Klageren anfører:

Klagerne var interessert i hus med tilstrekkelig stor tomt til å kunne bygge på den. Klagerens kone er arkitekt og ville kunne tegne det huset de ønsket og de ville kunne bygge mens de bodde like ved og kunne overvåke byggingen. Flytting ville ikke medføre skifte av skole og barnehage.

Eiendommen fremsto som en eldre enebolig med stor tomt. Det sto i salgsoppgaven at «Hagen mot sør vil bli atskilt som egen tomt, denne kan eventuelt kjøpes sammen med eiendommen, kfr. megler ang. pris dersom interesse».

Klageren ringte innklagede som skal ha opplyst at dersom han kjøpte huset, kunne han også få kjøpt den andre delen av tomten. Innklagede skal ha antydet kr 750.000 for tomten. Måten informasjonen ble gitt på ble forstått slik at kjøperen av huset hadde forkjøpsrett til denne tomten hvis kjøperen bestemte seg for det. Dette var interessant og klageren bød mer enn huset var verdt siden de kunne få oppfylt sine byggeønsker. Klageren sikret seg eiendommen ved å legge inn et bud på kr 260.000 høyere enn prisantydningen på kr 1.290.000.

På kontraktsmøtet fikk klageren beskjed om at slike tomter var mer verdt enn 750.000 i markedet, kanskje en million eller mer. Selgeren forklarte at hun ikke var interessert i å selge tomten til klageren, men ville gå ut i markedet med den. Klageren ønsket da å trekke seg fra hele kjøpet, men ble informert om at dette ville kunne resultere i solide erstatningskrav. I den ubekvemme nye situasjonen som oppsto, sa innklagede at man kanskje kunne bli enige om en pris imellom og foreslo kr 800.000. Dette føltes som å bli presset til mer enn hva klageren hadde regnet med, men han aksepterte dette likevel. Selgeren ville vurdere dette. Klageren fikk etter gjentatte henvendelser til innklagede ingen beskjed om selgerne hadde bestemt seg. I ettertid fikk han vite hvilken uke tomten skulle markedsføres i, i tilfelle han var interessert i å være med i budrunden. Da skjønte klageren at det han hadde oppfattet som bindende informasjon bare var en del av innklagedes strategi for å få ham til å kjøpe boligeiendommen og at det sannsynligvis aldri var aktuelt å selge tomten til ham uten først å gå ut i markedet. Klageren følte seg lurt. Klageren la inn bud på kr 750.000 under budrunden.

Klageren mener at markedsføringen og salget av eiendommen var basert på uriktige opplysninger og avtalebrudd. Opplysningene som ble gitt under salget, både skriftlig i annonsen og muntlig under budrunden, må ifølge klageren være av bindende karakter på samme måte som et bud.

Klagerne krever en erstatning på kr 260.000 som et minimum for den merpris han ga. Han sitter igjen med en eiendom som han kjøpte på helt andre premisser basert på uriktige opplysninger fra innklagede. I tillegg vil han få en byggeplass foran stuevinduet. Tomtegrensen skulle ikke komme nærmere huset enn der gressplenen slutter, men den kommer likevel en meter oppå gressplenen.

Innklagede anfører:

Bud fra klageren ble akseptert 28. mai 2004. Budet var avgitt uten noen form for forbehold om kjøp av tomt. Overtakelse var i september 2004.

Det er i salgsoppgaven opplyst at tomten vil være ca 600 m2. Ved oppmåling viser det seg at klagerens tomt er ca 629 m2. Grenselinjene i det nye kartet fra kommunen og det kartet klageren har sendt er sammenfallende.

Saksbehandleren opplyser at det var flere budgivere på huset og at de øvrige budgiverne ikke var interessert i tomten. Dette viser at prisen på huset ikke var urimelig. Den er heller ikke det ved sammenligning med andre salg av tilsvarende hus i området.

Det står i prospektet at man eventuelt kan få mulighet til å kjøpte tomten. Dette ble skrevet slik fordi selgeren ikke var sikker på om eller når hun skulle selge tomta. Dette ble formidlet til klageren i budrunden. Saksbehandleren ga hele tidenklart uttrykk for at det kunne være en mulighet for å få tomten samtidig, men at han ikke kunne loe noe, da han ikke visste hva selgeren ville. Prisen på kr 750.000 er det klagerne sa ville bli prisantydningen dersom tomten ble lagt ut for salg og at selgeren ville selge for det dersom det ikke kom inn høyere bud. Saksbehandleren fikk inntrykk av at klageren aksepterte det forhold at ingen ting var sikkert.

På kontraktsmøtet ga klageren uttrykk for å ville kjøpe tomten for kr 750.000. Saksbehandleren var overrasket over at han hadde fått inntrykk av at denne var reservert for ham, da dette aldri var avtalen. Diskusjonen ble likevel tatt opp, og innklagedes saksbehandler forsøkte å få partene til å møtes på et beløp, men selgeren var uvillig til å selge uten å ha prøvd den på markedet. Når det gjelder anførslene om kostnader ved å trekke seg fra handelen, informerte saksbehandleren om gjeldende regler dersom man går tilbake på et bindende bud.

Klageren fikk tilsendt alle tilgjengelig kart med inntegnede fremtidige tomtegrenser på telefaks før han ga bud. Han kunne ut fra disse måle hvor langt tomten ville gå fra husveggen. Klageren var på visning sammen med innklagede/eier og fikk påvist hvor tomtegrensen skulle gå på stedet, slik alle øvrige interessenter fikk.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerens påstander om at det var knyttet stor usikkerhet rundt muligheten til å kjøpe tomten og at klageren har akseptert dette, er ikke korrekt. Informasjonen fra innklagede stemte med salgsoppgaven. Det ble ikke sagt noe om at man ikke visste sikkert hva selgeren ville. På kontraktsmøtet var det plutselig ikke mulig å kjøpe tomten sammen med eiendommen. I brev fra innklagede 1. desember 2004 skulle klageren være klar over at selgeren skulle ha en budrunde på eiendommen, mens innklagede i tilsvaret har forandret dette til uvisshet omkring hva selgeren ville.

Tomtegrensen er ikke en del av hovedsaken. Det stemmer at klageren fikk tilsendt alle kart med inntegnede tomtegrenser før han ga bud. Grensen er ikke sammenfallende med de inntegnede grensene på de kartene han mottok.