Klage nr 2012155

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 14. januar 2013. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

 

Innklaget:                     Terra Eiendomsmegling Kløfta

 

Saken gjelder:              Meglers vederlag.

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren solgte en eiendom gjennom innklagede høsten 2012. Oppdragsavtale ble inngått den 19. juni 2012, og eiendommen ble solgt 22. oktober. Klagen gjelder innklagedes saksbehandling i forbindelse med salget.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

Klagerne mener innklagedes arbeid i forbindelse med salget ikke har stått i forhold til de forventingene innklagede skapte hos klagerne ved første møte.

 

Klagerne anfører at utsending av DM til hustander i nærheten ikke skjedde som avtalt før første annonserte visning, men at disse først ble sendt ut i etterkant av den første visningen. Klagerne føler i tillegg at denne formen for annonsering nærmest ble tvunget på dem, noe som ville vært i orden dersom de hadde blitt utsendt i god tid før første visning.

 

I følge innklagede skal det ha vært posten som ikke rakk å levere ut før fristen. Innklagede måtte således hente DMene direkte hos trykkeriet og selv levere disse. Klageren er av den oppfatning at det var innklagede som sendte DMene for sent til posten slik at de ikke ble utsendt på avtalt måte.

 

Videre ble ”til-salgs” skilt ikke hengt opp på klagernes hus før etter første visning i august. Klagerne mener dette skulle vært gjort tidligere og anfører at innklagede hadde god tid til å gjøre dette da oppdraget ble inngått allerede i juni.

 

Første visning ble avholdt av klagerne selv den 19. august. Dette fordi ansvarlig megler var i utlandet og ikke kunne avholde visningen. Klagerne mente også at det burde avholdes en visning på helg da dette ville passe bedre for flere mulige interessenter. I forbindelse med den første visningen ble klagerne gitt beskjed om at naboen skulle avholde visning samme dag og at skiltene til denne visningen skulle bli stående. Dette hadde naboen ikke fått informasjon om da skiltene ble levert samme morgen. Naboen hadde kun mottatt en sms som de ikke hadde rukket å lese. Klageren oppdaget tilfeldigvis at naboen tok inn skiltene ca 15 minutter etter klagerens annonserte visningstidspunkt.

 

Lørdag 20. oktober kl 15.00 ble klagerne kontaktet av innklagede med spørsmål om de var langt hjemmefra. Innklagede hadde på forhånd avtalt visning dagen etter, men hadde blandet dagene. Da klagerne kom hjem sto interessentene utenfor og ventet, klagerne fikk overtalt paret til å vente ute i 10 minutter mens de tok en rask rydderunde i boligen. Dette var ikke en optimal visning da den ene av klagerne måtte vise frem boligen alene, gravid i uke 30 og med et barn på 1,5 år hjemme.

 

Dagen etter ringte det på døra kl 14. Ute sto et par og hadde avtalt visning med innklagede. Huset så ikke ut da klagerne var midt i flytting og demontering av møbler. Visningen ble ubehaglig for begge parter og klagerne spurte gjentatte ganger om paret var sikre på at de hadde avtalt visning. Paret hadde senest fredagen før fått bekreftet visningen per sms av innklagede.

 

Klagerne tenkte ikke spesielt over forglemmelsen lørdag 20. oktober, alle kan gjøre feil, men da det samme også skjedde dagen etter ble klagerne usikre på om det også var andre ting innklagede kunne ha glemt. Inntrykket var at innklagede hadde mistet kontrollen. Da klagerne forsøkte å kontakte innklagede etter visningen søndag var hans mobil avslått. Det var kun flaks at de var hjemme da interessentene dukket opp. Da klagerne senere fikk kontakt med innklagede stilte han seg uforstående til hendelsen og anførte at de som kom på visningen kanskje egentlig skulle vært på visning et annet sted. Han hadde kun vært i kontakt med ett par som skulle på visning hos klagerne denne helgen. I løpet av telefonsamtalen opplyste innklagede at de som hadde vært på visning lørdag hadde lagt inn et bud på kr. 2 900 000 som sto til kl 12. mandag. Klagerne er overrasket over at dette kom frem i denne samtalen, og lurer på om det er tilfeldig at de fikk vite om budet i det hele tatt. Klagerne følte at det ble nevnt i en bisetning.

 

Senere samme dag ble klagerne kontaktet av innklagede som da hadde funnet ut hvem som hadde vært på visningen samme dag, han hadde tydelig vært i kontakt med disse tidligere. Disse interessentene la aldri inn bud, noe klageren er usikre på om var et utfall av måten huset så ut på da de var på visning.

 

Mandag 22. oktober kl. 16.30 ble bud på kr. 2 990 000 akseptert av klagerne. Innklagede lovet i den forbindelse av kontraktsmøtet skulle avholdes i løpet av uken. Dette hastet for klagerne da de var i ferd med å flytte til en annen del av landet. I tillegg ventet deres bank på at de skulle selge boligen sin i forbindelse med ny lånesøknad.

