Klage nr 2014006

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 28. april 2014. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

John Christian Vedal, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:

EiendomsMegler 1 Oslo AS avd Bøler

Bøler Senter

Postboks 38 Bøler

0620 OSLO

 

Saken gjelder:             Meglers utlegg/vederlag/honorar

 

 

Saksfremstilling:

 

Klagerne solgte en leilighet via innklagede, og mener innklagedes vederlag er for høyt i forhold til den inngåtte oppdragsavtalen. Klagerne hevder at vederlaget skulle vært på rundt
kr 55 000-60 000 og ikke kr 70 000 som innklagede krever.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

Klagerne tok kontakt med innklagede i forbindelse med ønske om å selge leiligheten for dødsboet etter klagernes far. Klagerne spurte innklagede om hvor mye det ville koste å få solgt leiligheten, hvorav innklagede skal ha svart ca. kr 70 000. Klagerne svarte umiddelbart at de synes prisen var for høy, da leiligheten var et oppussingsprosjekt som var helt tom og vasket. Innklagede svarte til dette at han skulle se på det og komme tilbake til klagerne med en pris.

 

Klagerne signerer til slutt på en oppdragsavtale hvor det ifølge klagerne står en del beløp som kun er et estimat, og ikke en kontrakt.

 

Ved oppgjøret kontaktet klagerne innklagede og spurte hvorfor det ikke er trukket fra
kr 10 000 som innklagede skal ha gitt klagerne i rabatt, samt kr 5000 som klagerne mener å

 

 

ha krav på for å være medlem i USBL. Ifølge klagerne skal innklagede ha svart at beløpene allerede var trukket i fra i henhold til kontrakten. Klagerne anfører at det ikke foreligger noen kontrakt, men kun et estimat, som til sammen er på kr 70 112.

 

Klagerne anfører også at det hadde blitt trukket husleie for september og oktober, og at dette beløpet skulle tilbakebetales til klagerne. Ifølge klagerne har innklagede sagt seg enig i dette, og at de skulle tilbakebetale dersom det var kommet inn for mye. Klagerne har ikke hørt noe mer fra innklagede om dette i etterkant.

 

Klagerne anfører at siden de kun signerte på et estimat, og ikke en kontrakt, så er prisen på
kr 70 112 alt for høy. Blant annet har innklagede satt klargjøring og befaring til 21 timer, hvor klagerne mener det ble brukt rundt 4 timer. I tillegg har innklagede ført opp 14 timer for budrunde og kontraktsmøte, noe klagerne mener er mye da budrunden startet 10:13 og avsluttet 11:39. Kontraktsmøte varte i en time. Totalt er dette ca. fire timers bruk, og ikke 14 timer som oppført av innklagede.

 

Avslutningsvis ønsker klagerne å presisere at innklagede uttalte i startfasen at prisen kom til å bli ca. kr 70 000. Siden dette beløpet ifølge innklagede inkluderte rabatter, burde den totale prisen vært på kr 85 000. Klagerne hevder at om tilfellet hadde vært en så høy pris, hadde de aldri valgt innklagede som megler.

 

Klagerne ønsker på bakgrunn av dette å få fastsatt hvorvidt innklagedes regning er i samsvar med inngått oppdragsavtale. Klagerne mener at et totalbeløp på rundt kr 55 000 – 60 000 er det som kan kreves.

 

Innklagede anfører:

Innklagede ønsker innledningsvis å påpeke at han kun hadde kontakt med én av klagerne i forkant av signering av oppdragsavtalen, og at innklagede her informerte om at prisen ville bli på ca. kr 70 000. Innklagede har etter dette kun hatt kontakt med én av de andre klagerne, og at denne klageren opptrådte med fullmakt for de andre klagerne. Denne klageren skal sammen med innklagede ha gått nøye igjennom oppdragsavtalen før den ble signert. Kontrakten er nå bindende for alle klagerne på grunn av fullmakten som ble gitt.

 

Innklagde anfører at det av oppdragsavtalen fremkommer en samlet beregning av vederlag og direkte utlegg på til sammen kr 68 594. I henhold til oppgjørsoppstillingen klagerne har mottatt, utgjør vederlag og utlegg totalt kr 67 441. Innklagede påpeker at belastet beløp for eierskifteforsikring på kr 3 546, som klagerne har medtatt i utregningen, er en kostnad som er gjort som en ekstra bestilling etter eget ønske fra klagerne.

 

Innklagede mener å ha gitt en svært god provisjon på 1.5 %, og mente at USBL rabatten på
kr 5 000 da var hensyntatt. Imidlertid påpeker innklagede at dette burde kommet tydeligere frem i oppdragsavtalen. Innklagede tilbyr derfor å gi klagerne en refusjon på kr 5 000.

 

For klagernes anførsler om timebruk, presiserer innklagede at et oppussingsobjekt krever like mye arbeid fra meglerens side som å selge en leilighet i bedre stand. Oppgjørsoppstillingen viser kun et forenklet timeforbruk som er medgått i oppdragsperioden. Innklagede påpeker at klagerne har valgt vederlag på provisjon og ikke timer, men at innklagede likevel plikter å vise til timer ført på saken.

