Klageren anfører:

Innklagede har i salgsoppgaven opplyst om at det egen vannforsyning fra brønn, og at det er septikkummer med spredegrøfter. Under «diverse opplysninger» står det at det er ny vannpumpe og filter. Opplysningene står også i verditaksten.

Klagerne oppdaget etter overtakelsen at vannet var misfarget og luktet. Vannfilteret tettet seg lett, og det ble dårlig vanntrykk. En rørlegger konstaterte at vannfilteret måtte skiftes daglig. Klagerne kontaktet kommunen som sendte en ekstern konsulent for å ta prøver av vannet. Vannprøvene viste forekomster av koliforme bakterier i drikkevannet. Dette er tarmbakterier som stammer fra avføring.

Konsulenten konkluderte med at avløpssystemet ikke tilfredsstiller gjeldende krav til avløpsanlegg i spredt bebyggelse.

Klagerne må investere i nytt infiltrasjonsanlegg som tilfredsstiller dagens krav, og som har forskriftsmessig avstand til brønn. I tillegg må det iverksettes vannbehandlingstiltak. samlet sum for tiltakene utgjør kr. 100.000 eks mva.

Infiltrasjonsanlegg har en levetid på tyve år. I dette tilfellet er anlegget fra 1970, noe som medfører at anleggets levetid for lengst er utløpt. Innklagede har et ansvar for å informere om slike omstendigheter.

Salgspapirene er villedende da de opplyser at vann- og avløpssystemet er godkjent. Dette bør bare opplyses dersom anlegget tilfredsstiller dagens krav, noe anlegget klart ikke gjør. Eiendomsmegleren bør undersøke om det foreligger slik godkjenning før eiendommen selges. Konsulenten mener at meglere bør være vel kjent med denne type problematikk, og bør orientere om det.

Klagerne mener det er sannsynliggjort at innklagede har handlet i strid med god meglerskikk. Innklagede har plikt til å gi råd og opplysninger av betydning for handelen, og skal innen rimelighetens grenser innhente og kontrollere nødvendige opplysninger om eiendommen. Det er i dette tilfellet ikke gitt noen opplysninger om mulige problemer knyttet til infiltrasjonsanlegg.

Innklagede anfører:

Innklagede vil ikke påta seg noe ansvar i sakens anledning.

Klageren hevder at innklagede er erstatningspliktig fordi han har handlet i strid med god meglerskikk ved at han ikke før salget har orientert markedet om infiltrasjonsanleggets tekniske levetid, og fordi han ikke har sjekket om anlegget teknisk sett tilfredsstiler dagens krav. Det kreves at innklagede skulle etterkontrollert takstmannens opplysninger fordi innklagede burde vært klar over at disse opplysningene var feil. Det forutsettes samtidig at innklagede sitter inne med tekniske opplysninger som burde vært meddelt markedet.

Utgangspunktet må være at det ikke stilles krav til at meglere skal være bygningskyndige. I de siste 20-30 år har det nesten uten unntak vært koblet inn teknisk ekspertise ved salg av fast eiendom. I samme tidsrom er også meglerens plikter blitt skjerpet, men ikke innenfor teknisk sektor.

Selger har en ubetinget plikt til å opplyse om forhold som kan ha betydning for handelen. Takstmannen har også et profesjonsansvar. Det vil derfor være klart urimelig om innklagede opplysningsplikt skulle omfatte ytterligere innsats inne nevnte sektor.

Innklagede har i dette tilfellet innhentet alle opplysninger som er krevet etter eiendomsmeglerloven § 3-6, og kontrollert disse.

Innklagede finner ikke grunn til å kommentere klagerens anførsel med hensyn til konsulentens meninger om meglere i sin alminnelighet.

Det er ikke utvist noen erstatningsbetingende atferd i forbindelse med innklagedes håndtering av megleroppdraget.

Klagen tasikke til følge.