 

Den 25. oktober hadde klagerne enda ikke hørt noe fra innklagede. Og sendte dermed innklagede en klage, den ble heller ikke besvart. Onsdag 31. oktober hadde klagerne enda ikke hørt noe og tok på nytt kontakt med innklagede. Innklagede gav da beskjed om at det var kontorets medhjelper som skulle ha sendt ut innkallelse til kontraktsmøtet. Klagerne tok kontakt med denne medhjelperen som innrømmet å ikke ha sendt innkallingen da vedkommende ikke hadde klagernes e-postadresse. Tidspunktet for kontraktsmøtet var satt dagen etter, 1. november kl. 14. Igjen har altså innklagede rotet det til, dette til tross for at han allerede hadde mottatt en klage fra dem og således hadde en oppfordring til å følge bedre opp.

 

Klagerne mener innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, samt at innklagedes vederlag må settes ned, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

 

Innklagede anfører:

Vedrørende DMene er det riktig at innklagede var pådriver for denne markedsføringsmåten. DMene kom ut samme dag som første visning, og ikke flere dager etter, slik klagerne synes å mene. Det var innklagede selv som hentet disse direkte hos trykkeriet og leverte disse ut til hustander i nærområdet, totalt 500 stykker.

 

Det er også riktig at ”til salgs” skilt ble hengt opp etter visning. Innklagede er enig i at det skulle vært hengt opp før visningen, men er ikke enig med klagerne i at det skulle vært hengt opp rett etter avtaleinngåelsen da det enda gikk ca 2 måneder før boligen ble lagt ut for salg.

 

Når det gjelder annonseringen på nett, var det enighet mellom klagerne og innklagede om at boligen skulle annonseres i midten av august. Eiendommen ble annonsert den 8. august, ca en uke før avtalen, etter ønske fra klagerne. Første visning ble avholdt 14. august.

 

Visningen 19. august ble holdt av klagerne selv. Det ble således gitt beskjed til klagernes nabo om at de skulle la visningsskiltene stå. Denne beskjeden kom aldri frem til naboene da de var utilgjengelige på telefonen før visningen, og ikke så meldingen fra innklagede før senere. Naboen fikk derimot aldri beskjed om å snu skiltene, dette var klagernes eget ansvar. Innklagede synes det er merkelig at klagerne ikke oppdaget at skilt var tatt inn før 15 minutter etter visningsstart. Klagerne hadde tydeligvis ikke vært ute og snudd skiltene.

 

Når det gjelder visningene i oktober beror dette på en misforståelse hos innklagede. Hva som egentlig skjedde er innklagede usikker på, men han har snakket med begge parene som var på visning denne helgen. Paret som kom på lørdag endte med å kjøpe boligen. Paret som kom på søndag var veldig fornøyd med at de fikk komme på kort varsel, og det skal ikke ha vært omstendighetene rundt visningen som førte til at de ikke la inn bud. Planløsningen på boligen, samt manglende garasje var grunnen til at de ikke var interessert.

 

Grunnen til at innklagede var lite tilgjengelig etter visningen den 21. oktober var at innklagede oppholdt seg på fjellet med tidvis dårlig dekning.

 

Innklagede gav beskjed om at kontraktsmøtet vanligvis blir avholdt innen en uke etter aksept av bud. Det er derimot ikke alltid man klarer å overholde denne fristen. Innklagede er avhengig av å avtale tidspunkt nærmere med kjøperen og kjøperens bank.

 

Innklagede er av den oppfatning at de tingene klagerne klager på ikke kan ha hatt innvirkning på den endelige salgssummen. Innklagede mener at klagerne dermed ikke kan kreve nedsatt vederlag.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder nedsettelse av meglers vederlag.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda normalt tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I denne saken forklarer partene seg ulikt om når DMene ble distribuert. Dette er ikke nærmere dokumentert av partene, og denne delen av klagen avvises derfor fra behandling.

 

Av oppgjørsoppstillingen fremkommer at det er trukket kr. 69 867 på oppgjøret. Av dette utgjør kr. 40 936 provisjon.

 

Etter eiendomsmeglingsloven § 7-7 kan meglers vederlag nedsettes eller falle bort der det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse. Det er etter denne bestemmelsen kun vederlaget og ikke utlegg som kan settes ned.

 

Partene synes enige om at ”til salgs” skiltet først ble hengt opp etter visningen selv om det skulle vært hengt opp før. Dette er således i strid med den avtalen partene syntes å ha og således i strid med god meglerskikk.

 

Når det gjelder misforståelser omkring private visninger, er Reklamasjonsnemnda av den oppfatning at en megler alltid må holde oversikt over hvilke datoer det er avtalt visning og med hvem. Dette må også videreformidles til selgeren slik at denne har mulighet til å gjøre boligen klar for visning. Innklagede har brutt god meglerskikk på dette punkt.

 

Reklamasjonsnemnda er etter en helhetlig vurdering kommet til at de feil innklagede har gjort i forbindelse med salget er av en slik karakter at de oppfyller kravet i eiendomsmeglingsloven § 7-7. Vederlaget blir etter dette nedsatt med 20 000 kroner.

 

 

Konklusjon:

 

Terra Eiendomsmegling Kløfta, Romerike Eiendomsmegling AS, betaler til klagerne 20 000 – tyvetusen – kroner.