Klage nr 2014135

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 26. januar 2015. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                      Din Eiendom AS

 

 

Saken gjelder:               Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en leilighet via innklagede 8. mai 2014. I forbindelse med budrunden anfører klageren at innklagede har brutt bransjens forbrukerinformasjon om budgivning. Klageren krever en beklagelse fra innklagede, samt kompensasjon på kr 150 000.

 

Innklagede er representert ved advokat. I det følgende vil innklagede samt deres advokat bil omtalt som «innklagede».

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klageren delvis gis medhold. En del av klagen ble avvist.

 

Klageren anfører i hovedsak:

Klageren anfører at innklagede skal ha gått bak klagerens rygg ved å, til tross for klar beskjed fra klageren om at siste bud var gitt, ha ringt klagerens kone for å høre om ytterligere budforhøyelse var aktuelt.

 

Klageren anfører også at innklagede ikke har informert klageren tilstrekkelig, verken før eller under budrunden. Innklagede har ikke oversendt kopi av budjournalen uten ugrunnet opphold. Budjournalen var datert den 9. mai 2014, og ble først sendt klageren den 27. mai 2014.

 

Klageren hevder også at innklagede skal ha opptrådt svært pågående på telefon. Dette til tross for at klageren var den eneste interessent. Klageren mener dette har skapt et inntrykk av at klageren deltok i en budrunde, uten at det var tilfelle.

 

Klageren anfører at innklagede presset klageren til å inngi høyere bud enn klageren ville.

 

Klageren anfører også at innklagede har brutt eiendomsmeglingsloven § 5-3 nr. 5 ved at daglig leder hos innklagede er svigersønn til selgeren av leiligheten.

 

På bakgrunn av ovenstående ønsker klageren en beklagelse for innklagede opptreden i budrunden, samt kompensasjon tilsvarende forskjellen mellom bud nr. 2 og bud nr 3, kr 150 000.

 

Innklagede anfører i hovedsak:

Innklagede bestrider klagerens anførsler. Innklagede anfører at det ble gitt beskjed fra klageren om at dersom han var opptatt, kunne innklagede ta kontakt med hans ektefelle for å formidle beskjeder.

 

For anførsler om press under budrunden, anfører innklagede at klagerens første bud var på kr 5 000 000. Selgeren var ikke fornøyd med dette prisnivået og ba innklagede om å se på muligheter for å oppnå et høyere bud. Innklagede formidlet derfor til klageren at utsiktene for å få tilslag på boligen, ville øke ved et høyere bud. Klageren økte sitt bud til kr 5 250 000. Selgeren aksepterte ikke dette budet heller. Igjen ble det formidlet mulighet for tilslag ved et høyere bud. Klageren innga så et bud på kr 5 400 000. Budet ble akseptert av selgeren innen fristen.

 

Det er uriktig at innklagede har satt akseptfristen. Denne settes av budgiverne.

 

For anførsler om at innklagede har vært pågående på telefon, anfører innklagede at en megler nødvendigvis må avklare forhold knyttet til budet, før fristen går ut.

 

Innklagede har aldri forsøkt å skape et inntrykk av en fiktiv budrunde

 

For anførsler angående daglig leders slektsforhold til selgeren, påpeker innklagede at det er korrekt at daglig leder er svigersønn til selgeren av leiligheten. Et slikt slektsforhold omfattes imidlertid ikke av bestemmelsene om egenhandel i eiendomsmeglingsloven. Det vises også til opplysninger i salgsoppgaven, hvor det fremgår at det er en relasjon, og at man kan ta kontakt ved behov for ytterligere opplysninger.

 

Innklagede avviser at det foreligger omstendigheter ved utførelse av oppdraget som skulle tilsi en økonomisk kompensasjon. Det er heller ikke noe juridisk grunnlag for kravet og dets størrelse.

 

På bakgrunn av ovenstående anfører det at klageren ikke gis medhold i sitt krav.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder krav på erstatning som følge av påstått uaktsom gjennomføring av budrunde og påstått brudd på forbudet mot egenhandel.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang.

 

Reklamasjonsnemnda finner at anførsler angående budrunden «reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen», og at «sakens dokumenter ikke danner tilstrekkelig grunnlag for avgjørelse i nemnda», jf. Avtale om Reklamasjonsnemnd punkt 2 tredje ledd. Reklamasjonsnemnda har derfor kommet til at denne delen av klagen må avvises.

 

For anførsler knyttet til egenhandel etter eiendomsmeglingsloven § 5-3, er nemnda enig i innklagedes uttalelser om at svigerfamilie ikke omfattes av bestemmelsen. Det var for øvrig opplyst i salgsoppgaven at det var en relasjon. Klagen fører således ikke frem på dette punkt.

 

Innklagede sendte ikke budjournalen til klageren før 27. mai 2014, mens avtalen ble inngått 8. mai. Dette er i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-4 første ledd.

 

 

Konklusjon:

 

Din Eiendom AS har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren gis ikke medhold vedrørende egenhandelsspørsmålet. For øvrig avvises klagen.