Klageren anfører:

Leiligheten ble solgt før visning, og klageren føler derfor at prisantydningen var satt alt for lavt i forhold til reell verdi og takst. Klageren aksepterte et bud fra en nabo før visning, da budet var det leiligheten hadde kostet ham. Dette ble svært dårlig mottatt av innklagede. Leiligheten ble solgt under seksjonering, resten av huset måtte være ferdig og godkjent for at reseksjonering skulle unngås i ettertid. Pengene fra salget i underetasjen var ment å finansiere totalrehabilitering av neste etasje i huset. Både klageren og kjøperne var oppmerksom på at pengene ikke ble utbetalt før leiligheten var godkjent og seksjonert og at dette kunne ta mer enn ett år, noe som var beregnet tid for arbeidet med 1. etasje i huset. Økonomien i rehabiliteringsprosjektet var diskutert med den ene av kjøperne før kontraktsmøtet. Under møtet ble det flere ganger spurt om hvordan pengene ble forvaltet og til hvilken rente. Innklagede skal ha opplyst at pengene ble forvaltet til selgerens beste, til høyest mulig rente.

Etter kontraktsmøtet fikk klageren låne et tilsvarende beløp fra sin far, og ut fra de opplysninger han hadde fått fra innklagede ville rentene ikke være lavere enn den renten faren hadde på en ordinær konto uten bindingstid for tilsvarende beløp.

Beløpet ble overført klageren etter 14 ½ måned. Reell rente i perioden var

0.81% p.a. Innklagede skal ha opplyst at dette var den beste renten han kunne oppnå i sine forhandlinger. Denne renten er opplyst i ettertid å være 0,9%. Klageren har etter dette fått tilbud om en rente på 1,75% p.a. for beløpet, noe han ikke aksepterte, da gjennomsnittsrenten på høyrentekonto uten bindingstid har vært ca 2% i perioden. Etter diverse purringer har klageren fått tilbud om kr 20.000 i renteinntekter totalt for den perioden innklagede har forvaltet pengene, dette utgjør ca 1.15% p.a.

Leiligheten i 1. etasje er nå solgt, beløpet på ca 3 mill kroner har vært forvaltet i nesten to måneder. Det er heller ikke i dette tilfellet opplyst om den svært lave renten, selv om det var gjort oppmerksom på at beløpet ville bli stående over en periode på mange måneder.

Klageren ønsker at han holder det han har lovet, å forvalte pengene til beste for klageren og til høyest mulig rente. Dette er ikke gjort.

Innklagede anfører:

Det er naturlig at en eiendomsmegler reagerer på at eieren selger en leilighet som er annonsert gjennom megleren privat før visning. Det var meget godt oppmøte til visningen og innklagede mottok ferdig utfylt budskjema på kr 1,6 mill fra en interessent som stilte på visning. Det ville vært dårlig rådgivning å være «glad» på selgerens vegne for å ha oppnådd kr 1,5 mill før visning.

Det er ikke korrekt at det var kjent at seksjoneringen kunne ta mer enn ett år. Engasjert takstmann ansatt i kommunen foretok besiktigelse med klageren til stede, tilbakemeldingen var at seksjonering med letthet kunne la seg gjennomføre. Klagerne fikk imidlertid ikke godkjent diverse løsninger på bygget og det tok mye lenger tid enn forventet før seksjoneringen ble gjennomført.

Det er korrekt at klageren har vært i kontakt med kjedens kvalitetssjef. Vedkommende har imidlertid ikke fremsatt tilbud på vegne av innklagede, og har heller ikke anledning til det. Det er så langt ikke dokumenter at andre meglerfirmaer hadde vesentlig bedre vilkår på sine klientkonti. Renten på innklagedes klientkonto var i hele denne perioden 0,9%, noe klageren er godskrevet. Han ble tilbudt en rente på 1,15%, dette fordi innklagede nylig har fått justert renten til 1,1%. Innklagede ønsket å komme til en minnelig ordning, å benytte»ny» rentesats ble derfor et naturlig utgangspunkt.