Klage nr 2012102
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 26. september 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DnB Eiendom AS Grensen
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale om salg av sin leilighet gjennom innklagede den 16. mars 2012. Klageren mente at innklagedes vederlag var for høyt i forhold til hva som var avtalt.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren mener at innklagede har tatt høyere vederlag enn det klageren hadde blitt forespeilt. Innklagede fortalte klageren at hun ikke skulle være redd for at kostnadene gikk over det partene hadde snakket om. Klageren forhørte seg med innklagede om han kunne gå igjennom priser med henne, men han avfeide forespørselen og sa at det var ikke nødvendig. Innklagede sa til klageren at hun bare skulle skrive under oppdragsavtalen og så ordnet han resten.
Klageren mener at det var innklagede som hadde valgte hvilke produkter som klageren fikk. Hun prøvde å si fra, men ble kun avbrutt av innklagede. Dersom klageren spurte om priser, sa innklagede at han ikke visste prisen.
Klageren har aldri vært med på slike ting før, så hun signerte derfor oppdragsavtalen i god tro. Etterpå ble hun fortalt fra andre at de hadde betalt kroner 75 000 for samme oppdrag i samme borettslag med samme foretak.
Klageren hadde flere avtaler med innklagede som innklagede ikke overholdt. Klageren så sluttbeløpet på kroner 151 408 først på kontraktsmøtet. Hun synes beløpet var svært høyt.
Innklagede anfører:
Innklagede opplyser at han under befaring og oppdragsinngåelse har som fast prosedyre å nøye gjennomgå hele oppdragsavtalen og markedsavtalen. Kunden underskiver eller setter sine initialer på hver side av oppdragsavtalen etter hvert som punktene er gjennomgått av megleren. Innklagede gikk igjennom hele avtalen og forklarte de enkelte postene og presiserte at provisjonen var på 2,5 prosent av salgssummen, noe som ikke kan sies å være urimelig høyt.
På dette tidspunktet var det ikke fastsatt noen pris på boligen og det var derfor ikke klart hva den totale kostnaden ville bli. Selgeren selv hadde imidlertid forhåpning om å oppnå kroner
3 000 000 boligen.
Under oppdragsmøtet ble også markedsføringsavtalen med innklagedes anbefalinger gjennomgått med klageren. Klageren signerte også på dette dokumentet. Av avtalen fremkommer det også at klageren har fått avslag i prisen på avisannonsering og fått inkludert ”Ukens bolig” på FINN.no.
Etter befaringen tok innklagede med den signerte avtalen til kontoret for registrering og kopiering, for deretter umiddelbart å sende en kopi til oppdragsgiveren. Klageren har under hele oppdragstiden hatt mulighet til å se hvilke kostnader som ville forfalle ved et salg.
Etter at oppdraget ble startet den 16. mars 2012, flyttet klageren. Klageren oppga at hun bare hadde fasttelefon. Hun kunne da bare nås på telefon når hun var hjemme. Det var derfor ikke mulighet for å få kontakt med henne til enhver tid. Men klageren kunne selvsagt når som helst selv kontakte innklagede med eventuelle spørsmål.
Taksten var satt til kroner 2 700 000. Klageren hadde i utgangspunktet en vesentlig høyere prisforventning. Ved salget av leiligheten ble det brukt mye tid på å følge opp de få interessentene som møtte på visning. Sluttprisen endte høyere en prisantydning og kroner
100 000 over takst. Innklagede hevder at dette skjedde på bakgrunn av aktivt salgsarbeid fra hans side.
Fordi klageren ønsket en rask overtakelse, hadde innklagede ikke mulighet til å holde kontraktsmøtet selv grunnet ferie. Under kontraktsmøtet fikk klageren en oversikt som viste hvilke kostnader som var påløpt.
Etter kontraktsmøtet tok klageren kontakt med innklagede og ga uttrykk for at hun var meget misfornøyd med tjenesten og at hun ønsket å klage. Dette var ikke fremholdt av klageren tidligere. Innklagedes anbefaling var at hun skulle komme med en skriftlig klage til ham først, slik at innklagede kunne vurdere saken. Innklagede mottok imidlertid aldri noen klage fra henne.
Klageren er kun fakturert i henholdt til oppdragsavtalen som hun selv valgte å inngå. Tjenesten er utført i henhold til avtale for å få til en best mulig pris og et raskt salg. Klageren har ikke tatt opp forholdene med innklagede for å forsøke å komme til en løsning med ham, men innklagede ber likevel om at saken blir behandlet.
Innklagede bestrider at tjenesten er utført i strid med god meglerskikk og avviser klagerens krav om nedsettelse av vederlaget.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren mener at innklagede ikke gikk igjennom avtalen slik innklagede anfører. Hun anfører at innklagede har avkrevd kroner 50 000 for mye i vederlag og ønsker pengene tilbakebetalt.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder spørsmålet om innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, om det er grunnlag for nedsettelse av innklagedes vederlag og om innklagede har avkrevd vederlag som er i strid med oppdragsavtalen.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har avkrevd vederlag som ikke er i tråd med det som er avtalt i oppdragsavtalen. Reklamasjonsnemnda bemerker at begge parter har signert på oppdragsavtalen og avtalen om markedspakken. Det er på det rene at klageren selv må bære risikoen for at hun ikke visste hva hun signerte på.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se det godtgjort at innklagede brutt noen avtaler med klageren. Reklamasjonsnemnda kan derfor heller ikke se at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold