Saksframstilling

Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin tomt. Oppdrag ble gitt 17. august 2004 for seks måneder. Oppdraget ble sagt opp av klageren muntlig den 18. januar 2005 og bekreftet skriftlig 22. januar. Klageren er misfornøyd med saksbehandlingen og vil ikke betale påløpte utlegg for oppdraget.

Klageren anfører:

Avtale med innklagede ble underskrevet 17. august 2004. Inntrykket av innklagede som seriøs, samt taksten på 3 millioner var utslagsgivende for valget av foretak.

Etter at avtalen var underskrevet, rekvirerte innklagede takstmann for taksering av tomten, uten å konferere med klageren. Innklagede sa dette var fordi prisvurderingen muligens var litt for høy, men at utgiftene for takseringen ikke skulle belastes klageren. Taksten ble på 2.4 mill, og klager synes dette var et stort sprik fra meglers vurdering. Tomten ble avertert til 2.5 mill.

Bildene som innklagede hadde tatt, var så amatørmessige at klageren oversendte egne bilder.

I følge innklagede var det flere som var interesserte, men ingen som la inn bud. På grunn av manglende bud ble prisantydningen satt ned til 2.3 mill. Igjen meldte flere seg, i følge innklagede, men ingen la inn bud.

Kort etter at tomten ble lagt ut for salg vedtok kommunen ny reguleringsplan for området. En tidligere vei ble nedgradert til turvei, og flyttet lengre vest, delvis over klagers tomt. I samtale med klageren opplyste innklagede uoppfordret, om at turveien gikk relativt langt nede på tomten. Dette var klageren uenig i, da

dette ikke var i samsvar med den informasjonen hun hadde fått fra kommunen. Innklagede mente klageren tok feil. En venn av klageren målte derfor opp tomten, og kom til at innklagedes vurdering var feil og at klagerens vurdering var riktig. Dette ble bekreftet i møte med saksbehandleren i kommunen.

Etter dette følte klageren ingen tillit til innklagedes profesjonalitet, og hun besluttet å trekke salget. Før klager rakk å trekke oppdraget, kom det inn et bud på 2 mill. Klageren følte det ikke var riktig å gå videre med salget, da hun ikke hadde tillit til innklagede.

Innklagedes feilvurdering kunne være årsaken til manglende bud, og det var umulig å vurdere om budet som kom gjenspeilet den reelle verdien på tomten.

Oppdraget ble trukket 18. januar, og klageren opplyste om at hun ikke var villig til å betale kostnader knyttet til oppdraget da hun ikke anså oppdraget utført i samsvar med det en kan forvente av et anerkjent meglerforetak. Det kom ingen tilbakemelding på dette. Den 11. februar mottok klageren faktura for annonser, takst, reguleringskart og fakturagebyr. Klageren sendte da brev til innklagedes hovedkontor hvor hun uttrykte undring over å motta faktura på annonser som var helt verdiløse ut i fra hvordan innklagede hadde utført oppdraget. Innklagede svarte at de hele tiden hadde forholdt seg til gjeldende reguleringskart og klagerens godkjenning av prospekt.

Klageren henvendte seg igjen til innklagede hvor hun understreket at ankepunktet var de muntlige feilopplysningene innklagede flere ganger hadde gitt henne uoppfordret. Hun har ikke hatt mulighet for å kontrollere om disse opplysningene har vært gitt videre til interessenter, selv om innklagede hevder det motsatte. Dessuten var det fakturert for taksering av tomen, som innklagede tidligere hadde opplyst ikke skulle belastes klageren, og som ikke var avtalt ved kontraktinngåelse.

Klageren har hatt interesse av å føle priser på tomter i området siden 1999, og det ser for henne ut til at tomter selges for høyere pris enn hun fikk fra innklagede.

Klageren er villig til å betale for reguleringskart, men finner det høyst urimelig å skulle betale for annonsering og takst ut i fra hvor misfornøyd hun er med meglers utførelse av oppdraget.

Innklagede anfører:

Klageren inngikk oppdrag med innklagede 17. august 2004 og sa opp oppdraget 18. januar 2005. Klageren nekter å betale utlegg til annonsering da hun mener innklagede har gitt potensielle interessenter feil informasjon om en innregulert gangsti på eiendommen.

I følge oppdragsavtalen er klageren forpliktet til å betale for utleggene innklagede har fakturert henne. Dette inkluderer annonsering, jfr. avtalens pkt. 5, og det er på det rene at klageren har akseptert annonsering.

At innklagede har gitt feil informasjon om gangstien avvises. Innklagede har kun gitt informasjon i overensstemmelse med reguleringen og klagerens opplysninger.

Det har i følge innklagede vært flere interessenter til tomten, og disse har lest salgsoppgaven og flere har, etter oppfordring fra innklagede, vært i kontakt med kommunen.

Uansett er ikke innklagedes håndtering av gangsti grunnen til at tomten ikke ble solgt. De fleste som har vært i kontakt med innklagede har vært mer eller mindre profesjonelle utbyggere. Den potensielle kjøpergruppen har derfor vært på det rene med hva det vil si å kjøpe en ubebygd tomt. I følge tilbakemeldingene innklagede fikk på hvorfor interessenter ikke ønsket å legge inn bud var ikke gangstien problemet. Det flere sa var at det ville bli dyrt å bygge på tomten.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Saken gjelder krav om bortfall av eiendomsmeglers krav på dekning av utgifter som følge av misnøye med saksbehandlingen.

Reklamasjonsnemnda baserer seg bare på hva som kan dokumenteres skriftlig. Hvor det er påstand mot påstand som i denne saken, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens saksfremstilling større vekt enn den andres. Dette gjelder både påstanden om feilaktig prisantydning i forbindelse med at oppdraget ble gitt, de feilaktige opplysninger om veien, samt annonseringen.

Klageren er belastet for takst, men det synes strøket ut i oppdragsskjemaet at klageren skal betale denne. Klageren skal således ikke belastes for taksten.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Klageren skal ikke belastes for utgifter til takst.

Oslo, den 29. august/7. september 2005