Saksframstilling
Klageren inngikk salgsoppdrag med et meglerforetak. Noen dager senere inngikk han i tillegg salgsoppdrag med innklagede. Det er strid om hvorvidt det ble avtalt noen form for betalingsforpliktelse ved at klageren senere trakk seg fra oppdrag nummer to.
Klageren anfører:
Klageren inngikk megleroppdrag med et meglerforetak vedrørende salg av sin eiendom. En av de påfølgende dagene ble klageren kontaktet av innklagede. Innklagede sa at klageren kunne rive i stykker kontrakten med det første meglerforetaket. Dette gjorde klageren, og inngikk samtidig salgsoppdrag med innklagede.
Dette resulterte i at klageren på et tidspunkt var forpliktet overfor to meglerforetak vedrørende salg av samme eiendom. På bakgrunn av den spesielle behandlingen klageren hadde fått av innklagede valgte han å si opp avtalen med innklagede, for å fortsette samarbeidet med det første meglerforetaket.
Innklagede reagerte med å kreve kr 11.250 fra klageren. Klageren mener kravet er underlig under henvisning til innklagedes markedsføring hvor de annonserer med «solgt eller gratis» i deres boligavis. Videre annonserer innklagede med en salgsgaranti hvor det fremgår at innklagede betaler markedsføringskostnadene og ikke tar betalt for utført arbeid dersom de ikke greier å selge boligen til en pris selgeren aksepterer i oppdragstiden. Klageren mener innklagedes markedsføring er klart lovstridig og bør stanses.
Den behandling klageren har fått er oppsiktsvekkende. Det er uaktuelt for klageren å betale beløpet.
Innklagede anfører:
Klageren tok kontakt med innklagede for å forhøre seg om hvilke provisjoner innklagede kunne tilby. Klageren informerte at han hadde vært i kontakt med et meglerforetak, men at han syntes de var for dyre.
Klageren ville ikke legge igjen telefonnummer for videre oppfølging, men tok etter en stund kontakt igjen for å spørre om tilbudet sto ved lag. Innklagede svarte at tilbudet fortsatt gjaldt, og det ble avtalt befaring. Ved befaringen ble oppdragsskjema forelagt for klageren og han stusset over om han kunne ha skrevet under på et slikt skjema tidligere. Klageren spurte om det var dette skjemaet som gjorde at han var bundet til innklagede, og innklagede bekreftet dette.
Innklagede ba om å få se oppdragsskjemaet som han eventuelt hadde underskrevet, og innklagede kunne konstatere at han hadde inngått avtale med et annet meglerforetak. Klageren ga uttrykk for at han følte seg lurt av meglerforetaket og ønsket å heve avtalen.
Ut fra hvordan innklagede tolket det inngåtte oppdraget, kunne klageren trekke seg uten kostnad. Innklagede informerte klageren om at han kunne vente med å signere oppdragsskjemaet til han hadde forhørt seg med det første meglerforetaket, men klageren sa klart og tydelig fra at han ønsket å benytte innklagede som megler.
Innklagede gjorde klageren oppmerksom på at avtalen forutsatte en oppdragstid på seks måneder, og at klageren måtte betale gebyrer og utlegg i henhold til punkt 6 i oppdragsskjemaet dersom han valgte å trekke oppdraget i oppdragstiden. Klageren var innforstått med dette. Innklagede minnet klageren på at dersom han kunne trekke seg vederlagsfritt fra avtalen han allerede hadde inngått, var han bundet av avtalen med innklagede.
Dagen etter ringte klageren til innklagede og fortalte at han hadde fått bekreftet at han kunne trekke seg vederlagsfritt fra det første meglerforetaket, men at de var svært pågående. Partene snakket sammen og ble enige om at klageren skulle benytte innklagede som megler. Innklagede avventet å oppdragsføre oppdraget. Klageren ringte tilbake og sa han hadde avsluttet forholdet med første meglerforetak, samt at han samtykket i at innklagede skulle bestile takstmann, innhente nødvendig offentlig dokumentasjon og utarbeide salgsoppgave. Innklagede oppdragsførte oppdraget som avtalt.
Etter dette fikk klageren flere telefoner fra det første meglerforetaketsom forsøkte å overtale ham til å benytte dem som megler. Det ble en del telefoner frem og tilbake, og klageren følte seg presset og ville si opp oppdraget med innklagede. Innklagede informerte klageren om kostnadene rundt dette, og klageren var klar over virkningene av å heve oppdraget, og ba innklagede om å sende regningen til ham.
Når det gjelder klagerens påstander om at innklagedes markedsføring er i strid med markedsføringsloven, avvises dette. Klageren har i eget brev referert til forutsetningene for salgsgarantien.
Innklagedes krav fastholdes.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke
Saken gjelder strid om betaling vedrørende inngått salgsoppdrag.
I dette tilfellet var oppdragstiden seks måneder. Oppsigelsen lå innenfor oppdragstiden.
Spørsmålet er om klageren må betale gebyrer og utlegg i henhold til punkt 6 i oppdragsskjemaet. Klageren baserer sin påstand om ikke å være forpliktet til å betale på at det er gitt en salgsgaranti av innklagede. Garantien det vises til har som ordlyd: «solgt eller gratis». I underteksten fremgår det at garantien gjelder dersom innklagede ikke klarer å selge eiendommen til en pris selger aksepterer i oppdragstiden.
Det fremgår videre av oppdragsskjemaets punkt 6B følgende:
«Dersom oppdragsgiver sier opp oppdraget betales et rimelig honorar stort kr 5.000,- eks. mva/kr 6.250,- inkl. mva for utført arbeid. For øvrig skal oppdragsgiver betale tilretteleggingshonoraret, utlegg i h.h.t. pkt. 5 samt markedsføringskostnader.
Salgsgarantien gjelder ikke dersom oppdraget blir sagt opp før avtalt oppdragstid har gått ut.»
Det følger dermed eksplisitt at klageren er forpliktet til å betale innklagedes honorar.
Reklamasjonsnemndas konklusjon
Ikke medhold.
Oslo, den 23. mai 2005
sign. | sign. | sign. |
Vegard Syvertsen | Tore Bråthen | Bård Bømark |
Forbrukerrådets representant | formann | Norges Eiendomsmeglerforbunds representant |