Klage nr 2013117

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 3. juli 2014. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Knut Kopstad, oppnevnt av Advokatforeningen

Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:

Advokat Odd Arne Nilsen AS

Postboks 1160 Sentrum

6001 Ålesund

 

Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen, herunder tegning av eierskifteforsikring

 

 

Saksfremstilling:

 

Saken gjelder tegning av eierskifteforsikring. I saken er det to parter klageren har forholdt seg til, et firma som bisto i salgsprosessen uten å være megler, og en advokat som har forestått oppgjøret (innklagede). Det var firmaet som engasjerte innklagede.

 

Klageren ønsket å tegne eierskifteforsikring gjennom et spesifikt forsikringsselskap, Protector forsikring, noe firmaet hevder å ha videreformidlet til innklagede. Innklagede kunne ikke ordne dette, men skal ha fortalt klageren at det kunne tegnes forsikring via et annet forsikringsselskap, NCL/ Am Trust, og at denne forsikringen gikk ut på det samme med samme betingelser. Det viste seg ved oppgjøret at den forsikringen som ble inngått, kostet mer enn det dobbelte enn hos Protector. Klageren hevder at innklagede ikke opplyste om dette. Klageren krever kr 6 300 samt renter og omkostninger.

 

Innklagede er advokat.

 

Klageren anfører:

Klageren mottok bistand fra et firma i forbindelse med salget av sin leilighet. Dette firmaet ble valgt fordi det formidlet eierskifteforsikring fra Protector forsikring, noe som klageren satte som en betingelse. Avtale med dette firmaet ble inngått den 19. august 2012. Av denne avtalen fremkommer det at det foreligger rett til å tegne forsikring med oppgjørsadvokat i henhold til Protector sine forsikringsvilkår. Oppgjørsadvokaten var på det tidspunktet opplyst å være en annen advokat enn innklagede.

 

 

 

Egenerklæringsskjema med Protector forsikring ble fylt ut. Videre ble verdi- og lånetakst utført i samsvar med samme forsikringsselskap sine vilkår. Salgsoppgaven som ble utarbeidet, inneholdt egenerklæringsskjemaet og takstdokumenter. Dette ble også benyttet under alle visninger og salgannonse på internett.

 

I november 2012 ble et bud akseptert, og dette ble oversendt til firmaet som bistod i prosessen. Firmaet skulle så oversende alle papirer til innklagede som fra det tidspunktet skulle overta prosessen.

 

Det ble mottatt en e-post fra innklagede med informasjon om den videre prosessen. Vedrørende eierskifteforsikring ble det uttalt følgende: «forsikringsselskapet [krever] at det foreligger Boligsalgsrapport fra takstmann (ikke vanlig takst) som er laget før man selger. Det er ufravikelig fra selskapet, så dessverre kan dere ikke tegne det».

 

Klageren skal da ha reagert spontant på dette avsnittet ettersom deres takst var utarbeidet i henhold til Protector forsikring sine vilkår. Den utarbeidede taksten var dessuten benyttet i alle salgsdokumenter, og klageren mente at de var bundet av dette overfor kjøper. Etter at klageren kontaktet firmaet de inngikk kontrakt med vedrørende bistand, tok disse deretter kontakt med innklagede. Det viste seg at innklagede tilbød eierskifteforsikring gjennom et annet forsikringsselskap. Det skulle likevel ordne seg slik at klagerens foretrukne forsikringsselskap kunne benyttes.

 

Under en telefonsamtale med innklagede ble det forklart at det likevel ikke var mulig å benytte seg av Protector sin forsikring, slik at klageren i realiteten fikk to valg; enten å stå uten eierskifteforsikring eller å akseptere å benytte seg av et annet forsikringsselskap. Advokaten stilte seg uforstående til hvorfor klageren ikke ville bytte over til det nye forsikringsselskapet da forsikringen ble hevdet å gå ut på det samme og med samme betingelser. Det innebar ikke noen vesentlige forskjeller, bortsett fra at klageren måtte fylle ut egenerklæringsskjemaet på nytt. Klageren godtok endring til nytt forsikringsselskap da hun følte hun ikke hadde noe valg.

 

Kjøpekontrakt ble deretter utarbeidet, og eiendommen ble overtatt av kjøperen den 10. april 2013. I forbindelse med det økonomiske oppgjøret ble klageren deretter opplyst at det var trukket kr 12 000 til eierskifteforsikring.

