Klageren anfører:

Klageren så på eiendommen og bestemte seg for å skrive seg på interessentlisten. Dagen etter la hun inn bud på kr. 1.250.000 ved faks. Siden hun ikke hørte noe, ringte hun innklagede og fikk beskjed om at han ikke hadde sett budet, og at budet var meningsløst. Hun fikk beskjed om å ta kontakt neste dag. Neste morgen ringte innklagede og sa at han hadde sett faksen og at klageren fra nå av kunne heve budet via telefon.

Klageren la inn et bud på kr. 1.300.00 og satt fristen til kl. ett samme dag. Rett før fristens utløp ble klageren oppringt fra innklagedes kontor med beskjed om at budet ble forkastet, og at hun burde høyne budet. Klageren ville ikke drive budkrig med seg selv, og ga beskjed om at budet skulle forlenges til kl. fire.

Kvart over tre tok kontoret igjen kontakt med klageren med beskjed om at klagerens bud ble akseptert mot at overtakelse ikke ble før i begynnelsen av juli. Dette aksepterte klageren. Klagerens kolleger hørte dette på høyttaler, og jubelen sto i taket.

Klokken kvart på fire ringtesaksbehandler fra innklagedes kontor tilbake og opplyste at hun hadde en dårlig nyhet i form av at det var kommet et nytt bud på kr. 1.350.000 med frist til kl. fire. Klageren ble satt ut og forsøkte å argumentere for at innklagede ikke hadde anledning til å reåpne budrunden. Dette ble avslått og klageren ble bedt om å legge inn et nytt bud.

Fem minutter på fem tok klageren kontakt for å legge inn et nytt bud. Klageren fikk da beskjed at den nye budgiveren hadde satt som vilkår at han fikk overta i mai. Klageren la inn et bud med samme beløp men med overtakelse i juli, i samsvar med selgerens ønskede overtakelsesdato. To minutter på fire var det kommet inn et høyere bud, og klageren avslo å legge inn et høyere bud.

Klageren tok kontakt med innklagede og konfronterte ham med at det var inngått en bindende avtale mellom klageren og innklagedes kontor. Innklagede hevdet at kvinnen som ringte fra hans kontor, må ha opplyst om at det var med forbehold om at det ikke kom inn flere bud.

Klageren stiller spørsmål om hva som var meningen med bekreftende telefon fra innklagedes kontor hvis det ikke var for å informere om at hun var blitt huseier.

Klageren ønsker eiendomsrett over den aktuelle eiendom, mot at hun betaler sitt bud på kr. 1.300.000.

Innklagede anfører:

Innklagede vet ikke hvorfor faksen fra klageren ikke ble lokalisert umiddelbart. Videre vil innklagede for ordens skyld bemerke at han ikke brukte ordet meningsløst om budet, men poengterte at budfristen på en time var i korteste laget. Budet var også lite hensiktsmessig sett i forhold til prisantydningen.

Klager ble kontaktet etter at hun hadde lagt inn bud som ikke ble aksepert av selger. Hun ønsket ikke å forhøye budet, og partene ble enige om å la det stå til kl. fire.

Selger ønsket å selge kl. fire dersom det ikke kom inn flere bud. Selger visste at det var flere interessenter som vurderte å legge inn bud. Klageren hadde skrevet «snarest mulig» om overtakelsesdato, derfor tok innklagede kontakt med klageren for å gi beskjed om at budet ville bli akseptert dersom det ikke kom inn flere bud, og at selger ønsket overtakelse i juli. dette sa klageren umiddelbart ja til. Innklagede sa at de måtte vente spent i tre kvarter til, til budfristen gikk ut. Innklagede visste at to interessenter vurderte å legge inn bud, og ville derfor aldri aksepert et bud på det tidspunktet som klageren hevder.

Det kom inn flere bud og klager gikk med på å forhøyne budet til samme sum som det høyeste men med senere overtakelse i samsvar med selgerens ønsker.

Det kom inn høyere bud uten at klageren var villig til å forhøye sitt eget bud. Først på dettetidspunktet nevnte hun at hun trodde at budet var i orden tidligere.

Saken gjelder påståtte forsømmelser i forbindelse med budgivning.