Klage nr 2013077

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 9. desember 2013. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

 

Innklaget:                   Meglergaarden AS Moss

 

Saken gjelder:             Misnøye med saksbehandlingen. Dekningssalg

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren solgte sin bolig gjennom innklagede meglerforetak. Eiendommen ble solgt, men kjøperen fikk problemer med finansieringen, slik at eiendommen måtte selges på nytt. Klageren er misfornøyd med innklagedes arbeid, herunder påstand om mangelfull undersøkelse av den første kjøperens finansiering.

 

Klageren hevder at det foreligger brudd på kravene til god meglerskikk og krever bortfall av meglerens vederlag.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler. Innklagede er bistått av advokat.

 

Klageren anfører:

Etter kontakt med et annet meglerforetak, ble det utarbeidet boligsalgsrapport.

 

Klageren tok deretter kontakt med innklagede, hvor han hadde en bekjent (heretter kalt megler 1). Innklagede ga per telefon tilbud om provisjon på 1 % per telefon. Da klageren senere var i møte med megleren hos innklagede, skal vedkommende ha økt provisjonen til 1,25 % fordi mva. kom i tillegg. Etter litt diskusjon ble tilbudet akseptert.

 

 

 

Klageren ble skuffet da megler 1 hos innklagede senere opplyste at han ikke skulle være megler selv, men at hans kollega skulle være ansvarlig megler.

 

Oppdragsavtale ble inngått 13. august 2012.

 

I boligsalgsrapporten av 23. august 2012 ble markedsverdien satt til kr 5 800 000. Klagerens prisforventning var ca. kr 6 000 000, da det på vårparten var blitt omsatt to sammenlignbare eiendommer i umiddelbar nærhet for kr 6 200 000 og kr 6 400 000.

 

Den ansvarlige megleren tok kontakt med takstmannen, da han mente markedsverdien var for høy. Takstmann sto imidlertid inne for verdivurderingen. Klageren uttrykte sin mistillit til megler 1 over denne fremgangsmåten. Klageren hevder at megleren ved flere anledninger senere skal ha uttrykt at det var en «latterlig lav provisjon» i oppdraget. Det ble, etter klagerens syn, en ganske anstrengt kjemi mellom klageren og megleren.

 

Eiendommen ble annonsert på FINN.no og i lokalavisen i slutten av august. Det var laber respons i markedet, og det var bare én reell interessent. Vedkommende var på flere visninger. Det kom imidlertid ikke inn noe bud på huset.

 

Som følge av den manglende interessen, valgte klageren i begynnelsen av november å trekke eiendommen fra markedet, og utsette prosessen til vårparten når det normalt er høyere aktivitet. Innklagede skal ha akseptert dette. Salgsplakaten ble hengende i innklagedes lokaler, og klageren skal ha sagt at hun kun ville være interessert dersom det dukket opp noen som kunne betale takst eller høyere. Klageren forklarte innklagede at hun ville ha ro en periode fremover grunnet sykdom i familien.

 

Salget ble derfor «lagt på is» frem til neste vår. Klageren ble på denne bakgrunn overrasket da innklagede tok kontakt den 27. november 2012, og fortalte at interessenten som hadde vært på flere visninger hadde gitt et bud på kr 5 200 000. Klageren forklarte at dette var uinteressant, men innklagede skal ha ment at klageren burde komme med et motbud. Klageren svarte at et eventuelt motbud måtte være på minimum takst, men det skal innklagede ha ment ikke hadde noen hensikt.

 

Klageren ba videre om en korrekt budjournal, noe som ikke er mottatt. Det kom inn et bud fra interessenten som ikke er protokollført. Klageren noterte ikke datoene selv, men mener at budet på kr 5 400 000 kom den 19. desember 2012 og at budet på kr 5 500 000 kom nærmere julaften.

 

Da budet på kr 5 400 000 kom inn like før jul, ble klageren irritert. Det var uaktuelt å akseptere, noe klageren hadde gjort klart tidligere. Likevel ble hun sterkt oppfordret til å gi motbud eller vurdere aksept. Klageren følte det var lite smart å bruke tid på budgiveren, som tydelig ville prøve å utnytte at han var alene på markedet.

