Klage nr 2012149

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 14. januar 2013. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

 

Innklaget:                     Nordvik & Partners Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:              Oppgjør

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren og hennes tidligere ektefelle solgte en eiendom formidlet gjennom innklagede i 2009. Det oppsto tvist om fordelingen av nettoprovenyet, og dette ble holdt tilbake på klientkontoen inntil tvisten var avgjort. Saken dreier seg om hvorvidt utbetaling av dette beløpet skjedde på betryggende måte.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

Klageren eide en eiendom sammen med sin tidligere ektefelle. Ektefellen tok initiativ til å selge denne eiendommen i mai 2009 og kontaktet derfor innklagede. Etter at prosessen var igangsatt oppdaget klageren at det forelå papirer der hennes underskrift var forfalsket. 20. september 2009 ble innklagede i e-post informert om dette. Klageren advarte innklagede mot å godta hennes underskrift ved senere anledninger dersom ikke innklagede ved selvsyn så henne underskrive. Dette ble bekreftet av innklagede den 21. september. Det var dermed klare premisser for oppdraget.

 

Etter at huset ble solgt oppsto det tvist mellom klageren og hennes tidligere ektefelle vedrørende fordelingen av netto salgssum. Det ble dermed avtalt mellom partene at utbetaling ikke skulle skje før enighet om fordeling eller rettskraftig dom forelå. Innklagede ble informert om dette og bekreftet ovenfor partene og klagerens advokat at pengene ville bli stående på klientkonto inntil nevnte var avklart. Klagerens tidligere ektefelle var også inneforstått med dette.

 

Klagerens tidligere ektefelle tok ut stevning høsten 2010 vedrørende skjevdeling av salgssummen, og rettssak ble avholdt i juni 2011. Dom ble avsagt medio juli. Ankefristen medførte at dommen ville være rettskraftig først fire uker senere grunnet rettsferie.

 

Klageren så raskt på dommen og avtalte med sin advokat å ta stilling til en eventuell anke etter at advokaten hadde avviklet ferie. Klageren var på ferie da dommen falt. Noen dager senere, 19. juni, ringte klageren sin kontofon for å sjekke saldo før forestående utenlandsferie. Klageren oppdaget da at et større beløp var satt inn på kontoen og hun ringte banken. Innklagede hadde utbetalt salgssummen uten at vilkårene for utbetaling forelå. Klageren ringte innklagede for å få en forklaring på utbetalingen.

 

Innklagede hadde noen dager tidligere mottatt en e-post fra klagerens tidligere ektefelle om å utbetale i henhold til dommen. I e-posten var det oppført en e-postadresse i kopi. Denne e-posten er ukjent for klageren, men inneholder hennes tidligere navn/initialer. Innklagede skal ha sendt et spørsmål til denne e-postadressen for å høre om klageren godtok utbetalingen, og det skal ha kommet en bekreftelse fra e-postadressen. Innklagede hadde på denne bakgrunn gitt instruks om utbetaling uten å kontakte klageren på annen måte.

 

Klageren sendte innklagede en e-post der hun ba om at innklagede sørget for at pengene ble tilbakeført inntil videre. På telefon fikk klageren opplysninger om at innklagede hadde hatt ytterligere e-postkorrespondanse med hennes tidligere ektefelle. Denne korrespondansen ble holdt tilbake med bakgrunn i meglers taushetsplikt.

 

Klageren og hennes tidligere ektefelle står videre som hjemmelshavere av en leilighet B. Klagerens ektefelle hadde også inngått salgsoppdrag med innklagede vedrørende denne leiligheten. Innklagede avtalte visning for å foreta en verdivurdering av boligen og var i gang med salgsprosessen. Klageren fikk kjennskap til dette noen uker etter og måtte stanse innklagede i oppdraget. Klageren som hjemmelshaver av en ideell halvpart ble ikke forespurt/informert av innklagede om dette oppdraget.

 

I klagerens korrespondanse med innklagede, både før og etter utbetalingen, har klageren brukt en gmail adresse. Den aktuelle adressen som e-posten om godkjennelse av utbetaling kom fra var en broadparkadresse eiet av NextGenTel. Klageren har innhentet dokumentasjon på at hun aldri har vært kunde hos denne leverandøren. Skriftlig bekreftelse fra leverandøren på hvem som er reell eier av e-posten er kun tilgjengelig for politiet på anmodning.

 

Klageren har ikke fått innsyn i e-posten som skal ha vært sendt fra denne adressen.

 

Klageren mener innklagede har brutt retningslinjer for utbetaling av oppgjør , jf. Finanstilsynets Rundskriv 6/2010 punkt 3.1.  her står følgende:

 

”Før utbetaling fra klientmiddelkonto må megler påse at det i saksmappen foreligger dokumentasjon på at alle vilkår for utbetaling – både avtale og lovmessige er oppfylt. Alle avtaler og fullmakter må være skriftlige og signert av person(er) som megler har kontrollert er legitimert for de aktuelle disposisjoner”  

 

Klageren mener det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

 

Klageren understreker at innklagede tok store sjanser på hennes vegne. Dersom hun for eksempel hadde endret konto uten at hennes tidligere ektefelle var klar over dette ville flere millioner kroner kunne bli utbetalt til feil konto.

