Klage nr 2014109

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 17. november 2014. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                      PrivatMegleren Valdres

Qvale & Partners AS

 

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen

 

 

Saksfremstilling:

 

I forbindelse med salg av klagerens eiendom ville ikke panthaver slette pant i eiendommen. Klageren mener innklagede skulle innhentet opplysninger om dette før budet ble akseptert.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klageren gis medhold.

 

Klageren anfører:

Klagerens eiendom hadde en prisantydning på kr 1 350 000. Da det hadde gått en tid uten at noen ville kjøpe, foreslo innklagede å sette ned prisantydningen til kr 1 180 000. Det kom så et bud på kr 1 100 000 som innklagede og klageren var enige om å godta.

 

Klageren mottok en henvendelse fra innklagede om at klageren måtte ha en skriftlig bekreftelse fra banken sin om at de ville slette pant i eiendommen, som var belånt med

kr 1 400 614. Banken ville imidlertid ikke godta klageren som låntager på restgjelden som ville gjenstått etter salget. Klageren fikk et lånetilbud hvor banken krevde at klagerens samboer skulle stå som medskyldner i gjelden. Dette kunne verken klageren eller hans samboer godta, og banken kunne derfor ikke slette pantet.

 

Både klageren og kjøperen var villige til å trekke seg fra avtalen. Klageren mottok så en faktura fra innklagede for gjennomført salg.

 

Klageren mener innklagede skulle innhentet disse opplysningene før klageren aksepterte budet. Hadde det skjedd, ville ikke klageren blitt satt i økonomisk knipe enten ved at budgiver

stod på sin rett til å gjennomføre kjøpet, eller at innklagede anså eiendommen som solgt og sendte faktura for gjennomført salg.

 

Klageren krever fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og ønsker at innklagede skal fortsette sitt salgsoppdrag.

 

Innklagede anfører:

Innklagede slutter seg til store deler av klagerens fremstilling av sakens faktum, men presiserer følgende:

 

Banken bekreftet at det ville bli gitt pantefrafall ved eiendomsoverdragelsen, da eiendommen var overbeheftet. Banksjefen bekreftet overfor innklagede at de hadde gitt klageren tilbud om lån for å dekke restgjelden. Vilkårene for pantefrafallet, nemlig at klagerens samboer skulle stå som medlånstager for restgjelden, ble imidlertid ikke formidlet til innklagede.

 

Vilkåret ble ikke akseptert av klageren og hans samboer, og klageren avslo derved bankens tilbud om lån/pantefrafall. Dette ble først klart for innklagede etter at bindende avtale mellom klageren og kjøperen var inngått.

 

Klageren og kjøperen ble senere enige om ikke å gjennomføre handelen. Denne avtalen kom i stand uten innklagedes medvirkning.

 

Innklagede mener oppdraget er løst i tråd med kravet til god meglerskikk, og avviser at vilkårene for nedsettelse eller bortfall av meglers vederlag og dekning av utlegg er oppfylt, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen i forbindelse med salg av en overbeheftet eiendom.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang.

 

Av eiendomsmeglingsloven § 6-3 følger en plikt for oppdragstaker til å opptre i samsvar med god meglerskikk. I dette ligger både en omsorgs- og opplysningsplikt. Ved salg av en overbeheftet eiendom vil det være av betydning både for selger og kjøper at megleren avklarer med panthavere om de kan frafalle pant i eiendommen ved overføringen av nettoprovenyet, slik at eiendommen kan overdras heftelsesfri.

 

Det synes å være enighet mellom partene om at eiendommen var overbeheftet. Partene har imidlertid forklart seg ulikt om hvorvidt innklagede foretok en henvendelse til panthaveren før budet ble akseptert eller ikke.

 

I følge budjournalen ble budet på kr 1 100 000 akseptert onsdag 13. november 2013 kl. 10.54. Det fremgår av tilsendt dokumentasjon at den 13. november kl. 13.12 er sendt e-post fra innklagede til klageren med oppfordring om å ta kontakt med banken fordi boligen var overbeheftet. Videre fremgår det av innklagedes logg at hun 15. november var i kontakt med banken om hvorvidt banken ville slette pantet i huset, noe den ville gjøre hvis klageren aksepterte tilbud om nytt lån vedrørende restgjelden. Klageren ville imidlertid ikke godta bankens tilbud, og banken opplyste til innklagede 21. november at de ikke ville slette pantet.

 

Nemnda finner det ikke sannsynliggjort at innklagede var i kontakt med banken før budaksept for å sjekke restgjelden inkludert renter. Dette er klart i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

 

Nemnda mener på denne bakgrunn at innklagede har krav på å få dekket utgifter til kommunale opplysninger, tilretteleggingshonorar kr 9 900 og utgifter til pantattest/grunnbok kr 808, totalt kr 12 508. Resten av innklagedes krav i henhold til foreløpig oppgjørsoppstilling må frafalles.

 

 

Konklusjon:

 

PrivatMegleren Valdres, Qvale & Partners AS har opptrådt i strid med god meglerskikk. Megleren har ikke krav på å få dekket mer enn 12 508 kroner av sitt krav.