 

Det kom et nytt bud fra interessenten like før jul på kr 5 500 000 med finansieringsforbehold. Selger skulle gi en selgerkreditt med 2. prioritet i boligen på kr 500 000,- til 5 % rente til 31. desember 2013. Megler 1 frarådet klageren å gå inn på en slik avtale.

 

Megleren ringte klageren på kvelden 4. juledag og sa at budgiveren ønsket å se på huset en gang til før det ble langt inn nytt bud uten finansieringsforbehold. Klageren syntes at dette var en ekstra belastning i julen, men måtte akseptere det siden prosessen var i gang.

 

På nyttårsaften 2012 kom det inn et nytt bud på kr 5 500 000 uten finansieringsforbehold. Megleren mente bestemt at klageren burde akseptere dette, og sa det var stor sannsynlighet for at hun ikke ville få en høyere pris senere. Klageren følte at dette var et utidig press i nyttårshelgen og ønsket å utsette salget. Senere på dagen kom et nytt bud fra budgiveren på samme størrelse med overtakelse 1. mai. Megleren var ifølge klageren svært pågående i salgsprosessen, og klageren følte seg nærmest presset til å akseptere budet. Med overtakelse fire måneder senere ville klageren få god tid til å finne ny bolig.

 

To dager før overtakelsen, ringte innklagede og opplyste om at kjøperen hadde finansieringsproblemer. Megleren skal ha rådet klageren til å fortsette utflyttingen etter planen. I denne situasjonen, hvor problemene kom som et sjokk på klageren og det på grunn av sykdom hos ektemann ble veldig tungt, skal klageren ha vært ekstra avhengig av gode råd fra innklagede.

 

Kjøperen har betalt inn et forskudd på kr 550 000 som innklagede opplyste at ville bli benyttet til å dekke alle ekstra utgifter som klageren ble påført. Megler 1 hadde et møte med kjøperen og avtalte at han skulle få forlenget betalingsfrist til 16. mai. Vedkommende skal ha søkt om finansiering gjennom sin arbeidsgiver, og søknaden skulle behandles på et styremøte 14. mai.

 

Klageren ble 6. mai 2013 innkalt til et møte med innklagede hvor hun ble forelagt en ny oppdragsavtale.

 

Huset ble annonsert på FINN.no 8. mai og det ble benyttet samme materiale som første gang. Visning ble avholdt 13. mai, og etter en budrunde med tre interessenter ble bud stort
kr 5 850 000 aksepter 16. mai 2013. Innklagede kan etter klagerens mening neppe ha brukt mer enn 10-20 timer på hele salgsprosessen.

 

Klageren skrev til innklagede i etterkant, og sa at hun fant det urimelig at den første kjøperen ikke skulle dekke omkostningene ved dekningssalget og at meglerhonoraret var urimelig høyt. Det ble videre bedt om en timeliste og en dokumentasjon på hvilke avtaler innklagede foretak hadde inngått med den første kjøperen. Dette brevet er ikke blitt besvart.

 

Da ting etter hvert falt på plass, tok klageren kontakt med megler 1 for å diskutere salgsprosessen som hun var svært misfornøyd med. Det ble konkludert med at saken skulle klages inn til Reklamasjonsnemnda dersom innklagede ikke var villig til å redusere provisjonen. Megleren skulle komme tilbake til saken etter en nærmere vurdering. For å få avsluttet saken, sendte klageren et brev til innklagede med forslag om at provisjonen ved oppdragsavtale nr. 2 skulle setter til kr 30 000. Samme dag sendte klageren også et brev hvor det i henhold til eiendomsmeglingsloven § 7-2 ble bedt om en oversikt over tidsforbruket angitt for hver oppdragsavtale.

 

Klagerens forslag til forlik ble avvist. Klageren hevder at hun ikke har fått timespesifikasjon.

