Klage nr 2012128
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 26. november 2012. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Oslo AS avd Strømmen
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Innklagede solgte høsten 2011 en eiendom der klageren sto oppført som hjemmelshaver. Klageren var derimot ikke eier da hun hadde solgt eiendommen til sine foreldre i 2010. dette fulgte av en privat avtale. Tvisten dreier seg om innklagedes behandling av salget i 2011.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren sto registrert som hjemmelshaver på en leilighet hennes foreldre eide. Denne ble solgt gjennom innklagede høsten 2011. Ugjenkallelig salgsfullmakt ble gitt den 17. august 2011. På fullmakten ble det påtegnet et forbehold om at klageren til enhver tid skulle gis informasjon om salgsprosessen og godkjenne bud.
Klagen gjelder innklagedes utføring av oppdraget, oppgjør, manglende overholdelse av meglerens omsorgsplikt og innklagedes opptreden. Klageren mener innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og krever erstattet kr. 108 000 av innklagede. Videre krever hun nedsettelse av vederlaget med kr. 40 000, noe som tilsvarer halvparten av honoraret.
Innklagede anfører:
Klageren og hennes søster x eide frem til 2. januar 2010 en eiendom sammen. Eiendommen
ble solgt til deres foreldre. Kjøperne valgte ikke å tinglyse skjøtet, og det ble i stedet opprettet en avtale mellom selgerne og kjøperne datert 23. mars 2010. Det fremkommer av denne avtalen at ved salg tilfaller kjøpesummen foreldrene til fri disposisjon. Foreldrene var bosatt i utlandet og benyttet leiligheten når de var hjemme i Norge.
Klagerens foreldre inngikk oppdragsavtale med innklagede den 15. juni 2011. Ugjenkallelig salgsfullmakt ble utstedt av innklagede for signatur av hjemmelshaverne, altså klageren og hennes søster. Salgsfullmakten kom i retur fra klageren. Den var da undertegnet og det var samtidig påtegnet et forbehold for salg. Innklagede meddelte at Statens kartverk ikke ville godta en fullmakt med forutsetninger. Ny fullmakt ble således undertegnet av klageren den 5. september 2011.
Klagerens opplysninger til Reklamasjonsnemnda om at hun er oppdragsgiver medfører ikke riktighet. I følge innklagede er ikke klageren part i saken. Innklagede kjenner seg heller ikke igjen i at salgsoppdraget er utført på en mangelfull måte. Klageren ønsket å bli holdt løpende orientert under budprosessen og dette imøtekom innklagede. Klageren ga aldri selv inn bud på leiligheten.
Overtakelsen av leiligheten ble gjennomført uten problemer. Klageren har fremsatt krav om utsatt overtakelse da hun ønsket å reforhandle med sine foreldre fordelingen av kjøpesummen. Etter innklagedes syn er ikke klageren i en posisjon der hun kunne gi ham instruks på vegne av seg selv eller selgerne, dvs. hennes foreldre.
Klageren synes å tro at hun var part i transaksjonen som ble gjennomført og at hun ved å besitte hjemmel hadde instruksjonsrett og dermed mulighet til å dirigere oppgjøret i strid med den inngåtte avtale mellom henne og hennes foreldre. Selgerne samtykket i at ca.kr. 200 000 ble stående på innklagedes klientkonto inntil skattespørsmålet for klageren ble avklart.
Innklagede anfører at det private salget mellom henne og foreldrene skjedde i 2010. Da dette salget ikke skjedde gjennom innklagede kan han ikke kritiseres for ikke å ha hatt omsorg for klageren i forbindelse med denne transaksjonen, ei heller ha noe ansvar for eventuelle skattemessige konsekvenser for klageren.
Innklagede kan heller ikke se at han har noen omsorgs- eller rådgivningsplikt ovenfor klageren. Innklagede har i denne saken forholdt seg til sin oppdragsgiver.
Innklagedes totale vederlagskrav utgjorde kr. 56 755. Klageren har ikke betalt noe av dette og kan følgelig heller ikke kreve vederlaget nedsatt/ tilbakebetalt. Det fremkommer at klageren krever erstattet kr. 108 000. Innklagede finner ingen dokumentasjon på hvorledes dette tapet skal ha oppstått og mener han ikke har påført klageren noe tap.
Innklagede avviser etter dette alle krav fra klageren.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren anfører at det i tillegg til den fremlagte avtalen mellom henne og foreldrene fantes en muntlig avtale som skulle legges til grunn før utbetaling til partene. Denne avtalen dannet også grunnlaget for at klageren undertegnet salgsfullmakten uten forebehold for oversendelse til Statens kartverk.
Innklagede har i følge klageren ikke utbetalt kjøpesummen i henhold til denne avtalen og er således ansvarlig for de merutgifter og tap klageren er påført.
Klageren anfører videre at flere av familiemedlemmene var klar over denne muntlige avtalen og at også innklagede kjente til denne. Innklagede valgte likevel å høre på klagerens søster som i dette tilfellet ikke aksepterte at det fantes en slik muntlig avtale.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Innklagede anfører at han ikke kjenner til noen muntlig avtale mellom klageren og hennes foreldre.
Innklagede avviser å ha vært i kontakt klageren søster.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder anført tap på grunn av meglers håndtering av salg der klageren var hjemmelshaver men ikke selger.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på det som er dokumentert skriftlig. Slik saken er fremlagt for Reklamasjonsnemnda, finner Nemnda ”at saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen” og at ”sakens dokumenter ikke danner tilstrekkelig grunnlag for avgjørelse i nemnda”, jf. Avtale om Reklamasjonsnemnd. Reklamasjonsnemnda finner derfor at klagen må avvises.
Konklusjon:
Klagen avvises