Klage nr 2014147
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 16. februar 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Askøy
Saken gjelder: Feil/manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en bolig via innklagede, hvor det viste seg at trappen mellom boligens to etasjer var fjernet. Klageren kunne følgelig ikke benytte hele boligen selv. Han mener innklagede har unnlatt å gi tilstrekkelige opplysninger om dette, og krever derfor erstatning stor kr 150 000-200 000.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klageren ikke gis medhold.
Klageren anfører i hovedsak:
Av salgsprospektet fremgikk at boligen klageren kjøpte var innredet som to separate leiligheter, men at den ikke var godkjent som to bruksenheter. Videre var det opplyst at boligen hadde en utleieenhet i kjelleren, men at denne ikke var godkjent.
Klageren tolket dette som at det ville være en risiko for ham å leie ut boligen som to enheter. Det viste seg imidlertid at klageren ikke engang kunne bruke hele boligen selv da selgeren hadde fjernet trappen mellom de to etasjene. Dette ble ikke klageren informert om tross at innklagede visste at klageren måtte åpne opp til underetasjen og sette inn en trapp for å kunne bruke hele boligen selv.
Klageren mener dette er en vesentlig opplysning som han skulle blitt informert om. Innklagede kan ikke basere seg på at klageren finner ut dette selv basert på at det var opplyst at huset ikke var godkjent som to enheter. Klageren krever følgelig erstattet de kostnader han vil bli påført ved å åpne huset ned til underetasjen samt utgifter til ny trapp, til sammen
kr 150 000-200 000.
Innklagede anfører i hovedsak:
Det innklagede ifølge klageren unnlot å opplyse, var at klageren måtte reinstallere trappen mellom hovedetasjen og kjelleretasjen for at hele boligen skulle kunne gjenopprettes som enebolig.
Salgsoppgaven og taksten opplyste for klageren at han ikke lovlig kunne opprettholde oppdelingen av leiligheten i en hoveddel og en utleiedel. Videre var det opplyst at lovlig bruk forutsatte en enkel tilbakeføring. At en tilbakeføring innebar bygningsmessige arbeider, var noe klageren måtte forstå basert på salgsoppgaven sammenholdt med det han så på visning. En gjenåpning av den tidligere nedgangen til kjelleretasjen og reinstallering av trappen måtte dessuten etter forholdene kunne anses som et beskjedent bygningsmessig inngrep.
Når innklagede ga de nødvendige opplysningene om den ulovlige utleieenheten, måtte det være klagerens ansvar og risiko hva han gjorde med forholdet. Klageren hadde uansett en anledning og oppfordring til selv å undersøke hvordan han skulle gå frem.
Innklagede har således ivaretatt sin informasjonsplikt i tråd med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om erstatning som følge av påstått mangelfull informasjon om behov for å utføre bygningsmessige arbeider for å kunne bruke boligen som en enebolig.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang.
Av eiendomsmeglingsloven § 6-7 følger at megleren skal sørge for at kjøperen før handel sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få, og som kan få betydning for avtalen. Partene er i nærværende sak uenige om hvorvidt innklagede har gitt klageren tilstrekkelige opplysninger om nødvendigheten av å reinstallere en trapp for å kunne bruke hele boligen selv.
Innklagede opplyser i salgsoppgaven at boligen har to etasjer. Det forklares videre at boligen er innredet som to separate leiligheter, men at den ikke er godkjent som to bruksenheter da det ikke er søkt om slik godkjenning. Det gis for øvrig ingen informasjon om at det ikke er forbindelse mellom disse to etasjene. Innklagede skriver imidlertid at boligen forholdsvis enkelt kan tilbakeføres til én enhet.
Nemnda finner at dette er en uheldig formulering da kostnadene ved en tilbakeføring til godkjent stand ikke nødvendigvis vil være lave. Klageren var imidlertid kjent med at boligen fremsto som to separate leiligheter, og opplysningen ga derfor klageren en oppfordring til å undersøke nærmere hva det ville innebære å tilbakeføre boligen til én enhet. På visning kunne man i tillegg konstatere at nedgangen til kjelleretasjen fra hovedetasjen var stengt, og at trappen mellom etasjene var fjernet.
Innklagede har slik gitt klageren tilstrekkelige opplysninger, og erstatning kan følgelig ikke tilkjennes.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.