Klage nr 2012126
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 26. november 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eie eiendomsmegling avd. Bærum
Stabekk Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klagerne kjøpte en bolig formidlet gjennom innklagede. Det oppsto tvist vedrørende overtakelsesdatoen. Innklagede har bistått selgeren med å kreve inn forsinkelsesrenter fra klagerne. Tvisten dreier seg om dette forsinkelsesrentekravet.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klagerne kjøpte en eiendom formidlet gjennom innklagede den 12. juni 2012. I samtale mellom klagerne og innklagede ble det snakket løst om en rask overtakelse. Overtakelsestidspunktet skulle vurderes nærmere av kjøperne, og de skulle komme tilbake til dette før kontraktsmøtet.
Kontraktsmøtet ble avtalt til 16. juni, og klagerne foreslo 15. august som overtakelsesdato, noe de anså som en rask overtakelse. Innklagede på sin side foreslo overtakelse allerede 29. juni. Klagerne fikk tydelig inntrykk av at innklagede hadde lovet selgeren en slik rask overtakelse.
Det ble utvekslet flere e-poster uten at det ble oppnådd noen løsning. Den 21. juni skrev klagerne til innklagede at de ikke var interessert i å overta boligen før i august grunnet
ferieavvikling. Dagen etter mottok klagerne svar der det sto at overtakelsen ville gjennomføres som ”avtalt”. Her hevdes det også at det var inngått avtale og godkjennelse av akseptbrev. Klagerne stiller seg sterkt undrende til dette da akseptbrevet kun er sendt til deres e-postadresse. Det kan ikke ses på som akseptert da det verken var lest, godkjent eller akseptert på annen måte.
Klagerne fortsatte e-postutvekslingen med innklagede uten at de kom til enighet. Klagerne innbetalte hele kjøpesummen til klientkontoen den 24. juli 2012. Dagen etter fikk klagerne bekreftelse fra innklagede om at oppgjøret var innbetalt, og et krav om å betale forsinkelsesrente med kr. 17 345,75, samt at kjøpekontrakten måtte undertegnes før overtakelse kunne finne sted. På dette tidspunktet var klagerne på ferie, og de var derfor ikke interessert i å overta huset før 15. august.
Det ble klart for klagerne at ingen overtakelse ville skje før forsinkelsesrenten var innbetalt. Klagerne innbetalte disse den 6. august. Klagerne skrev også et brev til innklagede der de presiserte at pengene kun var innbetalt for å få gjennomført overtakelsen og at klagerne ikke var enige i kravet. Klagerne sendte dette brevet rekommandert. Det er disse pengene klagerne nå ønsker tilbakebetalt, da de mener de medvirket til en rask overtakelse på en eiendom til nesten kr. 6 000 000.
Klagerne mottok oppgjørsoppstilling der de videre ble krevet for ytterligere kr. 18 646, 75 på grunn av sen innbetaling.
Innklagede anfører:
Sakens kjerne er at klagerne ikke vedkjenner seg akseptert overtakelsesdato som ble fremforhandlet per telefon forut for aksept. Videre erkjenner ikke klagerne sin plikt til å betale forsinkelsesrenter.
Innklagede anfører at overtakelsesdatoen var klart og entydig avtalt og akseptert i prosessen forut for aksept av bud. Innklagede viser til aktivitetsloggen side 6 og side 10. Aksept ble meddelt per telefon og i e-post til begges e-postadresse.
Elektronisk utsendelse av akseptbrev og øvrige dokumenter er i følge innklagede ikke uvanlig, og forutgående korrespondanse via e-post til og fra begge klagerne ga innklagede ingen grunn til å benytte annen form.
Det eneste punktet som ikke var avtalt ved aksepten var datoen for kontraktsmøtet. Dette skulle partene komme tilbake til i løpet av et par dager. Det ble fra innklagedes side antydet at det kunne passe den 19. juni, og det var bare ”tiden og veien” frem til overtakelse slik at kontraktsmøtet måtte prioriteres. Alternativet var å avholde delt kontraktsmøte.
Innklagede var flere ganger i kontakt med klagerne for å avtale kontraktsmøtet og det endte i et møte på innklagedes kontor den 20. juni hvor det fremkom opplysninger om at klagerne ikke ønsket å overta boligen på det avtalte tidspunktet. De ønsket heller ikke å signere kjøpekontrakten som selgeren hadde signert dagen før.
Innklagede mener han har fulgt normal prosedyre vedrørende varsling om forsinkelsesrenter, dekningssalg, mv. Beklageligvis er det i dette varselet oppgitt feil dato, 23. juni 2012. Datoen skulle være 29. juni 212. Innklagede kan ikke se at dette har betydning for saken.
Det var innklagedes oppgjørsavdeling som varslet om feil innbetalte forsinkelsesrenter. Disse var kun beregnet av halve kjøpesummen. Klagerne skylder derfor selgeren fortsatt forsinkelsesrenter.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder spørsmålet om hvilke dato overtakelse var avtalt og om innklagede rettmessig har krevd forsinkelsesrenter av klagerne.
Krav om forsinkelsesrenter er i utgangspunktet en sak mellom klagerne og selgeren. Reklamasjonsnemnda behandler kun forholdet mellom klagerne og innklagede, og kan derfor ikke ta stilling til om kravet på forsinkelsesrenter er berettiget. Reklamasjonsnemnda vil derimot se på om det var i strid med god meglerskikk av innklagede å medvirke til å inndrive selgerens krav på renter.
Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken uttaler partene seg ulikt om hva som var avtalt per telefon omkring overtakelsesdatoen.
Det fremstår for Reklamasjonsnemnda som sannsynlig at innklagede har vært av den oppfatning at det var inngått avtale om overtakelse den 29. juni, jf. akseptbrevet datert 12.juni. Det kan ikke være i strid med god meglerskikk å sende et slikt akseptbrev via e-post når denne formen for kommunikasjon tidligere er benyttet. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at klagerne bestred fristen etter mottatt akseptbrev. I følge innklagede skal spørsmålet om utsatt overtakelse først ha blitt tatt opp på det avtalte kontraktsmøtet den 20. juni. Dette er ikke bestridt av klagerne og legges derfor til grunn.
Etter dette kan Reklamasjonsnemnda ikke se at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å medvirke til inndrivelse av et krav han anså som berettiget. Klagerne kan således ikke kreve innbetalte forsinkelsesrenter dekket av innklagede.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.