 

Nytt brev ble sendt innklagede hvor det ble stilt spørsmål timebruken for megler 1 tilknyttet oppdragsavtalen nr. 1. Det ble i et møte sagt at det var brukt minst 25 timer på den første kjøperen, men dette mener klageren skal være en situasjon innklagede selv satt seg i og at dette ikke skal belastes klageren. Hun mener det virker lite sannsynlig at innklagede skal ha sittet sammenhengende mer enn tre dager og snakket med den første kjøperen.

 

Klageren hevder at innklagede har handlet i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

 

Som begrunnelse vises til at innklagede hadde en mangelfull kontroll på kjøperens finansiering. Det er i punkt 3 i oppdragsavtalen av 13. august 2013 «kundeoppfølging» presisert at en av meglers sentrale arbeidsoppgaver er «kontroll av kjøpers finansiering». Innklagede har ikke foretatt en seriøs kredittvurdering. Videre mener klageren at innklagede fikk et signal om at finansieringen kunne bli ett problem da kjøperen la inn bud med forbehold om at «selger gir en selgerkreditt…». Selv om kjøperens familie er kjent som en velstående familie, mener klageren at en kredittvurdering ikke kan basere seg på dette.

 

Klageren tok det for gitt ved undertegning av kontrakten at innklagede hadde sjekket finansieringen. Det er tydeligvis ikke gjort. Budet av 23. desember 2012 på kr 5 500 000, ble ifølge budjournalen gitt med forbehold om selgerkreditt på kr 500 000 ut 2013. Dette burde være et signal om at finansiering kunne bli et problem.

 

Klageren anfører at hun fikk mangelfull informasjon og rådgivning i forbindelse med inngåelse av oppdragsavtalen nr. 2 den 6. mai 2013. Klageren hadde kjøpt en leilighet som var under innflytning, klagerens mann var syk og hun var alene med å håndtere alle problemene som hadde oppstått. Hun måtte ha tillit til at innklagede håndterte saken på beste måte for å ivareta hennes interesser.

 

Kjøperen hadde fått forlenget betalingsfristen til 16. mai 2013, og klageren ble innkalt til undertegning av ny oppdragsavtale den 6. mai 2013.

 

Klageren fikk opplyst at dekningssalget var for kjøperens regning. Klageren spurte hvorfor kjøperne ikke hadde undertegnet avtalen og fikk forelagt et brev om varsel om dekningssalg 2. mai 2012, som var undertegnet av kjøperen. Klageren reagerte på at provisjonssatsen nå var forhøyet fra 1 % til 1,8 %, men da svarte innklagede ifølge klageren at det var en normal sats som ville dekkes av kjøperens forskuddsbetaling. Timesats ble ikke tilbudt eller diskutert.

 

Kjøpekontraktens § 10, 2 regulerer mislighold og dekningssalg. Det går ikke frem at dersom det oppstår en gevinst ved salget, skal kostnadene trekkes fra gevinsten. Ved henvendelse til innklagede om hvem som skulle dekke klagerens ekstra utgifter til mellomfinansiering og løpende utgifter, fikk hun beskjed om at dette skulle dekkes av første kjøper.

 

Klagerne mener her at innklagede har brutt eiendomsmeglingsloven § 6-3, punkt 2 om god meglerskikk.

 

Klageren hevder at innklagede har begått flere grove og vesentlige pliktforsømmelser i prosessen, herunder

–          Manglende kredittvurdering

–          Manglende rådgivning og opplysninger ved inngåelse av ny oppdragsavtale

 

Innklagede har trukket klageren for oppdragsgebyr, oppgjørshonorar samt provisjon ved første oppdragsavtale, og oppdragsgebyr og provisjon ved andre avtale, totalt kr 189 515.

 

Dette fikk klageren opplyst skulle dekkes av kjøperen. Klageren mener også at det er urimelig, uetisk og umoralsk å ekstrafakturere kr 110 000 for maksimum 20 timers arbeid. Klagerne skjønner at dette kalles et resalg, men etter hennes oppfatning er det kun foretatt ett salg. Hun anfører at et salg ikke er gjennomført før selgeren har mottatt det avtalte vederlaget.

 

Klageren krever at vederlaget/provisjonen for salg under oppdragsavtale 2 bortfaller i sin helhet.