 

Klageren reagerte umiddelbart ettersom eierskifteforsikring via Protector forsikring ville ha kostet klageren kr 5 700 for samme salgssum. Protector forsikring tar 1,8% av kjøpesummen, mens NCL/ Am Trust forsikring tok 4%. Klageren mener at dette er en vesentlig endring av prisbetingelser og vilkår som det burde blitt opplyst om. Klageren hevder at dersom hun hadde visst dette, så ville hun ikke ha skiftet til NCL/ Am Trust forsikring uten å på ny ta kontakt med firmaet oppdraget ble inngått med.

 

Etter dette har det vært noe korrespondanse mellom partene. Innklagede har i e-post til firmaet uttalt at de ikke ville dekke klagerens tap. De skriver videre at de hele tiden har opplyst at de tilbyr forsikring via NCL/ Am Trust. I den grad klageren har avtalt noe annet med firmaet er ikke innklagede ansvarlig for dette. Det var videre sendt over prisliste til firmaet, og det ble forutsatt at de orienterte sine kunder om dette.

 

Sammenfatningsvis har firmaet det ble inngått kontrakt med nektet ansvar og har som begrunnelse for dette blant annet påpekt:

• De selger ikke og har ikke anledning til å selge eierskifteforsikring.
• Ved oversendelse av oppgjørsoppdraget ble det opplyst om at klageren ønsket å tegne eierskifteforsikring gjennom Protector forsikring.
• Firmaet ønsker ikke å bli holdt ansvarlig for at innklagede har sagt at det ikke var en vesentlig forskjell mellom NCL/ Am Trust forsikring og Protector forsikring.

 

Klageren opplyser at det heller ikke er inngått en skriftlig avtale med innklagede og mener at han på bakgrunn av dette ikke har opptrådt slik han burde.

 

Basert på det ovennevnte krever klageren en erstatning tilsvarende det tap hun er påført; kr 6 300 + renter og omkostninger.

 

Innklagede anfører:

Innklagede har vist til at han bare har forestått oppgjøret, og at han således ikke har hatt noe med bolighandelen forut for dette. Han mottok en forespørsel om han kunne bistå med oppgjør, noe som ble akseptert, og oppdragsbekreftelse ble deretter sendt den 21. november 2012.

 

Det er videre bekreftet at innklagede opplyste at hun ønsket eierskifteforsikring fra Protector forsikring. Innklagede hevder at muligheten for dette ble undersøkt, men at man sammen med klager kom til at hun måtte benytte seg av NCL/ Am Trust forsikring. Videre er det anført at innklagede ville ha frasagt seg oppdraget dersom klageren fortsatt hadde krevd å få Protector forsikring, da dette hevdes å være noe innklagede ikke kan ordne.

 

Deretter opplyser innklagede at egenerklæring ble utfylt, oppgjør gjennomført og forsikringsbeløp fratrukket oppgjøret. Klageren skal da ha kommet tilbake og ment å ha et erstatningskrav fordi hun mente å kunne ha fått lavere pris på eierskifteforsikring et annet sted.

 

I etterkant av oppgjøret skal innklagede ha undersøkt saken og funnet ut at store meglerfirma med langt større omsetning enn innklagedes, får langt bedre priser på forsikring enn innklagede. Dersom klageren har fått bedre pris på forsikringen et annet sted tidligere, anføres det at årsaken til dette er at oppgjøret da har gått gjennom en ordinær megler. Innklagedes firma formidler få oppdrag og fast pris uten mellomlegg eller påslag på forsikringene.

 

Innklagede anfører at han ikke vil akseptere klagen. De har påtatt seg et oppdrag og gitt en pris på dette. Samtidig anføres det at klageren har fått kjøpt en eierskifteforsikring. At pris for eierskifteforsikring ikke er opplyst på forhånd, er noe innklagede kan ta kritikk for, men det er anført at dette ikke er ansvarsbetingende. En forutsetning for ansvar, er etter innklagedes mening at klageren på forhånd klargjorde hva hun ønsket å betale. For det annet er det anført at det heller ikke er ansvarsbetingende når prisen er å anse som «gjengs pris».

