Saksframstilling
Innklagede hadde for salg en eiendom hvor klagerne var budgivere. Oppdrag ble inngått 13. oktober 2004 og eiendommen ble første gang lagt ut for salg 26. oktober 2004 med visninger frem til januar 2005. Innklagede har skriftlig bekreftet aksept av klagernes bud 14. februar 2005. Klagerne bestrider at deres bud har blitt akseptert.
Klageren anfører:
Klagerne var på visning på eiendommen torsdag 13. januar 2005, de var på en ny visning torsdag 20. januar uten at innklagede var til stede. Klagerne er førstegangskjøpere. Innklagede skal ha sagt at dette var mye hus for pengene og at det var solid og godt bygget. Eiendommen beskrives i salgsoppgaven som velholdt. Klagerne oppdaget ingen feil eller mangler under andre visning. Fredag 21. januar bestemte de seg for å legge inn bud på boligen. Skriftlig bud ble levert innklagede samme dag med frist kl 1500. Taksten på boligen var kr 1.290.000. Klagerne la inn bud på kr 1.150.000. Klagerne ble gjort oppmerksom på at det var kreditorer inne i bildet og at et bud måtte godkjennes av disse før selgeren eventuelt kunne akseptere budet.
Klagerne ble informert om at budet ikke ble akseptert. Klagerne ble rådet av innklagede til å legge inn et nytt bud på kr 1.175.000, som han trodde ville bli akseptert. Klagerne svarte negativt på dette. Innklagede informerte om at han ville kontakte en siste kreditor for mulig godkjennelse av budet. Klagerne avviste også innklagedes senere anmodning om å gå opp til kr 1.160.000. Innklagede svarte igjen at han måtte snakke med siste kreditor. Innklagede
ringte igjen kl 1520 og sa at han ikke fikk tak i den siste kreditoren, og at han måtte vente til mandag 24. januar før slike opplysninger kunne fremskaffes. Innklagede skal videre ha sagt at han regnet med at dette ville gå i orden. Klagerne hevder at det aldri ble gitt tilbud fra innklagede om forlengelse av budfristen. Innklagede godtok ikke klagernes bud på kr 1.150.000 innen fristens løp. Det var således ikke inngått noen avtale.
Klagernes foreldre var interessert i å se boligen. De dro ut for å se på denne utvendig lørdag 22. januar. Her oppdaget faren at det var flere sprekker i grunnmuren rundt hele huset. I tillegg var det en utbuling i grunnmuren på den ene langsiden. Klagerne anfører at de ikke hadde noen avtale om kjøp av boligen, og disse skadene gjorde at det ikke var interessant å fortsette prosessen.
Klagerne fikk ingen tilbakemelding fra innklagede 24. januar, og de tok derfor kontakt og fortalte samtidig hva de hadde oppdaget ved boligen. Klagerne uttrykte videre at deres interesse for boligen ikke lenger var til stede, men da skal innklagede ha sagt at de ikke måtte ta forhastede beslutninger. Innklagede sa at skadene ikke var kjent og at han skulle be takstmannen vurdere skadene tirsdag 25. januar. Han skulle ringe klagerne opp igjen for orientere om saken. Det gjorde han ikke. Klagerne tok ny kontakt, de sa også at boligen ikke lenger var interessant. Klagerne ble bedt om å sende en e-mail om dette hvor de bekreftet at de trakk budet på bakgrunn av hva som var oppdaget på grunnmuren. Dette ble gjort. Klagerne ba også om bekreftelse på at de ikke skulle stå økonomisk ansvarlig for noe i prosessen. Dette skal innklagede ifølge klagerne ha bekreftet.
Klagerne fikk flere ganger beskjed om at en takstmann skulle se på skaden en oppgitt dato og at de skulle få en tilbakemelding fra innklagede. Dette skjedde ikke og klagerne måtte ta kontakt igjen.
Innklagedes sterke fokus på takstmann og dennes stadig forsinkede rapport, gjorde at klagerne begynte å føle seg usikre på innklagedes standpunkt i saken. Deres bud var aldri blitt akseptert og innklagede hadde allerede pr telefon bekreftet at de ikke ville få noen økonomiske forpliktelser i saken. Takstmannens kommentarer til skadene var således ikke relevante for dem. På dette tidspunktet hadde klagerne vært på en annen visning og var begynt åvurdere andre boliger. De bestemte seg derfor for å skrive en ny e-post til innklagede der de på nytt ba ham bekrefte at tilbaketrekkingen av budet som han ba dem skrive, var akseptert.
Mandag 31. januar fikk klagerne svar fra innklagede der han sa at han måtte ha dokumentasjon for klagernes påstander vedrørende grunnmuren for at de kunne trekke budet. Innklagede viste til at det var en part til i saken og at han måtte ha alt formelt riktig. Videre skulle innklagede ta kontakt når han fikk rapporten fra takstmannen. Han informerte om at takstmannen ikke hadde sett noen ting i forhold til sprekker og utbuling på grunnmuren. Nå skal innklagede ha sagt at det var opp til klagerne å skaffe dokumentasjon for påståtte feil på grunnmur. For klagerne er takstmannens observasjoner ikke relevante, ettersom de ikke har kjøpt huset. Klagerne stiller seg likevel undrende til takstmannens vurdering. Klagerne minnet innklagede om hvordan budprosessen hadde foregått og at deres bud hadde blitt avslått, at det aldri forelå noen godkjenning av deres bud og at det ikke forelå noen avtale om forlengelse av budfristen. Ergo var det ikke inngått noe bud. Innklagede skal ha sag at han hadde fulgt helt vanlig prosedyre i saksgangen og at budet var blitt akseptert, han skal videre ha innrømmet at han hadde glemt å gi beskjed om dette. På dette tidspunktet ble klagerne klar over at innklagede mente det forelå en avtale.
