Saksframstilling:
Klager la inn bud på bolig ut fra takst som ble sendt til klager fra innklagede på faks. Ved overtagelse forteller innklagede at taksten som klager har mottatt er feil, og at det foreligger ny takst som er kr 200.000 lavere enn første takst.
Klageren anfører:
Klager kjøpte Kirkeveien 106 i Brumunddal. De faktiske forholdene rundt kjøpet er at klager fikk tilsendt faks fra innklagede, og skrev ut prospekt fra Internett.
Klager fikk utlevert nøkkel. og besiktiget huset på egen hånd. Klager la inn åpningsbud, og fikk etter budrunde tilslaget på kr 1.850.000.
Ved vurderingen av eiendommen slo det klager at det var stor differanse mellom prisantydning kr 1.800.000 og takst, henholdsvis kr 2.460.000 (teknisk verdi), og kr 2.000.000 (markedsverdi). Klager antok at dette var et strategisk trekk fra innklagedes side. Ved kontakt med megler etter tilslaget ble det av nysgjerrighet stilt spørsmål til innklagede om grunnen til differansen mellom prisantydning og takst. Innklagede svarte at prisantydningen var riktig uten å si noe mer om saken.
Ved overtagelse stilte klager igjen spørsmål om grunnen til differansen, hvorpå innklagede fortalte at taksten på kr 2.000.000 var feil, og at denne hadde blitt korrigert. Ny takst var utstedt. Klager anfører at taksten på kr 2.000.000 var avgjørende for deres åpningstilbud på kr 1.800.000. Hadde klager visst at taksten var på kr 1.800.000 ville budet vært justert i samsvar med dette til ca kr 1.650.000. Klagers påstand er at de har lagt inn for høyt åpningsbud, og at dette resulterte i en for høy pris på eiendommen.
Klager mener dette er en svært mangelfull behandling dersom feilen var ubevisst. Klager stiller spørsmål ved om feilen kan være bevisst.
Innklagede har i ettertid påpekt ovenfor klager at han burde ha registrert at huset ble annonsert til en markedsverdi på kr 1.800.000 i prospektet. Det har klager gjort, men anfører at det ikke er noe i veien for at et hus med kr 2.000.000 i takst kan annonseres med en markedsverdi/ prisantydning på kr 1.800.000. Som megler bør han vite at takst er en ting, markedsverdi noe annet. Innklagede har påpekt at det var stor interesse for eiendommen, og at klager således har fått markedsverdi. Klager deler ikke innklagedes syn på dette punktet, idet det bare var en budgiver i tillegg til klager, som ikke hadde finansieringen i orden.
Klager tror det har versert to takster, og at innklagede således har dårlige arkivfunksjoner. Antagelsen beror på at taksten som klager mottok var utstedt tolv dager før han mottok den. Han anser det derfor som lite sannsynlig at taksten er korrigert etter at han fikk den fakset til seg.
Innklagede anfører:
Innklagede anfører at det er riktig at Jostein Fjeld fikk feil takst. Dette beklager innklagede, men klager ble gjort klar over feilen før overtagelse. Klagers reaksjon kom først etter overtagelsen.
I prospektet vises det til en takst med markedsverdi på kr 1.800.000. Det er feil at klager oppgir at hans konkurrerende budgiver ikke hadde finansieringen i orden. Han hadde bekreftet finansiering opp til kr 1.850.000, og han kom med et bud på kr 1.860.000 som ikke ble bekreftet med ordnet finansiering før budet til klager løp ut. Av den grunn ble klagers bud akseptert.
Flere interessenter har gitt uttrykk for at de var meget interessert i eiendommen, men at de ikke rakk å komme «på banen» før budrunden var over.
Innklagede finner klagerens antydninger om bevisste feil som meget krenkende.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren vil tilføye at han ble klar over at han hadde fått feil takst på overtagelsesmøte, og etter at kontrakt var underskrevet. Kjøpet var derfor formelt gjennomført når klager ble klar over feilen.
Når det gjelder konkurrerende budgivers finansiering, må klager ta forbehold om dette, men det var slik han forsto innklagede.
Klager vil nok en gangunderstreke at hans oppfatning er at takst er en ting, annonsert markedsverdi noe annet.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav mot eiendomsmegler på grunn av feil utlevert takst.
Riktig takstbeløp er oppgitt i salgsoppgaven, som har vært lagt til grunn for salget. Klager innrømmer å ha vært oppmerksom på dette i forbindelse med sin budgivning. Det var for øvrig en budgiver i tillegg til klageren. Denne budgiveren hadde et bud på kr. 1.860.000, som ikke ble akseptert. Dette bidro til at kjøpesummen ble kr. 1.850.000.
Reklamasjonsnemnda finner på denne bakgrunn at klagen ikke kan føre frem.
Reklamasjonsnemndas konklusjon:
Ikke medhold.
Oslo, den 29. april 2005
| (sign.)
Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant |
(sign.)
Tore Bråthen formann |
(sign.)
Bård Bømark Norges Eiendomsmeglerforbunds representant |