 

Innklagede anfører:

Innklagede avviser klagerens påstand om at det foreligger brudd på kravene til god meglerskikk, og mener at det uansett ikke er grunnlag for nedsettelse av meglerens vederlag.

 

Klageren opplyste i forkant av oppdragsinngåelsen at hun og ektefellen var i en vanskelig økonomisk situasjon, og hun forhørte seg om hva innklagede kunne strekke seg til hva gjaldt salget. Innklagede hadde solgt eiendommer for klagerens familie tidligere, og da han ønsket å strekke seg for å kunne hjelpe, aksepterte han en provisjonssats på kun 1, 0% + mva. Gjennomsnittlig sats for 2013 har vært 1,887 % inkl. mva. Klageren ønsket provisjon og ikke honorar etter medgått tid.

 

Det er ikke korrekt at klageren ble presset til å akseptere budet fra første kjøper.

 

Oppdragsavtale nr. 1 ble inngått 13. august 2013. Det ble gjort forsøk på salg frem til
1. november 2012, da klageren valgte å trekke eiendommen fra markedet. Første kjøper hadde da vært på visninger, men avventet situasjonen inntil eiendommen ble trukket. Han kom da med bud, som ble avslått. I bud nr. 2 den 19. desember, tok budgiveren forbehold om «selgerfinansiering», han skulle selge en eiendom og ønsket henstand med deler av betalingen for en kort periode. Innklagede frarådet dette budet.

 

Den 31. desember 2012 kom budgiveren med nytt bud kr 5 550 000 med avtalt overtakelse den 1. mai 2013 og uten finansieringsforbehold. Han hadde solgt eiendommen og tok også ut inntekter fra sitt selskap. Forskuddet ble innbetalt ved kontraktsinngåelse i henhold til avtale.

 

Det er ikke korrekt at klageren ble presset til å akseptere dette budet. Det er derimot riktig at innklagede anbefalte å akseptere budet, blant annet på grunn av liten interesse i markedet for boligen.

 

Innklagede har også tidligere solgt eiendommer til kjøperen ved flere anledninger, uten at det har vært noen problemer med oppgjøret. Kjøperen hadde betydelige inntekter i 2012, som skulle tilsi at han kunne finansiere kjøpet. Av ligningen for 2012 fremgår at han hadde en skattbar inntekt på over 16 millioner. Den omtalte eiendommen var solgt for kr 4,2 millioner. Basert på dette hadde innklagede ingen grunn til å tro at kjøperen ville ha noen problemer med finansieringen av kjøpet uten lånefinansiering, slik han har opplyst. Videre hadde selgeren betryggende sikkerhet i det innbetalte forskuddet på kr 550 000.

 

Få dager før overtakelsen opplyste kjøperen at han likevel ikke klarte å finansiere, noe som i etterkant er opplyst å skyldes at han hadde mottatt betydelige skattekrav.

 

Det ble i forståelse med kjøperen igangsatt dekningssalg allerede 21. mai 2013. Erfaringene fra første salg gjorde at innklagede tilbød seg å foreta dekningssalget for en provisjon på
1,8 % inkl. mva. Dette ligger under den gjennomsnittlige provisjonssatsen hos innklagede. To nye interessenter kom raskt på banen og det ble gjennomført budrunde og inngått ny kontrakt. Med kjøpesum kr 5 850 000 og overtakelse allerede 1. juni 2013, kom klageren godt ut av dekningssalget.

 

Innklagede anfører at det ikke foreligger noen pliktforsømmelse. Tvert i mot har innklagede strukket seg langt for å gjennomføre oppdraget på en rimelig måte for klageren. Prisavslag kan ikke være aktuelt i en situasjon hvor selgeren ikke bare er holdt skadesløs, men har hatt gevinst ved påfølgende dekningssalg. Det foreligger under enhver omstendighet ikke grunnlag for nedsettelse av innklagedes vederlag.

