Klage nr 2014035
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 2. juni 2014. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
John Christian Vedal, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
EiendomsMegler 1 Oslo AS avd Asker
Bankveien 7
1383 Asker
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren inngikk en oppdragsavtale med innklagede og er misfornøyd med innklagedes innsats i forbindelse med oppdraget. Klageren krever økonomisk kompensasjon som følge at hun nå må gå til et annet eiendomsmeglingsforetak for å selge huset, og at dette medfører dobbelt kostnad for allerede gjennomført arbeid hos innklagede.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren inngikk en oppdragsavtale med innklagede den 25. november 2013.
Klageren anfører at hun før salgsoppgaven ble sendt i trykken, skulle lese igjennom og rette eventuelle feil. Klageren skal også ha reagert på at innklagede ønsket å markedsføre huset i Akershus og ikke i Buskerud hvor huset ligger. Klageren undret seg over dette, men aksepterte at innklagede hadde mer erfaring og ekspertise på område og valgte å stole på ham, men merket seg at det ikke kom noen på de to gjennomførte visningene.
Klageren anfører også at det var en del ting med huset hun ønsket at kjøpere skulle bli informert om i salgsoppgaven, hvor på innklagede skal ha svart at det ikke var heldig for klageren om det sto mye galt/feil i salgsoppgaven, og at innklagede skulle informere om forholdene på visning.
Klageren hevder også at hun synes prisantydning var satt for høyt, hvor innklagede ønsket å prøve ut pris tilsvarende takst først. Klageren skal også ha gitt uttrykk for ønske om å selge huset kjapt og mente derfor at de ikke burde ta slike «sjanser». Innklagede skal ha svart at det var gode muligheter for at huset kunne bli solgt før jul.
I telefonsamtale med innklagede er det flere forhold klageren reagerte på, blant annet innklagedes uttalelser om at visninger gjennomført i desember bare var «tullevisninger», da desember var en dum måned å legge ut hus for salg. I samme samtale skal innklagede ha sagt at det måtte flere visninger til, og at prisen burde settes ned. Klageren ble satt ut av innklagedes upassende kommentarer i telefonen, hvorpå hun et par dager senere sendte en epost til innklagede hvor hun gjorde rede for at innklagedes svar over telefon ikke bidro til å gi ham tillitt.
Klageren har i ettertid mottatt en epost fra sin advokat, hvor det fremgår at innklagede garanterer for salg. Klageren synes dette er uheldig av innklagede, da markedet er ustabilt.
Klageren har til slutt valgt å gå over til et annet eiendomsmeglingsforetak for videre salg av huset. Dette medfører dobbel kostnader for allerede gjennomført arbeid. Klageren krever økonomisk kompensasjon for de ekstra kostnadene. Klageren anfører at beløpet først er klart etter gjennomført salg.
Innklagede anfører:
Innklagede ønsker å påpeke at oppdragsavtalen ble inngått av klageren og hennes mann (heretter oppdragsgiver nr. 2). Paret er separert, og huset skulle selges.
Innklagede anfører at all relevant informasjon ble mottatt før innklagede laget et utkast til salgsoppgave og annonse for eiendommen. Utkastet ble godkjente av begge oppdragsgiverne.
Eiendommen ligger i grenseland mellom to kommuner, A og B, men har formelt postnummer i A kommune. Innklagede anfører at reelt postnummer må legges inn på FINN.no for å unngå manipulering av sted. Innklagede hevder imidlertid at det fremkommer klart av salgsoppgaven at eiendommen ligger i B kommune.
For klagerens anførsler om visningene holdt i desember, hevder innklagede at klageren selv insisterte å avholde visninger i denne måneden, selv etter at innklagede ga uttrykk for at visninger så tett opp til jul ikke nødvendigvis ville medføre salg, og at det ofte er nødvendig med nye visninger i januar.
Innklagede avviser å ha gitt en garanti for salgssummen til eiendommen, men ga overfor klagerens advokat sin mening om husets verdi.
Innklagede anfører at klageren selv skal ha inngitt bud på huset, men at dette ikke ble akseptert av oppdragsgiver nr. 2. Oppdragsgiver nr. 2 mente at huset ikke hadde vært prøvd lenge nok i markedet.
Innklagede anfører avslutningsvis at han har to oppdragsgivere å forholde seg til, og at det var en klar forutsetning for inngåelse av oppdragsavtalen at huset skulle bli solgt for markedspris. Innklagede hevder å ha forsøkt å ivareta begge oppdragsgiveres interesser, men er avhengig av at begge er enige om prosessen.
Innklagede påpeker også at oppdragsgiver nr. 2 har vært fornøyd, men fordi klageren hadde mistet tillitt til innklagede, ble oppdraget sagt opp den 31. januar 2014. Innklagede oversendte da faktura i henhold til oppdragsavtalen.
Innklagede anfører på bakgrunn av ovenstående å ikke ha opptrådt i strid med god meglerskikk og har heller ikke påført klageren noe tap som gir krav på erstatning eller nedsettelse av vederlag.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen.
Reklamasjonsnemnda vil innledningsvis påpeke at partenes anførslene er gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt i forhold til hva som har blitt sagt i telefonsamtaler. Dette reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen i nemnda, og som nemnda følgelig ikke kan ta stilling til.
Nemnda vil påpeke at saken er noe spesiell, da det kun er den ene av de to oppdragsgiverne som har valgt å klage saken inn for nemnda, og som har gitt uttrykk for misnøye med saksbehandlingen.
Dokumentasjonen som er vedlagt for nemnda, viser kun e-postkorrespondanse mellom klageren og innklagede, hvorpå klageren gir uttrykk for sin misnøye. Som følge av denne misnøyen, ble oppdraget oppsagt, og innklagede har fakturert oppdragsgiverne i henhold til oppdragsavtalen. Det er ikke omstridt at det fakturerte beløpet er feil eller at klageren ikke ønsker å betale dette.
Basert på den skriftlige dokumentasjonen som er vedlagt, kan ikke nemnda se at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk eller for øvrig ikke oppfylt sine plikter etter oppdragsavtalen. Det forhold at klageren har sagt opp avtalen med innklagede, er i seg selv ikke en grunn til å få dekket kostnader klageren i fremtiden vil få ved å bruke en ny eiendomsmegler.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.