Klage nr:
81/05
Avgjort:
27.09.2005
Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandling
Foretakets navn:
Vestfold Næringsmegling AS, Trygg Boligmegling

Saksframstilling

Innklagede fikk 19. oktober 2004 i oppdrag å selge klagerens eiendom. Eiendommen ble ikke solgt i oppdragstiden. Klageren fikk etter endt oppdrag tilsendt faktura på startgebyr og utlegg, totalt kr 31.186.

Klageren anfører:

Ved oppdragets inngåelse var det enighet om prisantydning på kr 1.480.000. Eiendommen skulle annonseres på finn.no. På annonsen var prisen satt ned til kr 1.380.000. Klageren kontaktet innklagede angående dette, men innklagede skal ha ment at det var en urimelig pris og at det ikke ville trekke til seg interessenter. Det ble derfor fra innklagedes side bestemt en pris på kr 1.380.000. Innklagede skal ha vært svært positiv til prisen og mente at huset ville gå raskt siden det var så stor pågang. Klageren fikk store forventninger og innklagede skal ha antydet en pris på kr 1,7 mill. Innklagede skal også ha sagt at huset ville bli solgt uten avisannonsering.

Innklagede stilte opp på bare tre visninger i løpet av et halv år. Innklagede skal ha ment at visningene ville gi større utbytte. Han skal ha sagt at dersom eiendomsmegleren var til stede på visninger, ville dette skremme vekk interessenter.

Klageren har tilskrevet innklagede, som ikke er enig i hans fremstilling. Innklagede har sendt sitt krav til inkasso.

Fem måneder før oppdraget gikk ut, ble det enighet om en annonsepakke på åtte annonser. Ennå står det en annonse som ikke er brukt opp. Dette beviser ifølge klageren hvor dårlig jobb innklagede har gjort.

Innklagede var svært positiv til eiendommen i begynnelsen. Klageren forstår at innklagede ikke kunne stille noen garanti for at huset skulle bli solgt, han bare påpeker hvor negativ innklagede er til huset i dag. Innklagede nevner at det etter tre-fire ukers oppdragstid ble nevnt fra klagerens side en mulig lekkasje i tak, og at det også ble oppdaget dårlig lukt, samt skadedyr i kjelleren. Dette forringer inntrykket av boligen og husets verdi. Klageren påpeker at lekkasje allerede var opplyst i boligsalgsrapporten. Skadedyr var rotter som ikke gjorde noen skade, og bare kom opp av et sluk. Klageren kontaktet et skadedyrselskap som forebygger skadedyr i tre år. Dette var interessentene glade for, men innklagede ville ikke nevne dette. Innklagede nevnte også dårlig lukt. Det var en liten oversvømmelse i et hjørne av kjelleren. Det skulle komme noen og se på boligen den dagen, og det måtte derfor utsettes. Det var septiktanken som var full og måtte tømmes. Det ble ingen skade av dette og heller ingen lukt. Huset er i den stand det var den dagen klageren skrev under oppdragsavtalen, eller bedre. Klagerne pusset opp og malte flere rom. Innklagede ville ikke forandre bildene som var lagt ut på Internett. Det kan da ha blitt feil inntrykk for interessenter når de kom på visning og huset var annerledes.

Klageren håper han kan komme lenger gjennom Reklamasjonsnemnda, da det er snakk om store pengesummer som et eiendomsmeglerfirma skal tjene inn raskt. Klageren mener dette er klare brudd på hva en eiendomsmegler kan kreve.

Innklagede anfører:

Det er ikke korrekt at innklagede har antydet en mulig toppris på kr 1.700.000 på eiendommen. Dette er direkte usant og er en helt urimelig pris for denne eiendommen. Det ble imidlertid uttalt fra innklagedes side at et lignende hus i nærheten ble solgt til denne prisen, men at en tilstandsrapport ville være avgjørende for hvilken pris man kunne gå ut med. Det ble avtalt muntlig at sannsynligheten for å få ca kr 1.500.000 var til stede dersom tilstandsrapporten var tilfredsstillende. I en telefonsamtale med klageren, anbefalte innklagede å senke prisen med kr 100.000, etter å ha vurdert tilstanden på bygningen. Klageren var ifølge innklagede enig i dette, da han samtidig ble informert om sin frihet til å avslå eventuelle bud dersom han syntes de var for lave. Prisantydningenble etter dette ikke kommentert av klageren. Salgsoppgaven ble sendt klageren for korrektur uten videre bemerkninger.