 

Klageren krever nedsettelse av den delen av innklagedes vederlag hun er ansvarlig for, med tillegg av renter.

 

Innklagede anfører:

Klagerens tidligere ektefelle tok kontakt med innklagede i forbindelse med et mulig salgsoppdrag. På dette tidspunktet var innklagede ikke gitt informasjon om de interne uenighetene mellom klageren og ektefellen, som skulle vise seg å være meget konfliktfylt senere i prosessen. Salgsoppdraget ble undertegnet av begge parter.

 

Først den 3. august 2009 ble innklagede oppmerksom på de interne uenighetene av privat karakter, gjennom en telefonsamtale med klagerens advokat. Den 24. august mottok innklagede e-post fra klagerens nye advokat, det fremgikk at paratene var i en separasjonsprosess. Klageren ønsket at hennes tidligere ektefelle skulle være tilstede på visningen da han hadde god kunnskap om boligen. Det fremgikk også at klageren ikke hadde e-postadresse. Klageren ble holdt informert underveis i prosessen enten i form av telefonisk kontakt, eller ved e-postkorrespondanse til hennes advokater og hennes far. Både klageren og hennes ektefelle ble kontaktet for å akseptere bud den 7. september.

 

15. september ble diverse dokumenter (forslag til kjøpekontrakt, akseptbrev og oppgjørsskjema) sendt klagerens ektefelle, samt til e-postadressen til klagerens far, som innklagede hadde fått beskjed om å benytte.

 

Den 20. september mottok innklagede en e-post fra klageren, hun benyttet da en gmail-adresse. Klageren hadde oppdaget en forfalsket underskrift og innklagede bekreftet at han ville være til stede da hun signerte nødvendig dokumentasjon i forbindelse med salget. Dette ble overholdt ved at klageren ble innkalt til signeringsmøte hos innklagede.

 

Når det gjelder oppgjøret var det enighet mellom partene om at nettoprovenyet skulle stå på innklagedes klientkonto frem til enighet mellom partene forelå. Klagerens advokat ønsket en bekreftelse på at pengene ville bli stående på klientkontoen, og innklagede bekreftet dette.

 

15. september 2011 mottok innklagede v/oppgjørsansvarlig en e-post fra klagerens tidligere ektefelle hvor det ble informert om dom fra tingretten, datert 11. september 2011 og hvordan foredelingen av nettoprovenyet skulle gjennomføres. Denne e-posten var også sendt til en e-postadresse som fremsto som klagerens. Adressen var en broadpark-adresse. Innklagede ba om å få dette bekreftet av klageren, samt oppgitt om kontonummeret var korrekt. Svaret innklagede fikk bekreftet dette og oppgjør ble foretatt.

 

Dagen etter ble innklagede kontaktet av klageren som påsto at hun ikke eide den aktuelle e-postadressen, og at pengene måtte tilbakeføres til klientkontoen. Det ble sendt en e-post til klagerens tidligere ektefelle hvor det ble anmodet om at han betalte tilbake det mottatte beløpet. Den tidligere ektefellen responderte undrende tilbake per e-post. Verken klageren eller hennes tidligere ektefelle fulgte anmodningen om å føre tilbake pengene.

 

Dommen ble aldri anket. Innklagede ble forespurt av klageren om oversendelse av korrespondansen mellom hennes tidligere ektefelle og innklagede. Etter nøye vurdering i forhold til taushetsplikten ble korrespondansen oversendt klageren.

 

Når det gjelder forsøk på salg av den andre eiendommen ektefellene eide er klagerens fremstilling feil. Innklagede ble kun forespurt å foreta en verdivurdering av denne eiendommen. Det ble ikke diskutert vilkår for salg eller oversendt tilbud så langt innklagede kan huske. Det medfører altså ikke riktighet at det ble forsøkt igangsatt salg uten klagerens viten og aksept, dette ville ikke innklagede gjort da han på dette tidspunktet var klar over de interne tvistene.

 

Når det gjelder bruk av falske e-poster har det blitt benyttet flere e-postadresser fra klageren under prosessen, samt at klageren har korrespondert via diverse advokater, sin far og bror.

 

Innklagede gjør oppmerksom på at bekreftelsen fra NexGenTel som klageren har fremlagt ikke gjelder den omtalte broadpark-adressen, men en gmail-adresse. Denne gmail-adressen har tidligere blitt benyttet av klageren i korrespondanse med innklagede. Innklagede mener det kan stilles spørsmål til kvaliteten på undersøkelsene gjort av klageren ovenfor NextGenTel. Innklagede ønsker ikke å ta stilling til om den aktuelle broadpark-adressen er falsk.

