Klage nr 2013004

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 27. mai 2013. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                     Eiendomsmegler Vest AS, Knarvik

 

Saken gjelder:              Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Klagerne ga den 13. februar 2012 innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Oppdraget ble sagt opp uten at handel var inngått. Klagerne krever erstatning fra innklagede for mulig økonomisk tap, da de mener innklagede ikke har gitt dem tilstrekkelig informasjon vedrørende bud.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

Klagernes leilighet ble lagt ut for salg i midten av mars 2012 for kr 3 200 000. Partene hadde diskutert en pris mellom kr 2 900 000 og kr 3 200 000. Første visning ble holdt torsdag den 29. mars og deretter søndag 1. april 2012. Fredag formiddag (30. mars) ble klagerne oppringt av innklagede som fortalte om tre interessenter, og at det var kommet et bud på kr 3 000 000, men han sa ikke hvor lang akseptfrist budet hadde. Innklagede var ifølge klagerne svært optimistisk, og han regnet med at budet ville øke etter visningen på søndag. Det kom ingen på visningen søndag.

 

Mandag kl 11.58 ringte innklagede og sa at det ikke gikk så bra, da interessent nr to hadde lagt inn et bud på kr 2 500 000, og interessent nr tre ikke hadde lagt inn bud. Klagerne mente

 

 

det ikke var noe problem da de allerede hadde et bud på kr 3 000 0000. Innklagede svarte da at budet gikk ut kl 12.00. Interessenten ville heller ikke gå videre da hans kone angret. Dersom klagerne hadde visst om dette en time tidligere, ville budet blitt akseptert og leiligheten solgt.

 

Det har etter dette vært tre visninger, uten noen interessenter. Innklagede kom da med forslag om å senke prisen. Klagerne har sagt opp avtalen med innklagede.

 

Klagerne mener at dette er et så alvorlig brudd på informasjonsplikten, at de krever erstatning dersom leiligheten blir solgt for en lavere pris.

 

Innklagede anfører:

Innklagede viser til sitt brev av 19. september 2012 til klagernes advokat, hvor det fremgår at klagernes versjon av hendelsesforløpet ved budprosessen ikke samsvarer med innklagedes.

 

Innklagede opplyser at det ved første visning torsdag 29. mars 2012 ble gitt et bud på
kr 3 000 000 med frist til mandag 2. april 2012 kl 1200. Den ene av klagerne kom hjem etter visningen og ble orientert om budet.

 

Det kom ingen på visningen søndag 1. april 2012.

 

Innklagede snakket med klageren mandag 2. april 2012. Klagerne ville ikke akseptere budet, da han hadde forventninger om kr 3 200 000 for boligen. På denne bakgrunn valgte han å legge inn et motbud på kr 3 200 000. Dette ble ikke akseptert av budgiveren.

 

Av tilsvaret fremgår at klagerne hadde klare forventninger om en salgssum i størrelsesorden kr 3 200 000. Dette underbygges av oppdragsskjemaet, hvor provisjonen er basert på en stipulert salgssum på kr 3 000 000. Det fremgår også av budskjemaet at klagerne avslo et bud på kr 2 650 000.

 

Innklagede hevder at hans håndtering av salgsprosessen ikke strider mot god meglerskikk, og at han ikke har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Innklagede har i løpet av salgsprosessen orientert klagerne om konsekvensene ved de forskjellige valgene i prosessen. Til tross for dette valgte klagerne å strekke seg etter sine forventninger om en salgssum som markedet ikke var villig til å betale.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder misnøye med meglers håndtering og rådgivning i budgivningsprosessen.

 

Reklamasjonsnemndas baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken uttalte partene seg ulikt i forhold til hvorvidt innklagede etter visningen informerte klagerne om budets akseptfrist.

 

 

 

Her står det påstand mot påstand, og saken egner seg således ikke for skriftlig behandling. Saken blir å avvise.

 

 

Konklusjon:

 

Saken avvises.