Klage nr 2012076
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 7. november 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Dialog Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Meglers utlegg/vederlag
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte i 2010 en leilighet under oppføring formidlet gjennom innklagede. Leiligheten ble videresolgt i 2011. Dette skjedde også gjennom innklagede. Tvisten dreier seg om oppgjøret ved salget i 2011, herunder innklagedes dekning av utlegg samt vederlag.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler
Klageren anfører:
Klageren kjøpte en leilighet i 2010 formidlet gjennom innklagede. Leiligheten ble besluttet solgt sommeren 2011 og ble lagt ut for salg via innklagede i juni 2011. Den ble solgt i oktober samme år.
Sakens kjerne er at klageren ved beslutning om salg hadde et klart regnestykke over hva dette ville innebære av inntekter og utgifter. Klageren hadde også en oppfatning om at oppgjøret ville kommer umiddelbart etter salget. I ettertid har det vist seg at det beløpet innklagede skulle ha for oppdraget har økt med kr. 4835, og at det er fremkommet et transportgebyr på kr. 15 000, som det aldri var opplyst om. I salgsoppgaven står dette som et administrasjonsgebyr. Klageren mener innklagede ikke har oppfylt sin opplysningsplikt i forhold til de kostnadene hun er blitt fakturert.
Når klageren benytter seg av en tjenesteleverandør/megler som i henhold til tilbudet forlanger
en timespris på kr. 1900, forventes høy kvalitet og god service. Klageren synes slik kvalitet har vært fraværende i oppdraget.
Klageren mener på bakgrunn av det ovennevnte at hun har fått utbetalt kr. 19 835 for lite på oppgjøret.
Innklagede anfører:
Henvisningen til innklagedes timepris er i denne sammenhengen ikke relevant idet klageren har inngått en avtale om fast pris. Kommentaren viser at klageren sannsynligvis ikke er klar over at det i denne timeprisen inngår både helgevisninger og arbeid på kveldstid, det vil si arbeid der det normalt kreves både 50 og 100 prosent tillegg i prisen. Prisen er heller ikke spesielt høy i forhold til innklagedes konkurrenter.
Klagerens første klage til innklagede på oppgjørsoppstillingen ble tatt til følge på to punkter. I følge ansvarlig megler var det avtalt muntlig en annonsering i DT gjennom sommeren. Dette hadde innklagede ingen skriftlig dokumentasjon på og valgte derfor å tilbakeføre denne summen til klageren. Fotograf ble belastet klageren uten at dette var benyttet. Dette var en ren feil hos innklagede og klageren fikk derfor tilbakebetalt beløpet. Disse to forholdene, som klageren allerede har fått tilbakebetalt for, utgjør til sammen kr. 4 300 av den summen hun mener er belastet for mye.
Utover dette ble det i tilbudet satt opp fem kroner for mye for annonsen i DT, men det ble ikke belastet kr. 2000 for nabolagsprofil. Dette var en skrivefeil i tilbudet og er blitt klarert med innklagede. Beløpet på kr. 2000 er heller ikke blitt fakturert. Utover dette stemmer oppgjørsoppstillingen i følge innklagede.
Når det gjelder transportgebyret, anfører innklagede at klageren ble informert i forkant av kjøpet om at dette gebyret avkrevdes av utbyggeren. Denne informasjonen ble gitt som en naturlig del av prosessen knyttet til hvorvidt utbyggeren faktisk ville godkjenne en transport av klagerens forpliktelser til ny kjøper.
Denne informasjonen er også tatt inn i prospektet og ligger vedlagt den opprinnelige kjøpekontrakten og som vedlegg til transportavtalen. Som det fremkommer av innklagedes dokumentasjon, er dette gebyret overført utbyggeren. Innklagede bemerker at slike gebyr for eierskifte er vanlig der en kjøper videreselger sin seksjon før denne er overdratt fra utbyggeren til opprinnelige kjøper.
Når det gjelder innklagedes salgskostnader, så er klageren belastet mindre enn det som faktisk står i tilbudet.
Det er ikke avkrevd forsinkelsesrenter av klageren selv om hennes forskudd ble forsinket ved innbetalingen.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren mener at innklagedes tilsvar inneholder flere feil.
Hovedsaken gjelder imidlertid at innklagede gjennom å formidle videresalget aksepterte en kostnad på kr. 15 000 fra utbyggeren. Denne er det ikke tilstrekkelig opplyst om, og klageren mener derfor at denne ikke kan belastes henne. Det eneste beviset innklagede har er at dette står med liten skrift i det opprinnelige prospektet. Dette prospektet mottok klageren 10-12 måneder før det ble aktuelt med et videresalg. Transportgebyret ble i følge klageren ikke nevnt muntlig i den lange salgsprosessen. Dette på tross av at klageren ba innklagede om å fremlegge skriftlig en oversikt over alle kostnader ved et salg.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder oppgjør.
Det fremkommer klart av oppgjørsoppstillingen som klageren har fremlagt, at transaksjonsgebyret er overført til utbyggeren. Dette er altså på ingen måte noe som skulle fulgt av tilbudet klageren har mottatt fra innklagede. Derimot vil dette være en opplysning klageren måtte få av innklagede, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3 (2).
Partene synes å være enige om at det opprinnelige prospektet inneholdt informasjon om en slik transaksjonskostnad ved et eventuelt videresalg. Dette prospektet er ikke fremlagt for Reklamasjonsnemnda. Da partene synes enige om at prospektet inneholdt informasjon om transportgebyret, legges opplysningen om dette til grunn.
Spørsmålet blir således om en opplysning i et slikt prospekt er tilstrekkelig informasjon i denne saken.
Etter fast praksis i Reklamasjonsnemnda oppfordres megleren alltid til å gi viktig informasjon skriftlig. At klageren ikke har satt seg skikkelig inn i prospektet da hun kjøpte boligen og således ikke kjente til gebyret, er en risiko klageren selv må bære.
Klageren har i sitt tilsvar ikke bestridt at innklagede har tilbakeført kr. 4 300 for feilaktig fakturering, og dette legges således til grunn. Reklamasjonsnemnda kan etter dette ikke se at det finnes flere avvik mellom tilbudet og fakturaen.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.