Klage nr 2014092
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 26. januar 2014. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Fana Sparebank Eiendom AS Sentrum
Saken gjelder: Feil/ manglende opplysninger
Saksfremstilling:
I forbindelse med kjøp av en eiendom hevder klageren at innklagede ga feilaktige opplysninger om bredbåndsutgifter og tilgang til vannrør og elektrisk opplegg for vaskemaskin. Klageren krever erstattet de utgiftene dette medfører for henne.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klageren ikke gis medhold.
Klageren anfører i hovedsak:
I taksten ble det opplyst at bredbånd var inkludert i husleien på kr 4 033. På visningen opplyste dessuten innklagede at det fantes vannrør og elektrisk opplegg på veggen bak toalettet med mulighet for å koble til vaskemaskin. Det eneste som måtte gjøres var å få en elektriker/rørlegger til å bore hull og få uttak på utsiden. Ingen av de ovennevnte opplysninger var korrekte. Klageren mener all informasjon og alle opplysninger av vesentlig betydning som ble gitt burde vært riktige.
Klageren krever på bakgrunn av dette erstattet de utgifter dette medfører, til sammen
kr 200 000. Disse utgiftene ville ikke klageren hatt dersom innklagede hadde kontrollert informasjonen og gitt korrekte opplysninger på visningen.
Innklagede anfører i hovedsak:
Bredbånd
Innklagede mener å ha gitt korrekt informasjon i salgsoppgaven. Det er riktig at taksten opplyser at bredbåndskostnadene faller inn under fellesutgiftene, men innklagede kan ikke være ansvarlig for slike feilopplysninger i taksten. Innklagede kan vanskelig sammenholde alle opplysninger i taksten med opplysninger innhentet fra annet hold.
Vann og elektrisitet
Innklagede er uenig i klagerens beskrivelse av de faktiske forhold. Innklagede gikk ikke lenger enn å påpeke faktiske forhold uten å konkretisere nærmere verken relatert til pris eller andre fagvurderinger. Innklagede har ikke opplyst annet enn det opplagte, samt referert til opplysninger fra selger. Innklagede har ikke beveget seg inn på vurderinger ut over dette.
Innklagede påstår seg således frifunnet for begge forhold. Klagen kan ikke føre frem.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om erstatning som følge av påstått feilaktige opplysninger om bredbåndsutgifter og tilgang til vannrør og elektrisk opplegg for vaskemaskin.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang. Nemnda behandler kun forholdet til innklagede og ikke forholdet til takstmannen.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I nærværende sak har partene forklart seg ulikt om hva som ble sagt på visningen vedrørende tilgangen til vannrør og elektrisk opplegg for vaskemaskin. Nemnda har ikke grunnlag for å ta stilling til de motstridende påstandene, og denne delen av saken må avvises.
Hva gjelder opplysningene om bredbåndsutgifter, følger det av eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd at oppdragstakeren før handel sluttes plikter å gi kjøperen en skriftlig oppgave med opplysninger som blant annet spesifiserer de faste løpende kostnadene. Dette vil til eksempel omfatte de månedlige fellesutgiftene. Oppdragstakeren må således sette opp en oversikt over hva de faste løpende kostnadene dekker.
Under «Fellesutgifter» i salgsoppgaven har innklagede spesifisert hva de månedlige fellesutgiftene omfatter. Det er ikke opplyst at bredbånd er inkludert. En megler er normalt ikke ansvarlig for eventuelle feil i taksten. I taksten er det oppgitt feil beløp vedrørende fellesutgifter, og at bredbånd er inkludert. Nemnda har vurdert om innklagede burde ha opplyst om disse uoverensstemmelsene mellom taksten og opplysningene gitt i salgsoppgaven. Etter en konkret vurdering er nemnda kommet til at innklagede ikke kan bebreides for dette, selv om det ideelt sett kunne vært opplyst om avviket. Innklagede kan dermed ikke ha noe økonomisk ansvar for dette i nærværende sak.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.