Klage nr 2015026
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 18. mai 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
PrivatMegleren Trondheim
Trondheim Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Feil/manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Den 12. februar 2015 deltok klageren i en budrunde i forbindelse med salg av en andelsleilighet, og klagerens bud stort kr 3 000 000 ble akseptert. Klageren fikk deretter en e-post med gratulasjon og invitasjon til kontraktsmøte. Den 16. februar 2015 ble imidlertid klageren gjort kjent med at en annen hadde benyttet seg av sin forkjøpsrett. Klageren mener at innklagede har gitt klageren feil informasjon om muligheten for at andre kunne tre inn i klagerens avtale basert på forkjøpsrett, og krever derfor erstattet sine leieutgifter, til sammen kr 36 000.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Den 12. februar 2015 innga klageren bud på en andelsleilighet. Selgeren aksepterte klagerens bud stort kr 3 000 000.
Etter budrunden spurte klageren innklagede om det var mulig at noen med forkjøpsrett kunne tre inn i klagerens bud. Innklagede forsikret imidlertid at fristen var ute, og klageren mottok bekreftelse på kjøpet pr. e-post. Det ble avtalt kontraktsmøte den 19. februar 2015.
Den 16. februar 2015 fikk imidlertid klageren en SMS av sin datter, som informerte om at noen hadde meldt fra om forkjøpsrett. Ved en henvendelse til innklagede ble dette bekreftet, og innklagede innrømmet å ha manglende kunnskap om salg av borettslagsleiligheter.
Klageren krever følgelig erstattet sine leieutgifter, til sammen kr 36 000.
Innklagede har i hovedsak anført:
Klageren ble, i salgsoppgaven og borettslagets vedtekter, opplyst om at medlemmer tilknyttet boligbyggelaget hadde forkjøpsrett.
Forkjøpsretten ble forhåndsprøvd, med frist for å melde interesse innen 11. februar 2015
- 12:00. Forretningsføreren varslet om at én person hadde meldt interesse, og at han hadde frist til å melde krav innen 19. februar 2015 kl. 12:00. Den 13. februar 2015 kl. 13:30 fikk innklagede beskjed fra forretningsføreren om at forkjøpsretten ville bli benyttet. Innklagede tok kontakt med klageren da de fikk høre at forkjøpsretten ville bli benyttet. De forsøkte å ringe gjentatte ganger, og la igjen beskjed på klagerens telefonsvarer. Det er imidlertid vanlig praksis å sende e-post med gratulasjon, og informasjon om kontraktsmøtet selv om forkjøpsretten ikke er avklart.
Innklagede har ikke bekreftet at forkjøpsretten ikke ville bli benyttet, kun at den var ferdigprøvd hos boligbyggelaget, og at det var én interessent som kunne kreve å kjøpe leiligheten med sin forkjøpsrett.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om erstatning som følge av påstått feilaktig informasjon om at andre ikke kunne tre inn i klagerens avtale basert på forkjøpsrett.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt om hvorvidt innklagede, etter budaksepten, sa at fristen for å melde krav på forkjøpsrett var utløpt eller ikke. Dette er imidlertid uten betydning for nemndas avgjørelse i denne saken.
Det fremgår av salgsoppgaven at borettslagets medlemmer og medlemmer av tilknyttet boligbyggelag hadde forkjøpsrett, og at dette ville bli avklart i etterkant av et eventuelt akseptert bud. Spørsmålet er imidlertid om innklagede, etter budaksepten, ga klageren tilstrekkelig informasjon om forkjøpsretten.
Nemnda har kommet til at selv om det fremgår av salgsoppgaven at det var forkjøpsrett, er det kritikkverdig at innklagede sendte ut et akseptbrev til kjøperen, uten å ta forbehold om at forkjøpsretten fortsatt kunne benyttes. Innklagede har imidlertid ikke overtrådt grensene for god meglerskikk i dette tilfellet, så lenge det var opplyst om forkjøpsretten i salgsoppgaven. Erstatningskravet kan heller ikke føre frem.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.