 

Det er på det rene at oppdragsavtalen omfattet kontroll av kjøperens finansiering. I dette tilfellet var det oppgitt at kjøpet skulle gjennomføres uten lånefinansiering. Ligningen til kjøperen viser at han hadde betydelige inntekter i 2012. Han betalte forskuddet i henhold til avtalen, og innklagede var kjent med at han hadde solgt eiendom til ca. kr 4 200 000 forut for kontraktssigneringen. Innklagede hadde således ingen grunn til å tro at finansieringen ikke var på plass. Innklagede hadde ikke mulighet for å avdekke påfølgende krav fra skattemyndighetene.

 

Det er full avtalefrihet når det gjelder fastsettelse av provisjonssatsen.

 

Når det gjelder påstanden om mangelfull rådgivning, er det vanskelig å forstå at klageren skal ha hatt en forventning om at hun ved dekningssalget skulle beholde en eventuell gevinst ubeskåret, samtidig som første kjøper skulle betale innklagedes honorar.  Innklagede har korrekt opplyst at klageren ville få dekket sine utgifter ved dekningssalget, dette har skjedd. Klageren har både unngått tap og har også oppnådd gevinst ved dekningssalget.

 

Klageren gjør gjeldende at det bare foreligger ett salg, og det er urimelig at innklagede skal kunne kreve provisjon i henhold til oppdragsavtalen, da dekningssalget ble gjennomført så raskt. Det er på det rene at det er avtalt to salgsoppdrag. Det ligger i provisjonsavtalens natur at lønnsomheten vil svinge for meglerne fra oppdrag til oppdrag. At dekningssalget gikk fort, innebærer ikke at innklagede har vært verken uetisk, eller at klageren har krav på nedsettelse av vederlaget. Innklagede avviser å ha gitt mangelfull rådgivning eller for øvrig opptrådt i strid med god meglerskikk eller uetisk.

 

Dersom nemnda skulle komme til at det foreligger ansvarsgrunnlag, anføres at hvert oppdrag må vurderes for seg. En nedsettelse av vederlaget for oppdrag 2 kan ikke begrunnes med forhold rundt gjennomføringen av oppdrag 1. Et prisavslag forutsetter etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper at det foreligger et økonomisk tap. Det kan bare unntaksvis være aktuelt med prisavslag der det som her er på det rene at selgerne ikke er påført tap. Klageren har hatt gevinst. Subsidiært anføres at en skjønnsmessig vurdering basert på klagerens gevinst, det minimale skadepotensialet, og meglerens opptreden, må tilsi at en reduksjon skal være minimal.

 

Innklagede gjør gjeldende at det ikke foreligger brudd på god meglerskikk og at det ikke er grunnlag for nedsettelse av meglerens vederlag.

 

Klagernes ytterligere anførsler

Det er ikke korrekt at første kjøper ba om henstand med betalingen en kort periode. Budet ble gitt med forbehold om selgerkreditt ut 2013, dvs. over ett års utsettelse.

 

Når det gjelder kontroll av kjøperens finansiering, har det vært mye skrevet om hans tapsprosjekt, som han i 2012 måtte avhende med betydelig tap. Leiligheten han solgte for
kr 4 200 000 hadde fire utleggsforretninger på til sammen kr 936 792, samt et pantedokument på kr 2 000 000. Det innebærer at egenkapitalen i leiligheten på salgstidspunktet var
kr 1 263 000.

 

Klageren var ikke klar over at hun kunne valgt en løsning med timebetaling ved inngåelse av oppdrag nr. to. Da klagerne så at provisjonssatsen var høyere enn forrige gang, forsøke hun å protestere. Megleren sa at hun ikke skulle bry seg om det, da det uansett ikke var hun som skulle betale provisjonen.  Klageren ble aldri informert om at det var hun som ville bli belastet alle utgifter dersom huset skulle bli solgt til en høyere pris.

 

Salg en foregikk i julen. Klageren hadde bedt om at det ikke ble jobbet med huset, da det var sykdom i familien og de trengte ro. Hun hadde heller ingen tro på et godt salg i juletider. Hun var lei av budgiveren, som stadig kom med lave bud. Klageren sa derfor klart fra at hun kun ville bli kontaktet dersom det kom noen andre på banen som var villige til å tilby takst eller høyere. Hun hadde ingen problemer økonomiske med å bli boende lenger, og ønsket å vente til påsketider med å legge ut huset igjen. Telefoner kom hele julen og klageren måtte åpne for en visning i romjulen. Hun var sliten og aksepterte til slutt. Dersom hun hadde ventet til våren, som klageren ønsket, ville hele gevinsten tilfalt henne.

