingsfullmakt fra selgeren til innklagede for hele dette beløpet. Innklagede mottok i ettertid instruks fra selgeren om at kroner 9300 skulle utbetales, men ikke mer. Innklagede må forholde seg til instruksen.

 

Når det gjelder påståtte øvrige forhold nedtegnet i overtakelsesdokumentet som klageren viser til at innklagede skulle ordne opp i, så er innklagede ikke kjent med hva klageren mener her.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder krav på utbetaling av tilbakeholdte midler fra klientkonto.

 

Reklamasjonsnemnda behandler kun forholdet mellom klageren og innklagede meglerforetak. Forholdet til selgeren vil ikke bli vurdert.

 

Det følger av overtakelsesprotokollen at det skal holdes igjen et beløp på kroner 15 300. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at bemerkningen i overtakelsesprotokollen kan forstås som en avtale om at pengene skal utbetales til klageren. Bemerkningen innebærer at selgeren godtar at de 15 300 kronene ikke skal overføres til selgeren, i påvente av en avklaring av tvisten. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at megleren er pliktig til å ta standpunk til tvisten mellom klageren og selgeren. Megleren kan heller ikke være pliktig til å ta standpunkt til hvorvidt det underliggende kravet er foreldet, og i så fall frigjøre beløpet til selgeren.

 

 

Konklusjon:

 

Klagen gis ikke medhold