 

Innklagede kan ikke se at han har brutt retningslinjer for behandling av betrodde midler (Finanstilsynets rundskriv 6/2010). Innklagede har fulgt rutiner for oppgjør. Klageren hadde gitt instruks om tilbakehold og denne ble etterfulgt. Tingretten gav klagerens tidligere ektefelle medhold i sitt skjevdelingskrav og innklagede anså dommen samt den mottatte bekreftelsen som en skriftlig bekreftelse på utbetaling.

 

Det understrekes at både klageren og hennes tidligere ektefelle har fått utbetalt det beløp som rettmessig tilhører hver av dem i henhold til tingrettens avgjørelse. Dommen er rettskraftig og klageren har således ikke lidt noe økonomisk tap.

 

Innklagede mener forfalskningen er en politisak mellom klageren og ektefellen. Innklagede kan ikke kritiseres på en slik måte at vederlaget settes ned etter eiendomsmeglingsloven § 7-7. Det avvises at det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse.

 

Klagerens ytterligere anførsler:

Innklagede hadde erkjent at skriftlighet var viktig i denne saken og anså det nødvendig at han var til stede under klagerens signering. Til tross for dette godtok han i juli 2011 en ukjent e-postadresse og utbetalte oppgjøret på bakgrunn av en bekreftelse fra denne. Klageren mener det er uaktsomt av innklagede å ikke undersøke om dette var klagerens bekreftelse for eksempel med en telefonsamtale. Innklagede har heller ikke tatt kontakt med noen av de som har representert klageren underveis i oppdraget.

 

NexGenTel skal to ganger ha opplyst klageren muntlig om at broadpark-adressen tilhørte hennes tidligere ektefelle. En skriftlig bekreftelse ønsket de kun å gi på anmodning fra politiet. Den bekreftelsen klageren har fått er en bekreftelse på at hun aldri har været eller er kunde hos selskapet.

 

Klageren mener det er uaktsomt å godta en e-post som bekreftelse i slike saker da e-postadresser lett kan opprettes av andre.

Det medfører ikke riktighet slik innklagede skriver at ektefellen fikk medhold i sitt skjevdelingskrav. Ingen av partene fikk fult medhold i sine krav og måtte selv bære egne saksomkostninger. Etter å ha snakket med advokat var klageren innstilt på å anke saken for å få den vurdert av lagmannsretten. Ankefristen ville først utgå medio september grunnet rettsferie. Etter at klageren oppdaget at pengene var utbetalt valgte hun å la være å anke. All erfaring med den tidligere ektefellen tilsa at pengene allerede var tapt. Valget om ikke å anke var en direkte konsekvens av innklagedes håndtering av utbetalingen. Klageren anfører at hun også har hatt et økonomisk tap i form av utgifter til advokat.

 

Klageren fastholder sitt krav om nedsettelse av vederlaget helt eller delvis.

 

Innklagedes ytterligere anførsler:

Innklagede presiserer at en skriftlig bekreftelse per e-post samt nevnte dom var godt nok grunnlag for utbetaling da avtalen mellom partene var at en utbetaling skulle skje etter skriftlig samtykke fra partene. Innklagede kan ikke se at han kan holdes ansvarlig for en utbetaling på grunn av en mulig forfalsket e-postadresse. Innklagede ble først etter utbetalingen informert om at e-posten ikke tilhørte klageren.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder utbetaling av tilbakeholdt oppgjør.

 

Reklamasjonsnemnda vil innledningsvis påpeke at partenes anførsler var svært omfattende, og saksfremstillingen har blitt noe strammet inn. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang.

 

Reklamasjonsnemnda har ikke mulighet til å ta stilling til hvorvidt den aktuelle e-postadressen er en forfalsket adresse, da dette er en sak mellom klageren og hennes tidligere ektefelle.

 

Reklamasjonsnemnda bemerker at innklagede var klar over det høye konfliktnivået mellom klageren og hennes tidligere ektefelle. Innklagede hadde da all oppfordring til å sjekke grundig og forvisse seg om at utbetaling fant sted i henhold til oppdragsgivernes instruksjoner. Ved utbetalingen var tingrettens dom heller ikke rettskraftig. Det var i dette tilfellet heller ikke tilstrekklig at innklagede baserte utbetalingen på de aktuelle e-postene uten å foreta nærmere undersøkelser.

 

Reklamasjonsnemnda har derfor kommet til at det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra innklagedes side, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Klageren har etter dette krav på at hennes andel av innklagedes vederlag reduseres, og Reklamasjonsnemnda finner at beløpet passende kan settes til 35 000 kroner inkludert renter. 

 

 

Konklusjon:

 

Nordvik & Partners Eiendomsmegling AS betaler til klageren 35 000 – trettifemtusen –kroner.