Saksframstilling
Klager ble anbefalt av megler å seksjonere den tidligere tomannsboligen før salg. Klager hadde selv kjøpt boligen som en enebolig. I kostnadsoverslaget for salget fra megler var utgiftene til seksjoneringen inkludert. Kjøper krever selger (klager) for utlegg i forbindelse med utbedring av e-anlegg.
Klageren anfører:
Klager ble ikke forespeilet fra megler om at det skulle påløpe ytterligere kostnader i etterkant av salget. Det har hele tiden vært to strømmålere i huset. Klager har betalt for en av dem når hun har bodd der. Det eneste hun fikk beskjed om å sjekke fra megler var om det fysisk var to målere i huset. Klager har flere måneder etter salget fått krav fra kjøper om å betale for utbedringer av el-anlegget da E-verket krever tiltak for å skille ut 1 og 2 etg.
Klager mener å ha betalt innklagede for å få hjelp til å gjennomføre et salg uten problemer i etterkant. Megler burde ha visst om at når det skal seksjoneres så er det en del ting som skal sjekkes nøye, bl a vann og el-anlegg. Kravene fra myndighetene omkring dette er ukjent for klager og hun mener at det er en del av kompetansen hun har kjøpt hos innklagede. Megleren burde vite og orientere klager om slikt, slik at hun hadde hatt mulighet til å sjekke hva dette ville koste å utbedre på forhånd.
Klageren mener at innklagede har sviktet i sin undersøkelse- og informasjonsplikt overfor selger, og at det derfor er innklagede som bør gjøre opp med kjøper.
Innklagede anfører:
Slik innklagede forstår klager mener hun å anføre at det faktum at det ble gitt et råd fra megler om å seksjonere eiendommen skal kunne resultere i et erstatningsansvar (herunder ansvar for utgifter til utbedring av det elektriske anlegget som er påkrevd av elverket).
Om så skulle være tilfelle stilles det krav til at et slikt råd var av uaktsom karakter samt at klager er blitt påført et økonomisk tap.
Meglers råd om å seksjonere eiendommen ble gitt på bakgrunn av at man tradisjonelt oppnår høyest pris ved å kunne selge eiendommen som to rettssubjekt contra kun et. Så har også vist seg å være tilfelle for dette salget. Faktum er at klager, på bakgrunn av rådet, har oppnådd en samlet netto sum langt over det hun ville oppnådd dersom hun hadde solgt eiendommen som ett objekt. Dette gjelder også justert for kostnader til utbedring av det elektriske anlegget. Dersom megler hadde unnlatt å gi råd om seksjonering, ville klager etter alt å dømme oppnådd en langt lavere salgssum samlet sett, og av den grunn lidt et økonomisk tap.
Innklagede mener at rådet ikke har påført klageren et tap og i tillegg kan et slikt råd vanskelig ansees som uaktsomt. Innklagede viser til forarbeidene til eiendomsmeglerloven (lovutvalget) som poengterer at man ikke kan kreve at en megler skal kunne gi opplysninger av bygningsmessig teknisk art.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke
Saken gjelder krav mot eiendomsmegleren på bakgrunn av påstått svikt i meglers undersøkelses- og informasjonsplikt overfor selger.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har begått noen feil med hensyn til sin undersøkelses- og informasjonsplikt. Det kan ikke forventes at eiendomsmegleren skal være bygningskyndig, jf. NOU 1987:14 s. 65. Megleren har ikke ansvar for konsekvensene av seksjoneringen.
Reklamasjonsnemndas konklusjon
Ikke medhold.
Oslo, den 14. oktober 2005
| sign. | sign. | sign. |
| Vegard Syvertsen | Tore Bråthen | BårdBømark |
| Forbrukerrådets representant | formann | Norges Eiendomsmeglerforbunds representant |