Klage nr 2012112

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 17. oktober 2012. Nemnda har bestått av:

 

Tore Bråthen, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

 

Innklaget:                     EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd Bergen sentrum

 

Saken gjelder:              Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren arvet en eiendom sammen med to andre arvinger. Denne ble solgt gjennom innklagede i april 2012. Klagen gjelder innklagedes håndtering av bud med akseptfrist før første annonserte visning.

 

Klageren er bistått ved advokat. Klageren samt deres advokat blir i det følgende betegnet som ”klageren”.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

På vegne av seg selv og to medarvinger solgte klageren en eiendom i april 2012. Salget skjedde gjennom innklagede eiendomsmeglingsforetak.

 

Arvingene var testamentsarvinger av boligen, og testamentet la føringer for salget av eiendommen; ”fast eiendom m.v. selges på markedet til høyest mulig pris”. Testamentet var gjort kjent for innklagede.

 

Eiendommen ble taksert i mars til å ha en markedsverdi på kr. 6 300 000. Eiendommen ble

 

annonsert for salg og tidspunkt for visning ble satt til onsdag den 21. mars. Denne visningen ble aldri avholdt. I stedet ble eiendommen solgt til A AS for kr. 7 000 000.

 

Nærmere om prosessen:

Dagen før den annonserte visningen fikk klageren høre fra en av de andre arvingene at man hadde en interessent på eiendommen som var villig til å betale kr. 7 000 000. Klageren ga overfor medarvingene uttrykk for at de måtte følge testamentet. Klageren gav også beskjed til innklagede om at hun ikke godtok budet på kr. 7 000 000.

 

Innklagede skal likevel ha presset på de øvrige arvingene for å få til et salg. Dagen etter ringte innklagede direkte til klageren og opplyste om at de øvrige arvingene hadde akseptert budet og ba om at klageren også samtykket. Det ble opplyst at interessenten hadde en annen eiendom på hånden og at det derfor var viktig å akseptere budet raskt. På formiddagen samme dag, altså den dagen det skulle vært visning, akseptert klageren ovenfor innklagede at eiendommen ble solgt til A AS før visning.

 

B er eier av naboeiendommen, og ble svært interessert da han fikk se at eiendommen var annonsert. Han ringte innklagede straks og meddelte sin interesse. B skal også ha uttalt at innklagede ikke måtte selge eiendommen før han hadde fått sett på den, og ba om en visning før den annonserte visningen. Innklagede skal ha svart at eiendommen aldri ville bli solgt før visning. Da B var på vei til visning den 21. mars, ble han opplyst av en kollega om at boligen var markert som solgt på Finn.no.

 

Innklagede skal ha beklaget dette ovenfor B og fortalt at kjøper hadde gått rett på selger som hadde solgt eiendommen ”bak hans rygg”, noe innklagede ikke kunne gjøre noe med da selger hadde rett til dette.

 

Klageren karakteriserer innklagedes fremtreden i saken som klanderverdig og uetterrettelig. Innklagede hadde blant annet unnlatt å meddele klageren at det var andre interessenter. Klageren mener innklagede har opptrådt i strid med eiendomsmeglingsloven § 6-3.

 

Innklagede anfører:

Eiendommen består av tre leiligheter som skulle selges under ett på vegne av tre arvinger. Alle tre har undertegnet oppdraget og kjøpekontrakten. Klageren er en av disse arvingene.

 

Eiendommen ble annonsert på Finn.no den 14. mars 2012 med visning den 21. mars. Prisantydningen var satt til kr. 6 300 000 pluss omkostninger. Den 19. mars ble eiendommen vist til en interessent som senere ble kjøper av eiendommen. Vedkommende ønsket å legge inn bud hos innklagede med frist før den annonserte visningen. Dette ble avvist av innklagede på grunn av budreglene om at en megler ikke kan ta imot og formidle bud med kortere frist enn til kl. 12.00 dagen etter siste annonserte visning.

 

Interessenten kontaktet da en av selgerne, C, og la inn et bud på kr. 7 000 000. Dette var et så godt bud at C og arving D ikke kunne la det gå fra seg. Klageren ble meddelt dette budet og de andre arvingene opplyste at de ønsket å godta det.

 

Bud ble altså inngitt direkte til arvingene, og det var også de som aksepterte budet ovenfor kjøper. Innklagede viser i den forbindelse til akseptbrevet sendt til kjøperen.

 

Når det gjelder interessent B, er det riktig at han henvendte seg til innklagede da han så eiendommen for salg. Innklagede har aldri lovet at eiendommen ikke skulle bli solgt før B hadde besiktiget den. Innklagede anfører at de i prinsippet aldri gjør dette, idet de aldri vet hva som kan komme til å skje underveis i en salgsprosess.

 

B fikk beskjed om annonsert visningstidspunkt, men ble også opplyst om at visning kunne finne sted utenom oppsatt visningstid. Det er imidlertid korrekt at innklagede har opplyst til B at selgerne hadde akseptert et bud før visning, at eiendommen var solgt og at visningen dermed var avlyst.

 

Innklagede mener de har opptrådt i tråd med god meglerskikk og avviser klagerens påstander som de mener er uriktig fremstilt.

 

Klagerens ytterligere anførsler:

Det var C som tok kontakt med klageren i 17-tiden den 20. mars og fortalte at man nå hadde funnet en kjøper. Kjøperen ble presentert som en sikker betaler, en opplysning klageren mener hun må ha fått fra innklagede.

 

Samme kveld ringte innklagede til klageren og ville ha hennes aksept på salg til denne interessenten, en interessent innklagede hadde fremskaffet. Klageren fant dette svært ubehagelig og avviste pågangen fra innklagede. Morgenen etter fortsatte imidlertid innklagede sin telefoniske pågang mot klageren, hvoretter klageren resignerte. Innklagede skal ha diktert e-posten klageren sendte ham den 21. mars kl. 12.32.

 

Klageren anfører at det er innklagede som har fremskaffet kjøperen. Klageren anfører videre at det er galt, slik innklagede hevder, at B ikke ble gitt noen lovnad om at salg ikke ville skje før visning. Bs uttrykkelige interesse ble heller ikke meddelt klageren. Klageren gar på dette grunnlag ikke hatt det korrekte grunnlag til å treffe den beste avgjørelsen.

 

Klageren mener innklagede ikke har vist den omsorg som ligger i kravet til god meglerskikk.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder hvorvidt innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk i forbindelse med at en budgiver ønsket å kjøpe eiendommen før annonserte visning.

 

Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende sak uttaler partene seg forskjellig om hvordan budet fra interessenten kom inn og hva som skjedde i forbindelse med aksepten.

 

Ut fra dokumentasjonen i saken synes det som om salget i stor grad har vært styrt av arvingene. Klageren har bekreftet sin deltakelse i prosessen bl.a. gjennom sms den 21. mars kl 17.54 samt den påfølgende morgenen. Klageren kan da ikke i ettertid fremme en klage mot innklagede. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er dokumentert at det et utøvet et utilbørlig press fra innklagedes side.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.