Klage nr 2012055
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. september 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DnB Eiendom AS Lillehammer
Saken gjelder: Feil/ manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en eiendom formidlet gjennom innklagede i 2011. Det ble etter overtakelsen oppdaget feil i forbindelse med sluk på badet og råteskader i gulvet til soverommet vegg i vegg med badet. Klageren mener innklagede har holdt tilbake opplysninger om badets stand.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren anfører at det i salgsoppgaven var opplyst at selgeren hadde gjort reparasjoner på badet i andre etasje i 2006. Arbeidet var gjort under et dusjkabinett og det var derfor ikke mulig for klageren å se dette uten å demontere dusjkabinettet.
I følge forbrukerkontoret skal det være klar sammenheng mellom det som annonseres og det som faktisk selges. Klageren oppdaget etter overtakelsen at det annonserte badet i realiteten ikke var noe bad. Rommet hadde ikke avløp, kun et åpent hull i gulvet, samt at gulv og vegger ikke tilfredsstilte vanlige normer.
Klageren mener innklagede har holdt tilbake opplysninger om kvaliteten på det utførte arbeidet, samt at badet feilaktig er annonsert som bad. Klageren anfører at badet er en meget
vesentlig og dyr del av en bolig. Etter klagerens oppfatning kan ikke innklagede annonsere med bad når dette ikke finnes i bygningen. Det ble foretatt en faglig vurdering av badet av murer X den 10. november 2011. Det er i dette pristilbudet anslått at det vil koste kr. 33 687,50 å få badet i skikkelig stand.
Da klageren ba om møte med innklagede i brev datert 24. januar 2012, fikk han følgende svar fra innklagede:
”Som utgangspunkt vil vi presisere at reklamasjonen er et forhold mellom kjøper og selger. Informasjon gitt i forbindelse med salget er basert på opplysninger fra selger, takstmann m.m. Vi har mao ikke holdt tilbake eller gitt uriktig informasjon. Er det andre forhold du ønsker å ta opp i et møte er vi selvfølgelig innstillt på det.”
Klageren mener en megler tjener penger på at eiendommer omsettes og at de tjener mer jo høyere prisen er og jo flere eiendommer som omsettes. Ut fra dette må det ligge en kvalitetsvurdering i bunnen som beskriver de reelle verdiene. Det kan ikke være slik at inntekter kan genereres på kjøperens bekostning.
Klageren anfører videre at han den 9. april startet oppussingen av soverommet som ligger vegg i vegg med det omstridte badet. Da klageren tok av laminatet på gulvet, viste det seg at ca 1 m2 av det underliggende tregulvet var fullstendig råttent. Treverket var i ferd med å gå i oppløsning og det var tydelig at det hadde vært sopp i gulvet forårsaket av mye væte. Dette viser at badet har hatt en betydelig lekkasje og muligens over lengre tid før den angivelige reparasjonen. Skadene var umulig å oppdage for klageren idet de var dekket av laminat, det ble heller aldri opplyst om disse skadene.
Den 24. juni 2012 ble det av takstmann foretatt en undersøkelse. Totale kostnader for reparasjon av badet ble i denne rapporten beregnet til kr. 93 928 ekskl. merverdiavgift. Klageren anfører i tillegg at de reelle kostnadene kan være større idet det ikke er gjort undersøkelser under gulvet på badet mht. gulvets tilstand, bjelkelaget m.m.
Innklagede anfører:
Innklagede mener klagen i utgangspunktet gjelder en reklamasjon på mangler ved eiendommen, som er en sak mellom kjøper og selger.
I klagen hevdes det at innklagede ikke har markedsført eiendommen korrekt. Klageren skriver selv at det kreves en fullstendig demontering av dusjkabinettet for å oppdage at det ikke finnes et fullverdig sluk. Innklagede foretok ikke en slik demontering, og mener at dette ligger utenfor undersøkelsesplikten. Takstmannen foretok heller ingen slik demontering.
Klageren påstår at han bevisst er ført bak lyset av innklagede og selgeren. Innklagede mener dette utsagnet er grunnløst og usaklig. Innklagede presiserer at saken er håndtert både seriøst, og uten noen form for tilbakeholdelse av informasjon. Innklagede mener han ikke har opptrådt i strid med verken NEFs etiske retningslinje eller god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder manglende opplysninger om badets tilstand, samt råte i gulv.
Reklamasjonsnemnda behandler bare forholdet mellom klageren og innklagede. Forholdet til selgeren vil ikke bli vurdert. Mangler på eiendommen er i utgangspunktet et kjøper – selgerforhold, det er derfor kun spørsmålet om hvorvidt innklagede har brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt som vil bli vurdert av Reklamasjonsnemnda.
I henhold til eiendomsmeglingsloven § 6-7 (1) skal megleren sørge for at kjøperen før handel sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen. Dette forutsetter likevel at megleren selv er kjent med opplysningene eller at de ligger innenfor meglerens undersøkelsesplikt.
I dette tilfellet er det i salgsoppgaven gitt opplysninger om at badet ble renovert i 1997. I tillegg er det i selgerens egenerklæringsskjema krysset av for at det ble installert dusjkabinett i 2006.
Det fremstår som sannsynlig at innklagede ikke kjente til skadene på badet. Som partene er enige om, måtte dusjkabinettet vært demontert for at skadene skulle være synlige. Reklamasjonsnemnda er enig med innklagede i at det ikke ligger innenfor undersøkelsesplikten å demontere fastmontert inventar for å undersøke mulige skader. Opplysningene gitt av selgeren om at dusjkabinett var satt inn i 2006 gav heller ikke innklagede noen grunn til å undersøke om dette skyldtes skader.
Reklamasjonsnemnda er etter dette kommet til at innklagede i denne saken ikke har brutt sin undersøkelses- eller opplysningsplikt.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.