Klageren anfører:

I salgsoppgaven ble det opplyst at tomten skulle være på ca. 2500 kvm, i følge selger. Det står at tomten ikke er oppmålt, og det er tatt forbehold om tomtestørrelse.

Klageren etterlyste grensebeskrivelser fra innklagede ved flere anledninger, noe de ikke mottok før de fikk skjøtet. Grunneieren hadde da vært hos innklagede med denne informasjonen to ganger.

Klageren har målt opp tomten etter de beskrivelser som står i leiekontrakten, og tomten er da kun ca. 1.280 kvm. Det vil si et avvik på ca. 48 % fra det som ble opplyst.

Klageren er innforstått med at det er tatt forbehold om tomtestørrelsen, men mener avviket er betydelig større enn det de kan godta. Klageren betrakter avviket som en vesentlig mangel, og slett arbeid fra innklagedes side, jfr. megleres selvstendige undersøkelsesplikt.

Klageren ønsker på bakgrunn av dette en betydelig økonomisk kompensasjon.

Innklagede anfører:

Det er i ettertid avdekket et avvik mellom anslått tomteareal og faktisk tomteareal. Det påpekes fra innklagede at man her stå overfor en festetomt med begrensede muligheter for utvikling. Det kan kun bygges en hytte på tomten.

Slik innklagede ser det er det ingen uenighet om hvor tomtegrensene går, og deres beliggenhet i terrenget. Klageren var kjent med begge deler i forkant av kjøpet. Det er altså antallet kvm. som avviker fra det som ble lagt til grunn ved kontraktsinngåelsen.

Innklagede kan ikke se at det foreligger en verifisert oppmåling av nøyaktig faktisk tomteareal. Innklagede vil for øvrig ikke vurdere om avviket utgjør en mangel i forhold til avhendingsloven.

I denne saken har innklagede påvist det riktige fysiske arealet. Det er arealtallet som ikke er korrekt. Dette stammer fra selger og ikke fra innklagede, og innklagede har uttrykkelig reservert seg for arealtallet.

Innklagede ser på saken som et spørsmål om de uaktsomt har forsømt sin undersøkelsesplikt, med å bringe arealet på det rene.

Innklagede fikk opplyst arealet av selger, som hadde hatt tomten i besittelse i mange år. Det kan ikke forventes at megler skal fastslå tomtens nøyaktige areal, da det er selger som er meglers viktigste informasjonskilde. Tomten er også kupert, noe som vanskeliggjør oppmåling på øyemål.

Innklagede tok kontakt med kommunen, men det forelå ikke målebrev på eiendommen. Kvadratmeterantallet angis ikke i skylddelingsforretningen, kun arealgrensene.

Innklagede søkte rutinemessig kommunen om konsesjon, da tomten skulle være over 2 mål. Dette underbygger at innklagede trodde dette var tilfellet.

Kommunen ga lenge etter kontraktssignering beskjed om at eiendommen ikke trengte konsesjon da den ikke oversteg 2 mål. Denne informasjonen var ikke gitt ved innklagedes tidligere henvendelse, og ble derfor ikke tatt med i salgsoppgaven. Dette var bakgrunnen for forbeholdet i salgsoppgaven, da tomtens areal altså ikke var på det rene. Dette var også bakgrunnen for informasjonen om at anslaget stammet fra selger.

Ved visningen ble det beskrevet hvor tomtegrensene gikk i terrenget. Usikkerheten rundt flateinnholdet ble tydelig redegjort for i salgsoppgaven. Dette ble også muntlig gjort rede for på visning.

Tomtens størrelse var ikke blant de egenskapene som var fremhevet i salgsoppgaven.

I klagerens brev påstås det at innklagede ikke overleverte grensebeskrivelser på eiendommen. Dette lå imidlertid vedlagt i kontraktspermen som ble overlevert ved kontraktssignering.

Innklagede er av den oppfatning at de ikke har opptrådt uaktsomt, og at usikkerheter er redegjort for på en ryddig måte.

Innklagede gjør også oppmerksom på at tomtens areal opplyses fra kommunen til å være 1488 kvm.Og ikke 1280 kvm. som det opplyses om fra klager.

«Ca. 2 500 kvm festet tomt. … Tomten er ikke oppmålt så det tas forbehold om tomtestørrelse.»