Det er riktig at innklagede har uttalt at eiendommen kan selges uten annonsering, men at man i dette tilfellet la eiendommen ut på nettsteder som finn.no og tinde.no. Innklagede solgte en bolig samme område kort tid før uten avisannonsering, boligen gikk over prisantydning. Det er til enhver tid selgeren som tar avgjørelsen om han ønsker denne typen markedsføring, da dette er en betydelig kostnad i salgsprosessen. Det ble avtalt å starte salgsprosessen uten avisannonsering, kun ved nettoppføringer og deretter se an interessen. Dersom avisannonsering ble aktuelt ved en senere anledning ble det avtalt at innklagede skulle ta denne kostnaden som utlegg til eiendommen ble solgt/oppdrag utløp. Dette for å spare klageren denne kostnaden så tidlig i prosessen.

Når klageren nevner i sitt brev av han kun så «en haug med dyre annonser» er disse som beskrevet to alternativer i oppdragsskjemaet, der klageren per telefon 15. november valgte en pakke på totalt åtte annonser til innklagedes utlegg, at dette er fem måneder før kontrakten gikk ut er uvesentlig for saken. Det er riktig at en annonse sto igjen da klageren valgte å ikke fornye oppdraget. All annonsering ble hele veien gjort etter avtale og annonsen sto fremdeles ledig ved oppdragets slutt, noe klageren selvfølgelig fik muligheten til å benytte seg av dersom oppdraget fremdeles skulle være aktivt.

Klageren har klaget på faktura som helt og holdent er beregnet ut fra signert oppdragsskjema.

Alle visninger på eiendommen ble avtalt mellom selgeren og innklagede før her annonsering. Om innklagede skulle være på visningen eller ikke ble samtidig avgjort og aldri kommentert fra klageren. At innklagede har «blåst i nesa, og lo hånlig» er direkte usant, dette er ikke innklagedes måte å behandle oppdragsgivere på. Det ble naturligvis påpekt at fakturaen kun var i samsvar med det signerte oppdraget. Dersom klageren var villig til å la innklagede fortsatt jobbe med salget, var dette selvfølgelig etter innklagedes ønske. Klageren uttalte at han hadde bestemt seg for å beholde boligen til eget bruk.

Det har aldri vært noen klager eller diskusjon rundt salgsprosessen eller innklagedes innsats, fra klageren før han fikk sluttfaktura på innklagedes utlegg.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Saken gjelder krav mot eiendomsmegler som følge av misnøye med saksbehandlingen.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at klageren har dokumentert de forhold som kravet er basert på. Det er påstand mot påstand om hva som er sagt om prisforventning og prisantydning og Reklamasjonsnemnda kan da ikke tillegge den ene partens saksfremstilling større vekt enn den andres. Det samme gjelder i forhold til innklagedes manglende tilstedeværelse på visninger.

For Reklamasjonsnemnda blir spørsmålet derfor om innklagede i henhold til oppdragsskjemaet har krav på det fakturerte beløp. Alle utlegg som er angitt i oppdragsskjemaets punkt 5, og som innklagede kan dokumentere, må klageren betale.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede kan kritiseres for ikke å ha brukt hele annonsepakken, forutsatt at annonsering har skjedd etter avtale mellom klager og innklagede.

Reklamasjonsnemndas konklusjon

Ikke medhold.

Oslo, den 27. september 2005

sign. sign. sign.
Vegard Syvertsen Tore Bråthen Bård Bømark
Forbrukerrådets representant formann Norges Eiendomsmeglerforbunds representant