 

Klageren kan ikke se at innklagede hadde fått dårlig timebetalt for det første oppdraget når man ser på oppdragsgebyr, oppgjørshonorar og provisjon som til sammen var kr 79 765. Dette tilsvarer en timepris på kr 1 772 når samtalene med første kjøper etter at finansieringsproblemene oppsto holdes utenfor.

 

Klageren finner det provoserende at innklagede lot den første kjøperen regissere en prosess klageren i utgangspunkt hadde valgt å utsette til våren 2013. Han fikk legge inn tre bud uten at hans finansielle situasjon ble sjekket. Innklagede har hatt god til å foreta kredittsjekk.

 

Klagerne opprettholder påstandene i klagen.

 

Innklagedes ytterligere anførsler

Salget av første kjøpers «tapsprosjekt» i 2012 styrket kjøperens likviditet.

 

Klageren anfører at det var en stor belastning for henne og familien at bud ble videreformidlet i julen 2012. Innklagede har forståelse for dette, og at det var en merbelastning. Boligen var på markedet, og det var dermed innklagedes plikt å formidle budene.

 

Det fremgår klart på begge oppdragsavtalenes første side at klageren kunne valgt timesats for gjennomføring av salget.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder dekningssalg og misnøye med saksbehandlingen, herunder meglers rådgivning.

 

Reklamasjonsnemnda vil innledningsvis påpeke at partenes anførsler var omfattende og i saksfremstillingen er anførslene gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumentene til gjennomgang.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken uttalte partene seg ulikt i forhold til hvorvidt innklagede muntlig har tilbudt en provisjon på 1 % inklusive eller eksklusive merverdiavgift.

 

Nemnda har forståelse for at klageren var i en vanskelig situasjon i tiden for salgene. Det er avtalefrihet når det gjelder størrelsen på meglerens vederlag. Klageren har ved sin underskrift på oppdragsavtalen godkjent innklagedes betingelser for oppdraget. Ved en behandling må nemnda basere seg på oppdragsavtalene som er underskrevet av begge parter.

 

Når det gjelder kontrollen av første kjøpers finansiering, kan nemnda ikke se at megler har dokumentert at usikkerheten rundt dette var meddelt klageren før aksept. Dette er kritikkverdig.

 

Når det gjelder dekningssalget, har nemnda kommet til at selve dekningssalget synes å være gjennomført på en forsvarlig måte. Et dekningssalg innebærer at avtalen med første kjøper er hevet, og at klageren skal ha erstatning fra første kjøper for det økonomiske tapet som hun måtte få. Dette gjelder for eksempel lavere pris, tapte renteinntekter, omkostninger til megler ved dekningssalget og eventuelle andre utgifter. Dersom dekningssalget ikke medfører noe tap for klageren i forhold til første salg, eller at hun tjener på det sammenlignet med første salg, vil det ikke lenger være noe krav mot kjøper nummer én. I dette tilfellet har klageren totalt sett kommet bedre ut økonomisk enn om første salg hadde blitt gjennomført.

 

Nemnda nevner i denne forbindelse at det normalt ved dekningssalg vil påløpe nye omkostninger til megler, som oppdragsgiver (selger) er ansvarlig for. Dette følger også av den nye oppdragsavtalen som inngås. Reklamasjonsnemnda bemerker for øvrig at ingen av de fremlagte oppdragsavtaler oppfyller kravene i eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 6, hvor meglers vederlag og utlegg skal summeres.

 

Det forhold at innklagede økte provisjonssatsen noe ved dekningssalget, er et avtaleforhold mellom partene, og oppdragsavtalen er underskrevet av begge parter.

 

Nemnda har merket seg klagerens ønske om at oppdraget ble stilt i bero frem til våren 2013 blant annet på grunn av sykdom i familien. Da megleren i denne tiden fikk et bud måtte dette formidles til klageren, selv om det skjedde i denne perioden.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.