Klageren anfører:

Klagerne mener at det har forekommet uregelmessigheter fra innklagede sin side ved at budgiver fikk trekke seg fra et bindende bud. Tapet er kr 100.000, som er differansen mellom høyeste og nest høyeste bud. Det skal gjøres fradrag for 2.5 % provisjon.

At klagerne aksepterte nest høyeste bud kan ikke ha noe med saken å gjøre. Innklagede bekreftet i møte at budgiver juridisk sett har kjøpt huset, og at det var opp til han å selge huset. Klagerne måtte påregne å gå til sak, noe de ga uttrykk for at de ikke ønsket. Klagerne kan ikke se at det er noe til hinder for at de velger å fremme saken til tross for denne uttalelsen.

Budgiver med høyeste bud var på privat visning fredag 13. august 2004, dagen før han la inn bud. Ved denne visningen ble alle relevante opplysninger gitt. Påfølgende torsdag ringte budgiver klagerne og ga uttrykk for at han var glad for å ha kjøpt huset. Klagerne imøtegår budgiverens innsigelser om at det foreligger feil arealangivelse i salgsoppgave. Klagerne anfører at innklagede presset på for å ta med en sommerstue i boligarealet. Selv om det synes å være feil at sommerstuen ble tatt med i boligarealet, kan dette ikke være tilstrekkelig til at budgiver kunne heve kjøpet. Særlig tatt i betraktning at budgiver var fullstendig orientert om arealberegningen.

Innklagede hevder at klagerne var orientert om at det forelå forbehold ved budet. Det står imidlertid i akseptbrev som ble sendt klagerne at bud var inngitt uten forbehold. Klagerne ble ikke orientert om forbeholdene.

Innklagede hadde en klar oppfatning om at huset var solgt.

Innklagede må stilles ansvarlig for det tap som er påført klagerne, ved at budgiver ble fristilt fra gjeldende kontrakt.

Innklagede anfører:

Den 27. juli 2004 ble det inngått salgsoppdrag mellom klagerne og innklagede. Fredag 13. august 2004 var budgiver og besiktiget eiendommen. Dette var en visning i regi av klagerne, og innklagede hadde ingen representanter til stede under visningen. Dagen etter la budgiver inn et bud på eiendommen på kr 2.2 mill. Budet ble avgitt før det var utarbeidet salgsoppgave, og budgiver tok forbehold om at salgsoppgaven ville bli godkjent. Klagerne ble umiddelbart informert om budet og forbeholdet.

To dager senere kom det inn et nytt bud på kr 2.3 mill. Første budgiver ble kontaktet og han forhøyet sitt bud til kr 2.4 mill, fremdeles med samme forbehold. Andre budgiver ville ikke gå høyere. Den 25. august 2004 trakk budgiveren sitt bud, noe som ble bekreftet pr brev.

Klagerne ble informert om at budet var trukket. Innklagede reiste til klagerne for å diskutere situasjonen. På møtet ble det redegjort for at det forelå en gyldig avtale, og om mulige rettslige sanksjoner overfor budgiveren. Det ble fortalt at man måtte påregne en lang og kostbar prosess for å nå frem med sitt krav.

I etterkant av møtet ringte klagerne og sa de ville være fornøyd med kr 2.3 mill for eiendommen.

Budgiver nr to ble kontaktet og han var villig til å tre inn i sitt bud på kr 2.3 mill. Dette budet ble akseptert av klagerne.

At man ved eiendomsoverdragelser benytter eiendomsmegler, forrykker ikke partsforholdet i saken. Det sikre utgangspunktet er at kjøperen må forholde seg til selgeren ved en eventuell tvist. Eiendomsmegleren har imidlertid en viss plikt til å undersøke og opplyse, jf. eiendomsmeglingsloven § 3-6 og § 3-7.

I den foreliggende sak kan ikke innklagede se at det foreligger omstendigheter som tilsierat det kan gjøres ansvar gjeldene mot innklagede. Det foreligger ingen momenter som tilsier at innklagede har håndtert budgivningen på en uaktsom måte.

Budet på kr 2.2 mill ble avgitt med forbehold om godkjenning av salgsoppgaven. Dette forbeholdet fremkommer klart av budskjema. Budet ble senere forhøyet, fremdeles med samme forbehold. Klagerne ble gjort oppmerksom på dette.

Ved en inkurie ble akseptbrevet sendt ut med et innhold som skulle tilsi at budet var avgitt uten forbehold. Innklagede hadde imidlertid hele tiden holdt klagerne orientert om budene og forbeholdene. Klagerne måtte forstå at det berodde på en glipp ved utferdigelsen av brevet, og dette kan ikke tillegges vekt.

Omstendighetene rundt budgivers tilbakekall anses å være uten relevans i forhold til et eventuelt megleransvar.

Innklagede vil imidlertid bemerke at det virker eiendommelig at budgiver opplyser at det var annonsen som dannet grunnlaget for hans bud, tatt i betraktning at han hadde besiktiget boligen før bud ble inngitt. Innklagede ønsker å bemerke at opplysningene om bolig- og bruttoareal var det samme i annonse og salgsoppgave.

I den grad boligens faktiske areal ikke er i samsvar med opplysninger gitt i annonse og salgsoppgave, vil dette korrespondere med en tilsvarende uberettiget vinning for klagerne. Gapet er i så fall ikke av en slik art at det innebærer noe økonomisk tap for klagerne.

Innklagede må frifinnes.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerne gjentar påstanden om at de ikke ble informert om forbeholdet, verken i telefon eller ved brev. Det er påfallende at budgiver ikke tilbakeviser at det foreligger forbehold tatt i betraktning at det i akseptbrevet står at budet er avgitt uten forbehold.

I følge akseptbrev er det ingen tvil om at handelen er gjennomført.