Saksframstilling

Klageren hadde sin eiendom til salgs gjennom innklagede som eiendomsmegler. Klageren er misfornøyd med innklagedes opptreden under budgivningen.

Klageren anfører:

Klageren hadde visning torsdag den 21. april 2005 og lørdag den 23. april 2005. Det var bare ett par som kom på visningene, og de ville gi beskjed mandag 25. Mandag la interessentene inn et bud på kr 950.000. Klageren spurte innklagede om det var andre interessenter, eventuelt noen som ikke hadde vært på visning, men som hadde vist interesse. Til dette skal innklagede ifølge klageren ha svart nei. Klageren sa at han ikke var villig til å gå under prisantydningen på kr 975.000. Innklagede kontaktet budgiverne og de var villige til å gå opp til kr 975.000. Innklagede skal ha oppfordret klageren til å gå for det, da det ikke var andre interessenter. Klageren aksepterte budet.

Tirsdag kom en annen interessent il klageren og lurte på om hun kunne se på huset, da hun ikke hadde sett annonsen før på søndag. Det fikk hun anledning til, men klageren informerte om at huset var solgt. Klageren spurte om hun hadde kontaktet innklagede, og det hadde hun gjort på mandag og spurt om det var kommet inn noen bud. Innklagede skal ha svart nei og at han kunne sette henne på liste. Interessenten ville se huset før hun la inn bud og skal ha sagt at hun ville kontakte innklagede på onsdag etter at hun hadde vært hos klageren. Dette er opplysninger klageren ikke har fått av innklagede. Interessenten har antydet overfor klageren at hun ville vært med på budrunden så langt hun hadde kunnet, og hun skal ha antydet ca kr 1.025.000. Klageren anfører at dette er kr 50.000 i tap for ham, kanskje mer, da han ikke vet om det andre paret ville budt over.

Klageren hevder at dette er en tabbe fra innklagedes side, eller så har han holdt tilbake opplysningene med vilje for å få solgt eiendommen så fort som mulig. Klageren krever erstattet det beløpet han har tapt.

Klageren opplyser også at han ønsket å legge huset ut for salg for

kr 1.000.000, men innklagede ska ha ment at det var lurere å legge det ut litt billigere for eventuelt å få flere budgivere, noe klageren nå i ettertid stusser over.

Innklagede anfører:

Innklagede har ikke mottatt noen klage fra klageren. Saksbehandleren snakket med ham på telefon i forbindelse med oppgjøret for eiendommen 1. juli 2005 og alt virket i skjønneste orden og klageren virket ifølge saksbehandleren meget fornøyd. Innklagede mottok i undring en slik klage i ettertid, som i tillegg er innsendt i forkant av siste telefonsamtale.

Ved budaksept var det kun budgiveren som var aktuell interessent. Som klageren og den andre interessenten skriver, spurte innklagedes saksbehandler om hun ville bli notert for oppfølging, noe hun takket nei til. Det var med andre ord ingen andre å kontakte ved innkommet bud og klageren aksepterte budet. Den andre interessenten har aldri gitt beskjed til innklagede om at hun skulle se på huset eller at hun ville legge inn bud på eiendommen. Etter at hun hadde sett på huset etter at det var solgt, kontaktet klageren innklagede og fikk forklart at man ikke kan selge huset en gang til etter akseptert bud, noe han da var innforstått med.

Innklagede kan ikke være enig i at han har noe ansvar som følge av sin saksbehandling.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren er ikke informert om at han skulle klage direkte til innklagede. Klageren var i kontakt med Reklamasjonsnemnda før han skrev under kjøpekontrakten og fikk der beskjed om at han måtte skrive under og at klage kunne behandles i ettertid.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Saken gjelder krav mot eiendomsmegler som følge av påståtte feil i forbindelse medbudgivning.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har begått noen feil i denne saken.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Ikke medhold.

Oslo, den 14. oktober 2005