 

Avslutningsvis har innklagede vist til hva et annet meglerforetak skriver om eierskifteforsikring på sine nettsider. Det fremkommer fra den siterte teksten at prisen på eierskifteforsikring avhenger av type eiendom og oppnådd salgspris. Det er på nettsiden heller ikke oppgitt pris når avtalen inngås.

 

 

 

Klagerens ytterligere anførsler:

E-posten som klageren mottok av innklagede datert 21. november 2012 er vedlegg 6 i opprinnelig klagedokument. Her fulgte ikke med noen vedlegg fra advokaten, slik at klageren har hevdet at den bekreftelsen aldri er mottatt eller sett.

 

Det er videre vist til at innklagede først bekreftet å kunne tilby eierskifteforsikring fra Protector forsikring. Det skal ha vært i etterkant av den forannevnte e-post at innklagede pr. telefon opplyste om at han likevel ikke kunne tilby dette. Klageren hevder at innklagedes overtalelse og forsikring om at det ikke var vesentlige forskjeller i betingelsene, som var årsaken til at hun godtok bytte av forsikringsselskap. Videre er det anført at innklagede ikke opplyste at han måtte frasi seg oppdraget dersom klageren stod på sitt.

 

Klageren har videre vist til at innklagede forsikret om at de to forsikringene ikke hadde vesentlige forskjeller i betingelsene. Klageren har anført at pris er en vesentlig del av betingelsene. Klageren har videre vist til at Protector varierer prisen på forsikring fra 1,8-2,5 promille, mens NCL/ Am Trust forsikring ligger mellom 3,3-4 i promille. Videre forventet hun at innklagede skulle ha oversikt over hvilke promillesatser og betingelser begge selskaper benyttet for den type bolig hun solgte. Det er hevdet at klageren ville ha protestert umiddelbart og nektet bytte dersom innklagede hadde opplyst om det faktiske prisforskjellen.

Det var først når oppgjøret skulle gjennomføres etter overtagelse at klageren ble klar over at det benyttede eierskifteforsikringsselskapet hadde andre satser for borrettslag/andelsleiligheter.

Det hevdes at boligsalgsformidler ble valgt på bakgrunn av forsikringsselskap, og dette fremkommer også av e-postkorrespondansen mellom klageren og dette selskapet. Dette skal også innklagede ha vært klar over, etter hva boligformidleren påstår.

Klageren har videre hevdet at det også er fremsatt krav om å få differansen tilbakebetalt av boligformidlingsselskapet som var oppdragsgiver. De har avvist kravet og vist tilbake til innklagede, ettersom han bekreftet overfor selskapet det ble inngått kontrakt med, at han kunne tilby Protector forsikring til klageren. De har anført at innklagede er den som er ansvarlig for å oppgi betingelsene på eierskifteforsikringen han tilbyr.

Videre er det anført at meglerforetaket innklagede viste til faktisk opplyser om satsen som beregnes for eierskifteforsikring.

Det er hevdet at det er vanlig at megler oppgir i tilbudet hva prisen på eierskifteforsikringen ville være i kroner og øre, dersom boligen går til prisvurdering, samt minimumspriser dersom dette er høyre en promillesatsen

Etter klagerens mening har den som formidler eierskifteforsikringen en plikt til å oppgi betingelser, satser og minimumspriser når de tilbyr eierskifteforsikring på vegne av forsikringsagenten, uansett hvem de representerer.

Klageren opprettholder påstanden om at innklagede er ansvarlig for å dekke prisforskjellen.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder advokatens utlegg, herunder om innklagede har formidlet eierskifteforsikring i henhold til avtale.

 

Reklamasjonsnemnda behandler kun forholdet mellom klageren og innklagede advokat. Forholdet til boligformidlingsselskapet vil ikke bli vurdert.

 

Videre baserer nemnda sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt i forhold til hvorvidt bekreftelse på inngått oppdrag er sendt i den form innklagede har vist for nemnda. Videre er det uenighet om innklagede skal ha uttalt at oppdraget ville bli sagt opp dersom klageren hadde stått på sitt krav om å bruke Protector forsikring. Partene er enige om at det ikke ble opplyst om prisen for eierskifteforsikring før inngåelsen av oppdraget.

 

Nemnda finner at saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen i nemnda, og at saken derfor må avvises.

 

 

Konklusjon:

 

Klagen avvises.