Saksframstilling
Klagerne kjøpte i 1999 en eiendom gjennom innklagede som megler. Eiendommen var en tomannsbolig, og klagerne kjøpte hele denne. Ved salg av boligen i 2004 viste det seg at boligen ikke var godkjent som en tomannsbolig.
Klageren anfører:
Da klagerne skulle selge eiendommen i februar 2004 viste det seg at den ikke var godkjent som en hel tomannsbolig og klagerne tok dette opp med innklagede, som da mente det ikke hadde noen betydning. Huset hadde en takst på kr 2.000.000. Klagerne hadde flere interessenter i tiden februar til oktober 2004, men alle trakk seg etter hvert. Boligen ble solgt i oktober 2004 for kr 1.750.000.
Klagerne så at andre boliger i samme område i samme tidsrom ble solgt rundt takstverdi etter en til to måneder. Klagerne mener derfor de har tapt mye penger på salget på grunn av at huset ikke var godkjent som tomannsbolig og at de av den grunn måtte selge den som en enebolig med utleiedel. Imidlertid var heller ikke utleiedelen godkjent for utleie. Dette har nok avskrekket mulige kjøpere og ødelagt for salget.
Klagerne reklamerte skriftlig til innklagede innenfor femårsfristen, men fikk ikke medhold i klagen. Han mente klagerne hadde kjøpt det de hadde sett.
Innklagede anfører:
Under salgsprosessen søkte innklagede om seksjonering av boligen for godkjennelse av to boenheter etter selgerens ønske. Seksjoneringen ble godkjent av kommunen.
Boligen ble solgt i henhold til salgsoppgaven 24. september 2004 etter at søknad om seksjonering var sendt kommunen to dager før. Selgeren visste da at det var sendt søknad om seksjonering og at denne var under behandling, på tross av dette valgte klagerne å selge boligen i henhold til salgsoppgaven. Kjøperen kjøpte boligen i henhold til salgsoppgaven og skulle bruke hele boligen selv, han ønsket således ikke en seksjonert bolig. Innklagede meddelte kommunen pr telefon at seksjoneringsbegjæringen skulle trekkes. Seksjoneringen ble likevel sendt for tinglysing og eiendommen måtte reseksjoneres.
På bakgrunn av ovennevnte mener innklagede å ha opptrådt på en god måte. Han fant ut at boligen ikke var registrert som en tomannsbolig og innklagede søkte om seksjonering på vegne av selgeren, og seksjoneringen gikk i orden. Det var klageren som selv valgte å selge slik boligen fremsto i salgsoppgaven. Innklagede tok hele jobben i forbindelse med seksjoneringen uten merkostnad for klageren.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke
Saken gjelder krav mot eiendomsmegler som følge av manglende opplysninger om at eiendom ikke var godkjent til bruk som tomannsbolig
Reklamasjonsnemnda ser at det kan være spørsmål om innklagede har begått en feil i forbindelse med opplysningene om at eiendommen var en tomannsbolig. I ettertid har innklagede imidlertid besørget seksjonering.
En eventuell feil kan ikke under noen omstendighet tillegges vekt i forhold til klagernes krav, ettersom det ikke er påvist at de har lidt noe økonomisk tap.
Reklamasjonsnemndas konklusjon
Ikke medhold.
Oslo, den 22. juni 2005
| (sign.)
Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant |
(sign.)
Tore Bråthen formann |
(sign.)
Bård Bømark Norges Eiendomsmeglerforbunds representant |