Klage nr:
30/05
Avgjort:
22.06.2005
Saken gjelder:
Meglers ansvar for sletting av servitutt
Foretakets navn:
Garanti Eiendomsmegling Lier

Saksframstilling

Klagerne kjøpte en eiendom gjennom innklagede som megler. Kjøpekontrakten ble underskrevet 29. mai 2001. Klagerne har i ettertid blitt kjent med at den gangretten de opprinnelig hadde over naboens eiendom ble slettet i juli 2001.

Klageren anfører:

Da klagerne skrev kontrakt forelå det en gangrett til friareal over naboens eiendom. Klagerne hever at eiendommens kvaliteter primært er beliggenheten med nærheten til vann og friarealet. Huset trengte betydelig oppussing og klagerne mener de har betalt for denne gangretten. Når gangretten ble slettet etter kontraktstidspunket betyr det at kjøpesummen burde vært lavere. Dersom klagerne hadde blitt forespurt om de ville gå med på en sletting, ville de neppe gjort det, i hvert fall ikke uten en vesentlig økonomisk kompensasjon.

Klagerne hevder at innklagede har forsømt seg grovt. I perioden fra kontraktstidspunktet frem til overtakelse er det meglerens viktige oppgave å beskytte kjøperen mot at selgeren tinglyser endringer som vedrører eiendommen. I dette tilfellet har klagerne blitt skadelidende og det er etter deres oppfatning rimelig at innklagede må yte økonomisk kompensasjon for dette.

Ettersom klagerne har opptrådt i den tro at de har hatt gangrett og brukt den, har også klagernes forhold til naboen blitt skadelidende. Naboen har trodd at klagerne visste at gangretten var slettet. Det er ille at innklagede har tillatt sletting, men det er også å bebreide innklagede at klagerne ikke ble informert om det.

Gangretten hadde en verdi i forhold til å forhindre at naboen kan skille ut tomt og selge for bebyggelse. Da klagerne underskrev kontrakten, var de bevisst på at denne gangretten ville vanskeliggjøre utskillese av tomt for bolig som ville sperre for utsikten til vannet. Klagerne vet at naboen er i gang med å skille ut tomt for salg.

Klagerne ber om behandling av saken med sikte på en økonomisk kompensasjon som er rimelig i forhold til den skaden som er påført dem.

Innklagede anfører:

Eiendommen ble solgt for kr 70.000 under takst, og huset trengte ikke betydelig oppussing som nevnt. Det ble foretatt en takst og tilstandsrapport. At nye eiere ønsker å oppgradere boligen til sine ønsker, vil ikke innklagede anse som ting som er vesentlig/og som må gjøres. At klagerne ønsker å holde innklagede økonomisk skadelidende har innklagede full forståelse for, og det var derfor han anbefalte klagerne å sende en klage til Reklamasjonsnemnda.

At forholdet til naboen har blitt skadelidende på grunn av dette, føler ikke innklagede er riktig, da partene ifølge klagerne nesten aldri har hatt noe særlig kontakt. Det sier vel sitt at hvis de har noe godt forhold, så burde også naboen som faktisk er den personen som har tatt initiativet til slettingen, gitt beskjed om dette.

Det kom aldri opp noen informasjon fra klagerne under budgivningen om at de hadde noen bekymringer vedrørende at naboen ønsket å skille ut noen ny tomt på sin eiendom.

Innklagede understreker at det ikke står noe om gangvei over naboens tomt verken i takst eller salgsoppgave. Han har ikke markedsført boligen med en merverdi fordi det var gangvei over naboens tomt til badevann. Dette virket heller ikke viktig ved kjøpet og ble ikke diskutert ved budgivningen. Dette er noe som er holdt skjult av selgeren og naboen og som etter all sannsynlighet har kommet opp under salgsprosessen. Det er naboen som har tatt initiativet til slettingen.

Den tinglyste rettigheten mellom nabo og tidligere eier ble lagt med som et bilag i kontrakten, da for å vise deres ideelle halvpart av fellesarealet. Innklagede beklager det som har skjedd og hevder at det hele kunne vært unngått hvis selgeren hadde gitt ham beskjed om at det var en gangvei, eventuelt at denne skulle slettes, slik at han kunne skrevet dette i prospektet. Innklagede tviler sterkt på om klagerne ikke hadde kjøpt eiendommen på grunn av dette.

Klagerensytterligere anførsler:

Klagerne var bevisste på at de hadde denne gangretten som ga dem lett adgang til vannet og ville kunne forhindre bygging på utskilt tomt. Denne var en del av eiendommen og det var ingen grunn for klagerne å omtale gangretten spesielt i budrunden eller i andre sammenhenger, da de hele tiden visste det var en rettighet som fulgte eiendommen. Det er 50 meter fra boligen til vannet, nå er klagerne forhindret fra å gå den korte veien til vannet og om noen år ligger nok eneboligen ikke så usjenert til.

Tilstandsrapporten viser middels kraftige symptomer – tilstandsgrad 2 – på bad, overflatebehandlinger og innredninger. Elektrisk anlegg, som fikk tilstandsgrad ukjent, måtte oppgradere da sikringene røk ved bruk av alle fire platene på komfyren.

Det er meglerens oppgave å beskytte partene. Her har klagerne blitt skadelidende ved at innklagede har gitt etter for selgerens pågåenhet.

Klagerne ber om økonomisk kompensasjon for at de ikke har fått hva de har kjøpt og en bot til innklagede for å ha forsømt seg ved slettingen.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Saken gjelder for det første eiendomsmeglers håndtering av gangrett over naboeiendom. Gangretten er blitt slettet ved en feil.

Innklagede har her begått en feil i forbindelse med slettingen. Denne feilen må i prinsippet være i strid med god meglerskikk og erstatningsbetingende. Innklagede blir dermed erstatningsansvarlig for det tap som klageren har lidt ved at gangretten er slettet.

Slettingen betyr at gangretten ikke lenger har rettsvern, men ikke nødvendigvis at retten til å bruke stien er gått tapt. Reklamasjonsnemnda har ikke gått inn på spørsmålet om gangretten er i behold, og heller ikke om gangretten på nytt kan gis rettsvern for kjøperens eiendom.

Reklamasjonsnemnda har ingen forutsetning for å ta stilling til spørsmålet om det er lidt et økonomisk tap og eventuelt størrelsen på erstatningsansvaret.

Reklamasjonsnemnda ser at innklagede har innrømmet sin feil i brev av 21.01.2005 til klageren. Innklagede sier noe tilsvarende i brevet av 05.04.2005 til Reklamasjonsnemnda. På dette punktet er partene således enige, og saken avvises for så vidt spørsmålet om det foreligger et erstatningsbetingende forhold. Det er ikke Reklamasjonsnemndas oppgave å fastslå noe som partene er enige om. Reklamasjonsnemnda har som nevnt heller ikke forutsetning for å ta stilling til spørsmålet om det er lidt et økonomisk tap og eventuelt størrelsen på erstatningsansvaret, og saken avvises også for så vidt gjelder dette punktet.

For det annet gjelder klagen visse forhold knyttet til eiendommens tilstand. Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester behandler bare klager mot eiendomsmegler, og ikke spørsmål som gjelder forholdet mellom selger og kjøper av fast eiendom. Saken avvises derfor for så vidt gjelder disse forhold.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Avvisning.

Oslo, den 22. juni 2005

(sign.)

Vegard Syvertsen

Forbrukerrådets representant

(sign.)

Tore Bråthen

formann

(sign.)

Bård Bømark

Norges Eiendomsmeglerforbunds

representant