 

For anførsler om for mye betalt husleie, anfører innklagede at felleskostnader skal betales av selgeren frem til og med overtakelse. Overtakelse var 15. oktober 2013. Innklagede viser til kjøpekontraktens punkt 5 og anfører at selgerens plikter etter denne er oppfylt. Innklagede viser videre til overtakelseserklæringen av 15. oktober 2013 hvor det er krysset av «ja» for at selger har betalt felleskostnader for inneværende måned, og at denne er avregnet mellom partene.

 

Innklagede presiserer avslutningsvis at USBL-rabatten på kr 5 000 tydeligere skulle ha kommet frem i oppdragsavtalen, og at dette beløpet «overfører vi i dag [19. mars 2014] til boets konto».

 

Videre kan innklagede ikke se å ha opptrådt kritikkverdig i saken, og mener det som er belastet er i tråd med den inngåtte oppdragsavtalen.

 

Klagernes ytterligere anførsler:

Klagerne vil til innklagedes vedlagte timeliste kommentere følgende:

 

Koordinering fotograf og takstmann, satt til en time, ble bestilt og betalt av klagerne.

 

Befaring, verdivurdering både 3. september 2013, og 8. september 2013 er satt til fire timer. Klagerne anfører at på fotograferingen 8. september 2013 var det de som var der, mens fotografen tok bilder.

 

For produksjon og distribusjon av salgsoppgaver, satt til to timer, spør klagerne om dette ikke skulle vært inkludert i «grunnpakke markedsføring».

 

Klagerne anfører at innklagedes henvisninger til inngått avtale er et skjema hvor det kommer frem at det kun er et estimat, og at de tar forbehold om ytterligere tidsforbruk. Klagerne anfører at slik innklagede tolker dette, er det bindende for klagerne men ikke for innklagede. På den måten at dersom innklagede hadde brukt mindre timer enn estimatet, ville estimatet vært grunnlaget for vederlaget. Men dersom innklagede hadde brukt mer tid enn estimatet, ville klagerne måtte betale ekstra for det.

 

Klagen tar imot tilbudet på kr 5 000, men anfører at de også bør få tilbakebetalt halvparten av tilretteleggingssummen på kr 9 900.

 

Innklagedes ytterligere anførsler:

Innklagede anfører at klagerne ser ut til å ha misforstått. Klagernes kommentarer knyttet til timelisten har ikke betydning, da det ifølge oppdragsavtalen er valgt vederlag på provisjon. Innklagede plikter kun overfor lovverket å vise timeføring på sak.

 

Innklagede anfører at timeregistrering på saken ikke på noen måte ville ha påvirket kostnadsbildet den en eller andre veien. Innklagede viser til oppdragsavtalens punkt 17 hvor det er krysset av for provisjon som vederlagsform.

 

Innklagede kan på bakgrunn av dette ikke se at det er noen grunn til å tilbakebetale halvparten av tilretteleggingsgebyret på kr 9 900.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder fastsettelse av meglers vederlag i henhold til inngått oppdragsavtale.

 

Det fremkommer av oppdragsavtalen punkt 17 at klagerne har valgt provisjon som vederlag.

 

Under oppdragsavtalens punkt 6 om vederlag fremgår det at megleren «plikter å utarbeide et tilbud som også baserer seg på timer». Videre under punkt 6.2 fremgår grunnlaget for beregning av provisjon. Sett i lys av punkt 17 er det derfor klart for nemnda at det er punkt 6.2 som er grunnlaget for beregning av vederlag, og at punkt 6.1 om timebasert vederlag ikke kommer til anvendelse.

 

I oppdragsavtalens punkt 8 fremgår det totale vederlaget. Dette inneholder direkte utlegg, nedfelt i punkt 7, og vederlag som provisjon etter punkt 6.2, basert på en salgssum på
kr 2 000 000. Etter punkt 6.2 er provisjonen av salgssummen satt til 1,50 %.

 

Av oppgjørsoppstillingen fremgår det at kontraktssummen er på kr 1 970 000. Dette utgjør et vederlag på kr 29 550. I tillegg til 1,50 % av salgssummen kommer vederlag for grunnpakke markedsføring til kr 8 450, tilrettelegging på kr 9 900, to stk. visninger på til sammen kr 3 750 og direkte utlegg på stor kr 16 494. Dette utgjør totalt et samlet vederlag på kr 68 144 og er således, slik nemnda ser det, det totale vederlaget innklagede kan kreve av klagerne i henhold til oppdragsavtalen.

 

Forutsatt at innklagede står ved sitt tilbud om tilbakeføring av kr 5 000, vil det totale beløpet klagerne i henhold til oppdragsavtalen må betale, være kr 63 144.

 

Nemnda ønsker å bemerke at det er uheldig om innklagedes timeføring ikke stemmer med faktisk timebruk. Imidlertid har det i denne saken ikke noen betydning for vederlagets størrelse.

 

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

 

Konklusjon:

 

Klagerne gis ikke medhold.