Klage nr 2014071
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. oktober 2014. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Knut Kopstad, oppnevnt av Advokatforeningen
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DnB Eiendom AS Harstad
Saken gjelder: Meglers vederlag
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin hytte via innklagede og er i ettertid misfornøyd med måten innklagede håndterte oppdraget på. Klageren krever at innklagedes provisjon tilbakeføres.
Fagansvarlig hos innklagede er advokat.
Nemnda kom til at klageren ikke gis medhold.
Klageren anfører:
Klageren inngikk en oppdragsavtale med innklagede for salg av sin hytte den 14. februar 2014.
Klageren anfører at innklagede ikke gjennomførte oppdraget i henhold til avtalen og påpeker blant annet at innklagede ikke annonserte og gjennomførte visning. Klageren påpeker også at innklagede skal ha hatt det travelt med å få salget gjennomført, mens klageren påstår å ha gitt uttrykk for at han ønsket å bruke lengre tid på salget, da kontrakten var på seks måneder. Klageren mener også at avtalt minimumshonorar er mye høyere enn det innklagedes foretak reklamerer med på sine hjemmesider. Klageren mener at salgsprosessen førte til at ikke alle interesserte fikk anledning til å se på hytta, og at prosessen i seg selv ikke ble gjennomført på en profesjonell måte.
Klageren anfører også at det er uriktig at partene ble enige om en minstepris på kr 70 000.
Klageren krever på bakgrunn av ovenstående at minstehonoraret etter avtalen tilbakeføres til klageren.
Innklagede anfører:
Innklagede anfører at det ble inngått oppdragsavtale om fast pris. I tillegg til avtale om markedspakke og dekning av utlegg utgjorde avtalen på innklagedes vederlag kr 70 867.
For klagerens anførsler om at visninger ikke ble holdt, anfører innklagede at det raskt meldte seg interessenter til eiendommen. Noen av disse ba om en snarlig visning og ønsket at visningen ble lagt til en helg. Innklagede mottok et bud på prisantydning etter visningen som klageren godtok.
Innklagede påpeker at klageren selv sto helt fritt til å akseptere eller forkaste innkomne bud. Det er også ikke uvanlig at selgere ved salg oppnår interesse og bud før annonserte fellesvisninger, slik som i den denne saken. Innklagede påpeker også at det de fleste selgere ofte er fornøyd når salgsprosessen går fort.
Innklagede anfører at det ikke foreligger noe ved utførelsen av oppdraget som skulle tilsi at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.
For klagerens krav om tilbakeføring av meglerhonorar påpeker innklagede at det først og fremst er megleren som har risikoen ved inngåelse av en avtale om fast pris, da det vanligvis ofte tar lang tid å få solgt, og at megleren da ikke kan kreve mer vederlag for ekstra medført tid. I denne saken viste det seg å være motsatt, og dette førte til at arbeidet for innklagede ble noe mindre enn forventet, uten at dette endrer innklagedes krav etter avtalen. Innklagede presiserer at klageren hadde muligheten til å inngå en avtale om vederlag etter faktisk tidsbruk.
Innklagede anfører også at det forhold at klageren i etterkant av inngått avtale, har sett en annonse hvor minimumsprovisjonen er lavere enn hva som oppgis (i parentes) i oppdragsavtalen, naturligvis er beklagelig, men at dette ikke endrer innklagedes standpunkt. Innklagede påpeker også at det ikke er inngått en avtale om «minimumsprovisjon», selv om størrelsen i oppdragsavtalen er identisk. Innklagede har gjort en selvstendig vurdering av sitt tilbud, som klageren på sin side har akseptert.
På bakgrunn av ovenstående anfører innklagede at det ikke foreligger grunnlag for klagerens krav og at innklagede må frifinnes.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om tilbakebetaling av meglerhonorar på grunn av misnøye med gjennomføring av oppdraget.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt i forhold til hvorvidt innklagede kjente en budgiver eller ikke, og for øvrig hva klageren har gitt uttrykk for under salgsprosessen. Nemnda kan ikke ta stilling til disse anførslene.
Hvor mye en megler kan kreve i vederlag etter gjennomført oppdrag, skal fremgå av oppdragsavtalen mellom partene. I nærværende sak er det avtalt vederlag basert på provisjon. Dette fremgår av avtalen punkt 2 A hvor det er krysset av for «nei» på spørsmål om timetilbudet er akseptert. Ut fra sammenhengen er det dermed klart at klageren har akseptert provisjon. Dette er det heller ikke uenighet om mellom partene.
Det følger videre av punkt 2 B at provisjonen innklagede kan kreve er satt til kr 39 900. Dette utgjør en minimumsprovisjon som er fastsatt uavhengig av salgssummens størrelse. I tillegg er det avtalt diverse summer for visninger, utarbeidelse av salgsoppgave mv. Totalt sett fremgår det av oppdragsavtalen punkt 2 B at innklagede kan kreve kr 54 975 i provisjon.
Det fremgår videre at megleren har krav på vederlag for «markedsføring i henhold til egen avtale». Avtalen følger ikke med, men det fremgår følgende på oppdragsavtalens første side under punkt 2: «Om meglers vederlag er følgende avtalt: grunnpakke: 9.950,-».
Under punkt 3 fremgår hva innklagede kan kreve av direkte utlegg og at dette samlet utgjør kr 5 942.
Totalt sett utgjør innklagedes krav på vederlag etter oppdragsavtalen kr 70 867 inkludert markedspakke. Følgelig er det denne summen innklagede kan kreve klageren.
Klageren anfører at ingen visninger ble avholdt, og at dette skal trekkes fra vederlaget. Utregningen ovenfor er basert på én visning, og dersom ingen visninger ble avholdt vil det være riktig å belaste klageren for kr 1 875 mindre, som er oppgitt pris pr. visning.
Klagerens anførsel om å få tilbakebetalt meglers provisjon kan ikke føre frem. Det er ut fra partenes anførsler ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse etter eiendomsmeglingsloven § 7-7, og nemnda kan heller ikke se at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.Nemnda slutter seg for øvrig til innklagedes uttalelse om at det i utgangspunktet er innklagede som har risikoen for at et oppdrag medfører mer tid enn avtalt, når vederlaget baseres på provisjon. Innklagede kan derfor heller ikke kritiseres for å ha gjennomført oppdraget med mindre tidsbruk enn forventet. Selgeren velger selv hvorvidt han/hun ønsker å akseptere et bud, og megleren må forholde seg til selgerens valg.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.