Klage nr 2012087
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. september 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DnB Eiendom AS Råholt
Saken gjelder: Oppgjør
Saksfremstilling:
Klagerne solgte en fritidseiendom gjennom innklagede. Bud på kr. 100 000 ble akseptert av klagerne. Etter at oppgjør var foretatt og innklagede hadde trukket fra vederlag og utlegg, fikk klagerne utbetalt kr. 17 061. Klagerne mener de skulle hatt mer utbetalt.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler
Klageren anfører:
Klagerne solgte en fritidseiendom den 3. november 2011. Etter fratrekk fra innklagedes vederlag og utlegg fikk de utbetalt kr. 17 061. Klagerne anfører at de trodde de skulle få litt mer igjen på salget, og at dersom de hadde vist at det var så lite ville de heller gitt bort eiendommen til sine etterkommere.
Klagerne anfører at innklagedes vederlag var på kr. 82 939, og at klagerne heller ikke fikk tilbake det de hadde lagt ut i forbindelse med reising til og fra eiendommen for å sette opp ”til salgs” skilt.
Klagerne anfører videre at de hadde lagt nytt gulv i den ene brakka som fulgte eiendommen, og at en uryddet tomt på motsatt side av veien fulgte med.
Klagerne viser til at de også betalte kr. 4.000 for taksten. Taksten på eiendommen ble satt til kr. 280 000.
Klagerne krever erstatning fra innklagede fordi de mener de har fått for lite utbetalt etter salget.
Innklagede anfører:
Klagerne mener de har fått for lite utbetalt i forbindelse med salg av eiendom, men innklagede kan ikke se at klagerne mener at innklagede har beregnet feil vederlag eller utlegg.
Klagerne har selv valgt å inngå oppdragsavtale med innklagede og har senere valgt å akseptere budet på kr. 100 000 for eiendommen. Innklagedes rolle er å gi råd til partene ved salg, det er selgerens avgjørelse alene hvilke bud som aksepteres eller avslås.
Innklagede kan ikke se at det er dokumentert noe økonomisk tap for klagerne eller at innklagede har beregnet for høyt vederlag.
Innklagede avviser å ha opptrådt i strid med god meglerskikk.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klagerne viser til at de har klaget til innklagede på omkostninger for annonsering, samt at de selv måtte reise til eiendommen for å sette opp plakater om at den var til salgs.
Klagerne ønsket i utgangspunktet ikke å selge for mindre enn kr 150.000. De mener at de nå, med det lille utbyttet, isteden kunne gitt bort tomtene.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder oppgjør, og hvorvidt klagerne skulle hatt en større sum utbetalt etter sitt salg.
Saken er mangelfullt dokumentert for Reklamasjonsnemnda, da kun deler av oppdragsavtalen er lagt frem. Av denne delen fremkommer ikke hvilken ordning for vederlag som er avtalt, kun hvilke utlegg innklagede kan kreve dekket. Markedsføringsavtalen er heller ikke fremlagt av partene.
Av oppgjørsoppstillingen fremkommer det at innklagede har beregnet en prosentbasert provisjon av salgssummen. Klagerne på sin side har ikke i klagen bestridt noen av postene i oppgjørsoppstillingen.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke at den har forståelse for at klagerne mener de fikk svært lite økonomisk utbytte av salget. Nemnda vil også påpeke at megleren i slike tilfeller har mulighet til å gjøre oppmerksom på at selgeren kan selge selv for dermed å redusere kostnadene ved salget. Det rettslige utgangspunktet er imidlertid at klagerne selv må bære risikoen dersom de ikke forsto omfanget av den oppdragsavtalen de har signert, og hvor stor andel av det aksepterte budet som vil gå til dekning av meglerens vederlag og utlegg.
Ut fra den dokumentasjonen som er fremlagt, kan ikke Reklamasjonsnemnda se at klagerne skulle hatt utbetalt en større andel av kjøpesummen.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.