Klageren anfører:

Klageren møtte innklagede på visning i desember 2003 i et bygg som er totalt renovert innvendig. Klageren var interessert i to leiligheter som lå ved siden av hverandre, for å slå disse sammen.

I forbindelse med befaring fik klageren utlevert prisliste av 21. november 2003. På forespørsel om leilighetene var solgt for den pris som sto på prislisten svarte innklagede bekreftende. Klageren var særlig interessert i om tilsvarende leilighet i etasjen under, nr 21, var solgt til den pris som fremgikk av prislisten. Innklagede bekreftet at prisene var oppnådd. Innklagede la til at man opererte med faste priser i henhold til prislisten. Klageren argumenterte med at han burde få en kvantumsrabatt i og med at de ville kjøpe to leiligheter. Videre fremholdt klageren at en prisdifferanse på kr 90.000 fremsto som fornuftig mellom en leilighet i andre og tredje etasje. Klageren bød kr 2.500.000 for leilighet 31 og 2.300.000 for leilighet 32. Budene ble akseptert samme dag.

Leilighetene skulle overtas i februar 2004. I forbindelse med et besøk i bygget umiddelbart før overtagelse fant klageren en prisliste av 9. januar 2004. på denne prislisten sto det av klagerens leiligheter var solgt for henholdsvis kr 2. 590.000 og kr 2.390.000. Ved nærmere undersøkelse på nettet fremgikk det samme.

I lys av det som hadde skjedd, tok klageren kontakt med innklagede med spørsmål om leilighet 21 virkelig var solgt for kr 2.410.000 slik innklagede hadde opplyst. Innklagede svarte unnvikende på spørsmålet. Klageren ba ved ny henvendelse om å få vite hva leilighet 21 var solgt for, klageren fikk tilbakemelding om at leiligheten var solgt for kr 2.360.000. Kr 50.00 under den først oppgitte pris.

Det ble enighet om å fryse kr 100.000 på innklagedes klientkonto. Saken er også tatt opp med innklagede som avviser kravet.

Klageren hevder at innklagede har et selvstendig ansvar for det tap som klageren er påført ved at det er gitt gale opplysninger forbindelse med kontraktsinngåelsen. Dersom det var gitt riktige opplysninger ville klageren budt kr 50.000 mindre pr leilighet.

Det er etter klagerens oppfatning helt uakseptabelt at det opereres med en kombinasjon av «pris» og betegnelsen «solgt» når den prisen som står ved siden av betegnelsen «solgt» ikke reflekterer hva salgsprisen faktisk er. Det eneste formålet med dette er å forlede kjøpere til å tro at leiligheten er solgt til en annen pris. Hertil kommer at det brukes overskrift «prisliste pr 21.11.03». Dette gir inntrykk av at prisene oppdateres.

Dernest er det uakseptabelt at det gis positivt uriktige opplysninger når en kjøper konkret spør om prisen reflekterer det som er oppnådd ved salg.

Innklagede anfører:

Vedlagt salgsoppgaven lå prisliste og budskjema med tilhørende orienteringsskjema. Klagen fra klageren må antas å bero på en misforståelse. Klageren mener at prislisten gir uttrykk for hva leilighetene i prosjektet ble solgt for, men listen angir kun prisantydningene. Av prislisten fremgår det uttrykkelig at «selger forbeholder seg retten til uten forutgående varsel å endre listeprisen på leiligheter som ikke er solgt». Denne informasjonen gir interessentene to opplysninger, for det første at prisene ikke er faste, for det andre at selger ønsker auksjon omkring objektene.

Seksjonene ble solgt i perioden sommeren 2003 til sommeren 2004. Siden selger ikke ønsket salg til fast pris, men å selge til høystbydende, ble salgsprisen til hver leilighet selvsagt ikke meddelt interessentene. Innklagede benekter at han har sagt at leiligheten under ble solgt til samme salgssum som han seksjonerer. Av de tretten leilighetene som ble solgt gjennominnklagedes kontor, ble fire solgt til prisantydning, en ble solgt for en høyere sum, og åtte ble solgt for en lavere sum.

Prislisten angir prisantydning og videre opplysninger om hva som er solgt. Innklagede registrerer at klageren synes at slike lister er uakseptable, men slike lister er vanlige i markedet.

Innledningsvis forsøkte klageren muntlig å få til et kjøp med reduksjon i prisen på kr 90.000 i forhold til prisantydningen. Dette ble ikke akseptert av selger. Klageren forhøyet budet med kr 40.000 pr seksjon. Innklagede registrerer at klageren mener at han kunne ha kjøpt leilighetene for kr 100.000 mindre. Klageren glemmer at selgeren ikke var villig til å godta et slikt bud. Klageren har derfor ikke betalt kr 100.000 for mye. Klageren ba om at det ble tilbakeholdt kr 100.000 på innklagedes klientkonto. Partene har ikke kommet til enighet. Beløpet står derfor fortsatt på klientkonto.

Innklagede har ikke gitt uriktige opplysninger. Innklagede har ikke gitt klageren informasjon om hva de andre leilighetene ble solgt for. Klageren har ikke lidt noe tap, av den grunn har han heller ikke krav på prisavslag.

Innklagede har overholdt sin opplysningsplikt ovenfor klageren, og de etiske retningslinjer er overholdt.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren fastholder at prislisten er misvisende. Pris er etter vanlig språkbruk den pris en leilighet er solgt for, eller prisforlangende for usolgte leiligheter. Det er helt uvanlig å betegne selgers historiske prisforlangende for pris. For øvrig henviser klageren til at prislisten inneholder følgende bestemmelse: «I tillegg til prisen kommer følgende omkostninger.» Dokumentavgift beregnes av faktisk avtalt pris og ikke av selgers historiske prisforlangende.

Klageren vil tilføye at han ikke kritiserer bruk av prislister generelt. I dette tilfellet har prislisten fått en utforming som gir kjøperen gale opplysninger. Til overmål har innklagede muntlig bekrefte at «prisene» for de solgte leilighetene var oppnådde priser.

Klageren ønsket først å by kr 140.000 under prisforlangende i prislisten. Senere ble dette redusert til kr 90.000 pr leilighet, og akseptert av selger. Det som fikk klageren til å gi endelig bud på kr 90.000 under prisforlangende, var innklagedes muntlige opplysninger om at selger ikke ville akseptere lavere pris fordi prislisten inneholdt faste priser, og at de øvrig solgte leilighetene var solgt til den oppgitte prisen i prislisten. Klageren skulle imidlertid få kvantumsrabatt fordi han kjøpte to leiligheter.

Det er feil at selger ikke aksepterte bud på kr 90.000 under prisforlangende. Poenget er at klageren ikke hadde budt høyere hvis han ikke hadde fått gale opplysninger fra innklagede.

Alle de dyreste leilighetene er solgt under prisforlangende. De to dyreste har selger ikke fått solgt. Det er derfor ingen grunn til å tro at ikke selger hadde akseptert et lavere bud. Det er innklagedes bevisbyrde når budet er fremkalt under positivt feilaktige opplysninger.