Klage nr 2012109
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 7. november 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, Hovedkontor
Saken gjelder: Meglers utlegg/vederlag/honorar
Saksfremstilling:
I januar 2012 kontaktet klageren innklagede med forespørsel om en verdivurdering av klagerens bolig. Verdivurdering ble foretatt. I mai 2012 mottok klageren en faktura fra innklagede hvor det fremkom at klageren hadde inngått oppdrag om salg gjennom innklagede, men at oppdraget ble avsluttet da klageren solgte eiendommen gjennom et annet foretak. Klageren anfører at det aldri ble signert på noen oppdragsavtale.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
I januar 2012 henvendte klageren seg til en bank i samme konsern som innklagede foretak. Klageren skulle pusse opp huset sitt og ønsket en verdivurdering av boligen. Klageren presiserte at det kun var en verdivurdering og ikke salg av boligen. Etter en uke fikk klageren en verdivurdering på kroner 1 800 000 fra innklagede. Klageren meddelte at han ønsket å renovere for deretter å selge.
Etter at klageren hadde fått verdivurderingen, henvendte han seg til banken for å få lån til renoveringen. Imidlertid fikk klageren avslag på lån i banken grunnet en anbefaling fra innklagede om at huset ikke burde renoveres. Klageren fikk derfor et lån i en annen bank og gjennomførte reparasjonene på huset.
Klageren henvendte seg deretter til innklagede for en ny verdivurdering. Innklagede sa at dette ikke var nødvendig da han allerede visste alt om huset. Klageren gikk derfor til et annet foretak som ga en verdivurdering på 2 400 000. Klageren inngikk oppdragsavtale om salg av boligen med det nye foretaket.
I mai 2012 fikk klageren likevel en faktura fra innklagede. Klageren bestrider fakturaen da han ikke har inngått noen avtale om salg med innklagede. Klageren ønsker en tilbakebetaling av pengene.
Innklagede anfører:
Klageren hevder at han ikke har forstått at han har inngått oppdrag med innklagede. I denne forbindelse oversendes kopi av oppdragsavtale og avregningsbrev med oppgjørsstilling av 13. mai 2012. For øvrig må klageren ha blitt orientert av det nye foretaket som han inngikk oppdragsavtale med, da denne megleren sørget for en innfrielse av kravet ved salget av eiendommen på grunn av en tinglyst sikringsobligasjon fra innklagede.
Innklagede har loggført følgende telefonsamtale den 13. mai 2012:
”Fikk telefon fra fotograf som lurte på hvorfor både jeg og [det andre foretaket] hadde bestilt foto på samme huset. Ringte så opp til aktuell megler i [det andre foretaket] som påstod at han hadde signert oppdraget for en tid siden, fikk deretter telefon fra selger hvor han bekreftet at han skulle selge gjennom [det andre foretaket]og ikke oss, pga bankbytte… jeg informerte da om at vi kom til å terminene den skriftlige avtalen vi hadde og sende han ei skikkelig regning, hvorpå han spurte hvor mye og jeg sa at jeg ikke visste, men det ville han få se i posten. Han aksepterte dette, og ville til tross for regningen fortsatt selge gjennom [det andre foretaket]”
Med bakgrunn i dokumentasjonen er det åpenbart at klageren var kjent med at han hadde inngått et oppdrag om salg med innklagede og at det ble kostnader ved å trekke oppdraget. Innklagede kan ikke se at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren fastholder at oppdragsavtalen ikke er signert av ham. Det var flere meglere som var på befaring for verdivurdering av huset. Klageren vurderte å selge, men inngikk aldri en oppdragsavtale. Klageren vedlegger oppdragsavtalen hvor han mener at innklagede selv har fylt inn punkter som har vært tomme.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Klageren synes å mene at innklagede har forfalsket oppdragsavtalen og mener at han ikke har inngått en oppdragsavtale med innklagede.
Innklagede informerte om oppdragsavtalen på engelsk og norsk til klageren og hans kone. Alle punktene i oppdragsavtalen ble gjennomgått, bortsett fra lovteksten. Klageren signerte på tre steder i avtalen. Klageren og innklagede ble enige om at klageren skulle ferdigstille huset og at det deretter skulle bestilles takstmann og fotograf. Før prosessen ble igangsatt hadde klageren inngått oppdragsavtale med et nytt foretak.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt det har blitt inngått en oppdragsavtale om salg av klagerens bolig.
Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende sak forklarer partene seg ulikt om hvorvidt oppdragsavtalen ble signert. For Reklamasjonsnemnda er det blitt forelagt en oppdragsavtale som tilsynelatende er signert av klageren. Klageren anfører han ikke har signert oppdragsavtalen og at den derfor er forfalsket av innklagede.
Reklamasjonsnemnda har ingen forutsetninger for å ta stilling til klagerens påstand om at underskriften på oppdragsavtalen er forfalsket, og må legge den skriftlige oppdragsavtalen til grunn. Klageren må betale i henhold til fakturaen.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.