På denne bakgrunn tok klagerne kontakt med advokat.
Klagerne var i kontakt med sin advokat og med innklagede flere ganger. Først etter dette ble bud akseptert skriftlig. Aksepten er datert 14. februar 2005. Samtidig mottok klagerne brev fra innklagede hvor han redegjorde for sin versjon av hendelsesforløpet ved budgivningen og den senere utviklingen av saken. Klagerne meddelte at de ikke ville møte til kontraktsmøte 21. februar 2005. Klagerne fikk nå brev fra innklagedes juridiske rådgiver. Dette brevet mener de ikke samsvarer med innklagedes redegjørelse. Klagerne viser til flere punkter hvor det er feilaktige påstander og hvor det ikke er samsvar internt hos innklagde. Innklagedes fremstilling bærer ifølge klagerne preg av behendige tilpasninger i deres favør. Når det heller ikke er samsvar internt i innklagedes påstander, må man stille spørsmål om de har full oversikt i saken.
Klagerne har registrert at eiendommen er lagt ut for salg på nytt. Klagernes advokat skrev da til innklagede med forespørsel om saken var å anse for avsluttet. Brevet er ikke besvart.
Innklagede anfører:
Etter forhandlinger mellom partene ble eiendommen solgt for kr 1.150.000 til klagerne den 21. januar 2005. Etter at handel er kommet i stand har det oppstått tvist, først og fremst knyttet til mangler ved eiendommen, deretter til om hvorvidt det ble inngått bindende avtale om kjøp av eiendommen den 21. januar 2005.
Klagerne var på visning den 13. januar 2005. De viste interesse for eiendommen og lånte nøkler for ny befaring uken etter. Etter befaringen mottok innklagede 2. januar 2005 bud fra klagerne pålydende kr 1.150.000. Budet ble etter forhandlinger mellom partene, herunder selgerens kreditorer, akseptert samme dag etter budfristens utløp.
Mandag 24. januar 2005 ble innklagde kontaktet av klagerne som meddelte at de ville trekke seg fra handelen grunnet feil ved grunnmur/grunnarbeider på eiendommen. Påstanden måte undersøkes ytterligere og det var enighet mellom partene om at takstmann skulle rekvireres, samtidig som innklagede også besiktiget de påståtte skadene.
For ordens skyld ba innklagede om en skriftlig redegjørelse for klagernes krav om å trekke seg fra handelen. Dette førte til klagernes e-post av 25. januar 2005 hvor det fremkommer at de ikke lenger fører seg bundet av avtalen på grunn av mangler. Avholdt takst konkluderte med at det ikke ble avdekket setninger eller skjevheter. På tross av dette fastholdt klagerne sitt krav om tilbaketrekking av budet og ba om aksept for det. Som detfremgår av brev fra innklagede, kan ikke megleren på selvstendig grunnlag gi en slik aksept om kansellering av avtale, og innklagede har således meddelt klagerne dette. Det forelå ikke grunnlag for å heve avtalen sett fra selgerens ståsted.
Da tvisten ikke lot seg løse, gjennomførte innklagede på vegne av selgeren dekningssalg og eiendommen ble solgt på nytt 13. mai 2005 for kr 1.100.000. Dekningssalg ble varslet klagerne på sedvanlig vis.
Selgeren har ikke gått til rettslige skritt overfor klagerne og skal ha opplyst overfor innklagede at han ikke vil forfølge saken videre.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke
Saken gjelder spørsmålet om det er inngått bindende avtale m.v.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er dokumentert at det er inngått en bindende avtale om kjøp av bolig. Det er flere uklarheter omkring det som skulle ha vært det aksepterte bud fra budgiverne. Det var et rent tilbud og en ren aksept, men det kan ikke dokumenteres at aksepten kom tidsnok eller formulert på en utvetydig måte. Spesielt i en slik situasjon må eiendomsmegler sørge for en avklaring som kommer raskere enn hans meddelelse av den skriftlige aksept 14. februar 2005, altså 24 dager senere.
Reklamasjonsnemnda ser at klagerne i ettertid har opptrådt på en måte som kan ha bidratt til å skape tvil om hvordan de har sett på saken. Dette kan imidlertid ikke frita innklagede, som den profesjonelle part, til å sørge for en avklaring.
Klagerne tar også opp spørsmålet om forholdet til takstmannen. Dette er et spørsmål som Reklamasjonsnemnda ikke kan behandle, da Nemda kun behandler krav mot eiedomsmegleren.
Reklamasjonsnemndas konklusjon
Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Oslo, den 29. august 2005
(sign.)Vegard SyvertsenForbrukerrådets representant | (sign.)Tore Bråthenformann | (sign.)Rolf Henry PedersenNorges Eiendomsmeglerforbundsrepresentant |