Klage nr 2012073
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. september 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Privatmegleren Lillestrøm
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Innklagede formidlet salg av klagernes naboeiendom. Eiendommen ble solgt 30. mai 2011. Det var 25. mai 2010 inngått en avtale mellom eierne av naboeiendommene om adkomst og bruksrett. Tvisten dreier seg om denne ble fremlagt for ny eier av klagernes naboeiendom før avtaleinngåelsen.
Innklagede er bistått ved advokat. Innklagede samt deres advokat blir i det følgende betegnet som ”innklagede”.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klagerne anfører:
Innklagede foresto salg av klagernes naboeiendom sommeren 2011. I den forbindelse sendte klagerne innklagede en juridisk bindende eiendomsavtale. Denne avtalen gir klagerne en eksklusiv bruksrett på 30-50 m2 av den eiendommen innklagede formidlet. Avtalen regulerer både adkomst og arealdisponeringer.
Klagerne anfører at både avtalen og informasjon om denne er sendt innklagede to ganger. De mottok bekreftelse fra både fagansvarlig og ansvarlig megler om at all nødvendig informasjon skulle gis ny eier før avtaleinngåelse. På direkte spørsmål fra klagerne i august, etter at salg var foretatt, bekreftet innklagede at kjøperen var informert.
Ett år etter viste det seg at innklagede hadde løyet til klagerne og at dokumentet var holdt tilbake slik at kjøperen ikke var informert.
Innklagede anfører:
Innklagede anfører at det i forkant av salget var noe tvist om hvorvidt avtalen var personlig eller fulgte eiendommen. Klagerne skal i brev av 13. mai 2011 til advokat X ha forutsatt at det ble inngått en ny avtale med kjøperen av naboeiendommen. På denne bakgrunn fant ikke innklagede det naturlig å vedlegge kopi av avtalen i salgsoppgaven. Kjøperen av naboeiendommen ble likevel informert om avtalen av selgeren, ved tre anledninger.
At klagerne forutsatte at det skulle inngås ny avtale med ny eier av eiendommen ble gjentatt i e-post til innklagede den 7. august 2011.
Innklagede anfører at kjøperen ble informert om at det forelå tvist om adkomsten og den inngåtte avtalen.
Klagernes ytterligere anførsler:
Det hevdes av innklagede at klagernes intensjon var at innklagede skulle opplyse om tvist vedrørende vegretten. Klagernes intensjon var derimot å sikre deres rettigheter på naboeiendommen.
Klagerne anfører videre at selgeren mener avtalen er ugyldig. Klagerne mener avtalen ikke kan fravikes med mindre alle tre partene er enige, noe som ikke er skjedd i saken.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Innklagede anfører at klageren ikke er påført noe økonomisk tap i saken, samt at den nye eieren ble informert om avtalen, men at den ikke ble inntatt i salgsoppgaven.
Innklagede mener han ikke har opptrådt i strid med reglene om god meglerskikk.
Klagerens atter ytterligere anførsler:
Klagerne fastholder at verdipapiret, eiendomsavtalen, er unndratt i salget av deres naboeiendom. Klagerne anfører at de vil bli påført kostnader til juridisk bistand for å forsøke å gjøre eiendomsavtalen gjeldende ovenfor eiendommens nye eier, og krever dette erstattet av innklagede.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt en avtale om bruksrett og adkomst er fremlagt for ny kjøper ved salg av eiendom. Den nye kjøperen er ikke part i saken.
Innledningsvis bemerkes at det er kuttet i partenes anførsler, dette fordi de i all hovedsak besto av gjentakelse av anførsler fra tidligere prosess-skriv.
Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I denne saken er partene uenige om hvorvidt kjøperen av eiendommen ble tilstrekkelig informert om eiendomsavtalen. Reklamasjonsnemnda kan således ikke ta stilling til hovedspørsmålet i tvisten og mener derfor at saken ikke egner seg for forenklet behandling. Saken må etter dette avvises.
Konklusjon:
Saken avvises.